Om å oversette og gi ut bøker på eget forlag

Av oversetter og forfatter Jon Vegard Lunde

Da sitter jeg her etter å ha sendt sjuende og siste bok i serien I morgen, da krigen kom til trykkeriet. Dermed er et stort prosjekt for meg som forlegger og et viktig lærestykke for meg som oversetter brakt til en foreløpig avslutning. Samtidig kommer filmen basert på den første boka på norske kinoer i april, altså en måned etter at den siste boka vil være i handelen.

Jeg var i Australia høsten 2002 for å delta i veteran-VM i orientering. I flyet på vei hjem grep jeg dagens aviser, og fant der to interessante artikler: En om den nylig avdøde spenningsforfatteren Patricia Carlon, og en om ungdomsforfatteren John Marsden, som ble presentert som Australias mest leste forfatter av ungdomsbøker. Vel hjemme fant jeg ut at det var utgitt én bok av Marsden, Så mye å si deg, som Merete Alfsen i sin tid fikk oversetterpris for, men ingen av Patricia Carlon. Les mer

Illustrerte eller barberte klassikere

Av oversetter Torstein Bugge Høverstad

Gjennom drøyt førti yrkesaktive år har jeg oversatt rundt to hundre større verk, de fleste med varige kvaliteter. Men noen peker seg likevel ut, for sin litterære og kulturelle verdi, for sin publikumsappell, eller for sin kombinasjon av disse to. Eksempler kan være Shakespeare-dramaer på det første, Harry Potter og Ringenes herre på det andre, og verk av Charles Dickens på det tredje. Dette er verk som på hver sin måte har satt sitt avtrykk på ettertiden. Fire hundre år gamle Shakespeare gjennom fortellinger, ofte bygd på kjent stoff, men unike i sin utformning som aldri opphører å fengsle oss, og sine språklige lykketreff som fortsatt preger de fleste europeiske språk. Rowlings brennferske Harry Potter, som fortjener karakteristikken unik for å ha trukket et helt internasjonalt ungdomskull inn i lesningens verden ved sin sammensmeltning av populære temaer og teknikker til ett sømløst hele gjennom et oppfinnsomt og fantasieggende språk. Og midt i tidsspennet mellom dem: Dickens, med nettopp den unike blandingen av samfunnsskildring, skikkelsesskapende evne og sterke menneskelige patos som gjorde ham til sin tids litterære megastjerne, og som klart inngår i den litterære grunnvoll Harry Potter bygger på. Les mer

Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 2010

Oversetterprisen er tildelt Tove Bakke for oversettelsen av Marie Desplechin: Aldri tilfreds (2009) og Like sint (2010). (Auroradagbøkene 1 og 2), Samlaget.
Juryens begrunnelse: Tenåringsjenta Aurora er fortsatt like sint, noe Tove Bakke formidler i en troverdig norsk oversettelse. Med fine språklige nyanser får Bakke fram både det såre og det humoristiske aspektet ved tekstene, og med kreativ snert avleveres replikkene til den aggressive dagbokskribenten. Skildringen av en fransk familie og et fremmed skolesystem tåler svært godt overgangen til norsk, når det gjøres på denne måten.

Les mer

Nei til grøtdrap på barnas lesesult!

Av oversetter Hedda Vormeland

«Fillern også», sa Vitello. «Du banner», sa jenta.

Er det flere enn jeg som stusser? Det er ikke så rart, men slik kunne en replikkveksling i barneboka Vitello får et kyss, oversatt av Cecilie Winger, sett ut dersom en hamburgerkjede hadde fått viljen sin. I stedet hendte det som NRK valgte å kalle en «bannetabbe». Hva tabben var? At den danske originalens «Helvedes heller» faktisk var oversatt med banning, nærmere bestemt «Faen også». Boka om Vitello ble valgt ut til burgerkjedens leselystkampanje, hvor barnebøker erstatter plastlekene som vanligvis deles ut sammen med barnemenyen. Som alle som skal tjene penger på barn, trenger også burgerkjeden at foreldrene åpner lommeboka. Og bøker og leselyst er en trygg vei til foreldrenes hjerter (og lommebok). Men i dette tilfellet forregnet kremmerne seg, noe kommunikasjonsdirektør Margaret Brusletto kommenterer slik:

