Den velsignede valgfriheten, det forbaskede konsekvenseriet
Av oversetter Kari Bolstad
Bjørn Dæhlie lå på magen i teltåpningen og leste høyt for de andre ”gutta på tur”. ”Møtet skal begynne klokken sju,” leste han. Jeg skvatt, der jeg satt foran TV-skjermen. Dette skurret, og det var min skyld, for det var jeg som hadde oversatt krimboka han leste fra. Paradokset klokken sju illustrerer hvilke valgproblemer språkbrukere hele tiden står overfor. Men hvilket alternativ burde jeg ha valgt? Klokka sju? Klokken syv? Det beste hadde vært å forvise dette hersens klokkeslettet fra litteraturen!
Skvatt gjorde jeg også den gangen min første oversettelse kom tilbake fra språkvask. Hver eneste a-ending – som for øvrig forekom i svært begrenset omfang – var rettet, og sleiva var blitt til sleven og gryta til gryten. Jeg rettet hardnakket tilbake, dessverre med den følge at det et sted er blitt stående boka sin, en blunder som en påpasselig anmelder av revisortypen sørget for å gjøre oppmerksom på. Men jeg lærte da noe av det også. Les mer