Av oversetter Kari Bolstad

En gang oversatte jeg en roman der heltinnen kjørte rundt på en gammel motorsykkel med sidevogn, en Puch 800. Den hadde firesylindret motor med bokserstøt. Sykkelen hadde dessuten særdeles myk differensialfjæring i presstålgaflene og innvendig ekspansjonskopling.

Etter at jeg omhyggelig hadde sjekket disse finessene og mer til med kyndige folk og følte meg på trygg grunn, lot jeg damen sette seg opp på motorsykkelen og dra ut i verden idet hun tråkket på gasspedalen.

Jeg visste ikke bedre, hvor dumt det enn høres. Saken er at kjøring av motorsykler ikke har noen tydelig plass i min erfaringsverden.

Vi har påpasselige anmeldere som sier fra om slikt. Derfor vet jeg nå at man får fart på en motorsykkel ved å vri på håndtakene, eller var det kanskje bare det ene?

Så lett er det å trå feil, på motorsykler eller i ukjent terreng. Selv om oversetteren skjerper alle sanser og har alarmanlegget i full beredskap, lurer det farer der vi minst venter det. Tryggest er vi egentlig når problemene er åpenbare og vi forstår at her må det drives research. I noen bøker blir undersøkelsene våre så omfattende at vi nesten burde hatt ansatte til å utføre dem. Lurer på om anmelderen med gasshåndtaket tenkte på alle de begrepene som takket være grundig research faktisk var kommet på plass i denne boka? Heltinnen var nemlig usedvanlig lærd, bevandret på de fleste fagområder, og brøt ut i lange utlegninger på annenhver side.

Men i dag skal jeg fortelle litt om en svensk krim fra avismiljø – med en sjargong som forfatteren ville skulle virke autentisk. Og derfor var den ikke nødvendigvis begripelig for svenske lesere heller. Les mer

Av oversetter Kari Bolstad

Oversettere må reise, enten de liker det eller ikke. Selv er jeg bare sånn passe reiseglad, trives godt hjemme i sofakroken med en bok og synes jeg får litt innblikk i vår mangslungne verden og menneskers fryd og besvær på den måten også. Men jeg innser det jo: Når man sitter med en tekst som skal oversettes, så er det en helt uovertruffen fordel å ha vært der handlingen utspiller seg: ha sett, hørt, smakt, luktet, gjort. Fornemmet og annammet, for å si det sånn. Det lar seg selvfølgelig ikke alltid gjøre, som regel må vi ty til tilgjengelige kilder: internett, bøker, folk som har vært der, eller rett og slett kople teksten til fantasien og prøve å se det for oss ved egen hjelp: steder, mennesker, situasjoner. Ikke alle går så grundig til verks som kollega Dag Heyerdahl Larsen da han oversatte seilskuteserien «Master and Commander». Han mønstret rett og slett på Christian Radich noen uker! Det kaller jeg skikkelig research. Les mer

Les mer

Av oversetter Bente Klinge

Da jeg ble spurt om jeg kunne ha tid til å oversette Amy Blooms Away, som den heter i original, ante jeg ikke hva som ventet meg. La oss se: 235 små sider, en rask titt på de første sidene, fin stil, jeg har jo tid til dette, ja da, jeg tar den, jeg! Og det er jeg fryktelig glad for, for så morsomt som jeg hadde det sammen med Amy Bloom, og så intenst beveget som jeg var, har jeg ikke hatt det eller vært på lenge!

Kort fortalt er dette en fortelling om Lillian Leyb som kommer til New York i 1924 som flyktning fra pogromene i Hviterussland. Man kunne kalle det en røverroman eller en pikaresk, i hvert fall er det en handlingsmettet historie. Lillians ektemann og foreldre ble massakrert, datteren hennes på fire år forsvant, men selv greide hun å berge seg, og hun er klar for å starte et nytt liv. Hun får jobb som syerske på et teater, og så er vi i gang med en forrykende fortelling så full av minneverdige personer at det er bare å kaste seg ut i det! Etter starten i New York får Lillian vite at datteren hennes sannsynligvis overlevde og ble tatt med til Sibir av et ektepar fra landsbyen, og Lillian legger ut på en reise tvers over USA og opp gjennom Alaska for å prøve å komme seg til Russland den veien.

Les mer

Av oversetter Kari Bolstad

Denne boka fikk omsider en omtale i Aftenposten, men anmelderen var mest opptatt av de historiske begivenhetene bak handlingen, se lenken under.

Så jeg legger bare inn to utdrag som karakteriserer hovedpersonene, den tyske båtbyggeren og den engelske offiseren. De er begge historiske personer som må forsvare sine lands koloniinteresser i Afrika under første verdenskrig. Høres det litt kjedelig ut? Feil. Denne boka er gull!

http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3481117.ece

”Mennene liker å arbeide for deg,” sa Mkenge.

”Det gleder meg å høre,” sa Rüter.

”De liker å arbeide for deg, selv om soldatene passer på dem med ladde geværer og vil skyte alle som prøver å flykte.”

Anton Rüter tidde.

”De liker å arbeide for deg, selv om de ble slept hit med vold, løgner og bestikkelser.”

”Jeg vet det,” mumlet Rüter.

”De liker å arbeide for deg, selv om forbrytere i falske uniformer satte hyttene deres i brann om natten, griset til brønn Les mer