«Vi ble faktisk litt overrasket selv. Vi har vært i kontakt med de andre nordiske landene hvor bøkene er oversatt, og der har oversettelsen vært mer nedtonet enn her i Norge. Vi regnet med at et så stort forlag som Cappelen Damm, som har oversatt boken, heller ikke ville stå for slike ord, sier Brusletto.» Les mer

Geraldine Brooks: Bokens folk

Av oversetter Sissel Busk
reise til Sarajevo og møte opp på Nasjonalmuseet i den tro at du skal få slippe inn til helligdommen. Hvis du er heldig, blir du etter flere møter og lang ventetid kanskje sluppet inn i et nesten like kodebevoktet rom der en kopi ligger i en glassmonter. ia i Sarajevo ligger imidlertid en tilsvarende kopi i et enkelt, ubevoktet glassskap. Men det visste jeg ikke før senere.) ørkenen, før de omsider kom fram til det forjettede land. Fortellingen blir lest og fortalt ved sedermåltidet ved hver påskefeiring i jødiske familier. Det er en høyt skattet fortelling.

Det som er så spesielt ved Sarajevo-haggadáen, er at den er rikt illustrert. Jødiske og islamske manuskripter hadde opprinnelig strenge forbud mot illustrasjoner av enhver art. Kristne beretninger har derimot vært kunstferdig illuminert og utsmykket av munker gjennom hele middelalderen. Les mer

Sett språkrøkt på dagsordenen

Aftenposten 12.3.2011.

CECILIE WINGER – leder, Norsk Oversetterforening:
La oss håpe at Språkrådets ny direktør, Arnfinn Muruvik Vonen, er en mann med vyer og kløkt.Arnfinn Muruvik Vonen, ny direktør i Språkrådet (eller Spårkrådet, som Dagsrevyens tekstplakat så fikst omdøpte institusjonen) står overfor store utfordringer. Aldri før har det norske språket utviklet seg like hurtig, og dét uten at språkbrukerne har tydelige korrigerende rettesnorer.

Les mer

Niall Ferguson: Finansplaneten

Av oversetter Bertil Knudsen
Niall Ferguson: Finansplaneten (The Ascent of Money), Forlaget Historie og Kultur, 2009.

I 2008 oversatte jeg Finansplaneten av Niall Ferguson, professor i økonomisk historie ved Harvard. Boken forteller pengenes historie, fra leirbiter over finanssystemenes fremvekst, frem til dagens globale økonomiske problemer. Utgivelsestidspunktet var jo optimalt med tanke på det siste, men såvidt jeg vet, forsvant boken i mengden av andre bøker, også dem som omhandlet dette temaet. Les mer

Førkristne Ravnkjell, middelaldermunken og den moderne leser

Av oversetter Silje Beite Løken

Mitt første møte med Hrafnkell Freysgoði, eller Ravnkjell Frøysgode, var på videregående skole. Pensum kunne avse noen norsktimer til denne sagaskikkelsen som er fåmælt som Clint Eastwood og slagferdig som Conan. Alt lå til rette for at dette ville fascinere og henrykke. Jeg var svært interessert i denne tidsperioden og putlet meg gjennom teksten.

Handlingen i Sagaen om Ravnkjell Frøysgode foregår på Island i den siste delen av landnåmstiden, altså rundt 900-tallet, da mesteparten av Island ble befolket av hovedsakelig norske vikinger og britiske treller. Det er et høvdingesamfunn, styrt av mektige menn som innehar både religiøs og politisk makt, men der Alltinget og æreskodeksen har siste ord. Drap, intriger, humor og driv burde gjøre sagaen om Ravnkjell og alle andre ættesagaer til et populært innslag i norsken. Men i likhet med flere oversatte sagaer har den gode flyten i teksten måttet vike for oversetteres valg av eldgamle ord og uttrykk eller det faktum at selve oversettelsen begynner å nærme seg pensjonsalder. Hvis man blir sittende med ordbok for å skjønne en oversettelse på bokmål eller nynorsk, er det absolutt på tide med nyoversettelser. Les mer