Bokklubbenes oversetterpris til Tommy Watz

Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterfond (BOF) deler ut Oversetterprisen og Trofastprisen.

Oversetterprisen tildeles en oversetter for hans eller hennes samlede virke, en som i sitt arbeid har utmerket seg ved bredde og kvalitet. Prisen er på kr 50 000.

Trofast er BOFs hederspris til en person som over tid har gjort en særlig innsats for å fremme den oversatte skjønnlitteraturens stilling i det norske litterære kretsløp. Trofastprisen ble tildelt Fredrik Wandrup. Les mer

Oversettere på Norsk Litteraturfestival

Program for Oversettertimen i Søndre park, Lillehammer:
Onsdag 26.5. – Astrid Nordang: Om løsrivelsen fra hjemlandet hos Saša Stanišic’
Torsdag 27.5. – Magne Tørring: Om løsrivelsen av virkeligheten hos Haruki Murakami
Lørdag 29.5. – Kristin Kilsti: Om løsrivelsen fra historien hos Jáchym Topol
Søndag 30.5. – Kristina Solum: Om løsrivelsen fra røttene hos Roberto Bolaño
Les mer

Tålmodighet

Av oversetter Steinar Lone

Da jeg kom tilbake til Norge i 1979 etter et universitetsår i Romania, fikk jeg den bisarre ideen at jeg kanskje kunne få et forlag interessert i noe av den litteraturen jeg hadde lest. Éi bok som hadde gjort sterkt inntrykk, var Øksa av Mihail Sadoveanu, ei bondefortelling han skal ha skrevet i løpet av sytten dager, og som kom ut første gang i 1930. Da jeg leste den første gang, måtte jeg lese ut boka helt da jeg var litt over halvveis – og holdt på til klokka tre om morran.

Så på en liten reiseskrivemaskin oversatte jeg, med blåpapir slik at jeg fikk to gjennomskrifter, etter beste evne første og siste kapittel. Og siden boka er skrevet i et sterkt «ruralt» språk, måtte jeg slå opp mye. Heldigvis hadde jeg en firebinds litterær ordbok fra 50-tallet, der Øksa inngikk som leksikografisk grunnlag. Et av ordene jeg slo opp, hadde betydninga «spontekt» – og eksemplet under oppslagsordet var faktisk akkurat den setningen jeg var i ferd med å oversette… Les mer

Peters, Anne Lande

Tim Parks, The Observer, Sunday 25 April 2010: «It’s time to acknowledge translators – the underpaid and unsung heroes behind the global success of many writers.» Les mer

Gode kritikker, dårlig salg

Av oversetter Egil Rasmussen
Tegningen forestiller forfatteren Cees Nooteboom.

Et herlig tiltak, denne oversetterbloggen, jeg håper og tror den vil vokse seg stor og sterk.

Jeg skulle så gjerne ha bidratt til primærmålet og talt varmt for et forsømt produkt. Men Jeg har stort sett vært så heldig, i min lille oversetterproduksjon, å kunne forholde meg til forfattere hvis bøker blir gjenstand for seriøse anmeldelser – om enn kanskje ikke i alle tilfeller så mange som ønsket.

For meg er det altså ikke forlagene eller kritikerne det er noe i veien med, jo forresten, middelmådig kritikk finnes det mer enn nok av, det har det alltid gjort. Men hovedproblemet for en halvgammel desillusjonert intellektuell radikaler er at litteraturen, eller tiden, er sjuk og svak og dårlig bak, for å låne en vending av Torborg Nedreaas. Les mer

Forfatterfamilien Paasilinna

Av oversetter Ellen Holm Stenersen

Arto Paasilinna har skrevet bortimot femti bøker, mange av dem er solgt i store opplag. Han er en av Finlands mest leste forfattere, oversatt til over førti språk, og italienerne synes han bør få nobelprisen i litteratur. Det synes ikke finnene, han har ikke fått Finlandiaprisen engang.

Jeg har bare lest noen av dem, og oversetter nå min fjerde, om en broingeniør. Hvor tar han alle disse historiene fra? Jeg har begynt å snuse på familiebakgrunnen hans, og der er det mye å hente, noe han også har gjort.

Faren, Väinö Gullsten, nummer sju av tolv unger, ble uvenner med faren sin, flyttet fra Lappland, hvor han var født, til Petsamo og byttet navn til Paasilinna, som betyr Helleborg. Han var politimann og senere også en slags sakfører. Hadde flere runesangere i slekta. Selv var han dessuten en skrivende mann. Moren, Hilda-Maria kalt Maija, var født i Petsamo, men hennes mor var norsktalene og fra Finnmark, altså Norge, av skånsk innvandrerslekt, og faren hennes, Hanhi-Mikki, var bjørnejeger og «snåsamann». Det er henne Arto ligner mest på, av utseende iallfall. (Artos første bok handlet også om en bjørnejeger.) Les mer