Dickens og God jul, del 2 — om å oversette A Christmas Carol

Jula skal feires her på Oversetterbloggen også, og hva passer vel bedre enn et innlegg om Dickens’ A Christmas Carol? Her forteller Torstein Bugge Høverstad om oversettelsen av dette verket. Teksten er delt i to; første del kan du lese HER.

Dickens’ setningsbygning fikk vi nettopp en smak av. Julekvadet er skrevet for hele familien, ikke minst for barn, så her er lite av hans mest finurlige konstruksjoner, hvor en setning over en kvart side må pelles i småbiter før den skrus sammen på ny, bare i helt andre rekkefølger, for å gi illusjonen av å si det samme. Men ta nå likevel et vilkårlig eksempel:

Bob told them of the extraordinary kindness of Mr Scrooge’s nephew, whom he had scarcely seen but once, and who, meeting him in the street that day, and seeing that he looked a little—‘just a little down you know’, said Bob, enquired what had happened to distress him. ‘On which,’ said Bob, ‘for he is the pleasantest-spoken gentleman you ever heard, I told him.’

På norsk:

’Bob fortalte dem om den usedvanlige vennligheten han hadde møtt fra hr. Knugs nevø, som han så vidt hadde sett én gang, før han i dag traff ham på gaten. Og da han la merke til at Bob virket ”litt molefonken, ikke sant,” som Bob sa, hadde han spurt hva som hadde gjort ham så nedtrykt. ”Det var den hyggeligste herremann du skulle sett,” sa Bob, ”så jeg fortalte ham det.”Les mer

Dickens og God jul — om å oversette A Christmas Carol

Av oversetter Torstein Bugge Høverstad

Jula skal feires her på Oversetterbloggen også, og hva passer vel bedre enn et innlegg om Dickens’ A Christmas Carol? Her forteller Torstein Bugge Høverstad om oversettelsen av dette verket. Teksten er delt i to; neste del kommer om noen dager.

A Christmas Carol er et av de sjeldne verk som er blitt ikonisk i sin genre, som Ringenes herre for fantasy, Krig og fred for den store, realistiske roman og Sherlock Holmes for detektivfortellinger—det verket folk først kommer i tanker om når genren blir nevnt, og ikke sjelden uten at de har lest det. Og det er jo fordi disse er verk som i stor grad skapte genren, eller iallfall skapte den om og ga den de hovedkjennetegn vi siden har forbundet med dens klassiske form. A Christmas Carol har i hundre år vært julefortellingen over alle julefortellinger, selv om den brukte et drøyt halvt århundre på å bli det. Les mer

Ingen Goethe uten Shakespeare — ingen Ibsen uten Dante

En litteraturhistorie for oversettelser

Av oversetter, kritiker og forfatter Jon Rognlien

I ulike epoker har ulike idealer for den gode oversettelsen hatt forskjellig vekt. For mange er troskap det ypperste budet, for andre er kreativiteten det viktigste. Oversetteren må som oftest fire litt på det ene og litt på det andre – det må forhandles mellom de ulike hensynene, og teksten må framstå som om den makter det hele. Oversettelse er raffinert illusjonskunst. Les mer

Tro mot flere partnere — polyfidelité som arbeidsform

Av oversetter, kritiker og forfatter Jon Rognlien

Det hersker et usynlighetens paradoks over oversetteriet. En oversettelse må være både synlig og usynlig. Det er ikke til å komme fra at en oversettelse som evner å trylle bort seg selv slik at mottakeren opplever å oppleve verket direkte, har fått til noe verdifullt. Når filmteksten flyter sammen med billedstrømmen og tilskueren ikke merker at den er der, er den fremragende. Når en tolk går i ett med den fortolkede, kanskje til og med begge veier, eller når en hellig tekst på norsk oppfattes som Guds ord, er nivået høyt.

Usynlige hender har gitt mottakeren det verktøyet som trengs for å ta verden til seg. Men i samme instans blir den usynlige hånden et bedrag. Fra den innbydende illusjonen om den forsvunnede oversetteren kan vi forledes til å tenke at det ypperste for en oversetter er å være originaltekstens mest medgjørlige, underdanige tjener, den selvutslettende, ydmyke omsorgsagent. Les mer

Krim, Cola og flatskjerm: islandsk krim og samtid hos Arnaldur Indriðason

Av oversetter Silje Beite Løken

Arnaldur Indriðason er langt fra den første eller eneste islandske forfatter som skriver krim, men det er ofte han som trekkes fram. Kanskje det er fordi han er oversatt til sytten språk. Kanskje det er fordi han har mottatt priser som Glassnøkkelprisen, to ganger på rad, samt den engelske krimprisen The Golden Dagger og den svenske Martin Beck-prisen.

Indriðason er tydelig inspirert av klassikerne Sjöwall og Wahlöö, noe han også selv har understreket, og noe leseren gjenkjenner i hovedpersonen Erlendur Sveinsson. Eller som en islandsk bekjent kommenterte overfor undertegnede: Erlendur er jo en typisk nedtrykt skandinav. Kanskje det er derfor norske lesere har trykket ham til sitt bryst? Men det er nok flere faktorer enn en melankolsk politimann som gjør Indriðasons bøker til populær og god lesning. Les mer