Slikt noget gør man da ikke!

Tankar omkring omsetting av Hedda Gabler til japansk
Av oversetter Anne Lande Peters

I 2009 fekk eg forespørsmål om å lage ei ny japansk omsetting av Hedda Gabler for det Nye Nasjonale Teateret i Tokyo (NNTT). Eg arbeidde tett saman med dramaturg Kaku Nagashima og regissør/kunstnarleg leiar Keiko Miyata under dette arbeidet. I august 2010 var eg til stades ved dei fem første dagane av leseprøvene for å hjelpe skodespelarane og regi-teamet i å få ei djupare forståing av stykket, og for å forklare språklege val eg hadde teke. Saman med skodespelarane og regi-teamet blei teksten bearbeida og pussa på. Det vart ein viktig del av omsettingsprosessen, og ”Hedda-teksten” modna på desse fem dagane. Her vil eg legge fram nokre tankar eg gjorde meg under dette arbeidet. Les mer

Grammatikkseminar

Fredag 9. og lørdag 10. mars arrangeres Grammatikkseminar i Rådhusgata 7.
Hovedinnledere er Arne Torp på fredag: Grammatikk er ikke logikk. Om tilfeldighetenes spill i språket og grammatikernes mislykka forsøk på å rydde opp, og Inger-Lise Soot på lørdag: Detaljer i det språklige finmaskineriet.
Les mer

Oversatt aften: Knappe uttrykk

Noahs ark, Tirsdag 31.01 kl. 20.00

Etter juleblotets utskeielser kommer januar med askese og selvpålagte restriksjoner. Også Oversatt Aften serverer mager kost i årets første måned, i den forstand at januar-utgaven er viet knappe uttrykk. Vi skal få høre utdrag fra bøker av to forfattere som begge har vært klassifisert som minimalister, lest av to svært formbevisste og språksikre oversettere.
Les mer

Alex Capus: Léon og Louise

Oversatt fra tysk av Ute Neumann
Ganesa forlag

Av oversetter Kari Bolstad

Her har vi enda en perle av en bok som står i fare for å dø ulest. Grunnen? Det går ofte sånn med bøker som kommer ut på små forlag – de blir ikke sett, anmeldt, kjøpt. I dette tilfellet gjelder det Léon og Louise av sveitsiske Alex Capus, forfatteren av den ikke mindre vidunderlige Et spørsmål om tid (2009), som jeg har oversatt og dessuten skrevet om HER.

Jeg skulle så inderlig gjerne ha fortsatt å oversette denne underfundige forfatteren, men måtte med tungt hjerte takke nei på grunn av tidspress da denne boka ble aktuell. Men hva gjør vel det. Da jeg leste den norske oversettelsen, så jeg straks at Ute Neumann hadde ivaretatt Capus’ poetiske språk og fine melankolske humor på beste måte.

Romanen handler om fortellerens bestefar – som visstnok er identisk med Alex Capus’ egen bestefar – og begynner med begravelsen hans. Den gamle skøyeren har insistert på å bli bisatt i Notre Dame, med messe, røkelse, gregoriansk sang og hele sulamitten. ”Vi var en latterlig liten flokk, og kirken var altfor stor. At vi satt her, var en siste spøk fra min bestefars side, som hadde vært politikjemiker på Quai des Orfèvres og bare hatt forakt til overs for geistligheten.” Så går døra opp, og inn kommer en eldre kvinne. Hun går raskt opp til kisten ved alteret, kysser den avdøde og legger en rusten sykkelbjelle på brystet hans, reiser seg og ser hver og en av de fremmøtte inn i øynene før hun forsvinner ut av kirken igjen med hevet hode. Les mer

Heksalog fra CEATL

Det europeiske rådet for skjønnlitterære oversetterforeninger, CEATL, utarbeidet på sin siste generalforsamling i Praha 2011 en universell «heksalog» for alle alle aktører som befatter seg med skjønnlitterær oversettelse, bestående av seks grunnleggende bud som er ment som minstemålsregler for hvordan oversettere av skjønnlitteratur skal behandles. Les mer

Jungfrur och solens hetta — några bibelhebreiska dilemman

Av forfatter, oversetter og språk- og religionsviter Ola Wikander

Alla vet vi att översättningar kan vara kontroversiella. Det kan röra sig om litteraturverk som är så berömda och populära att många har uppfattningar om hur de egentligen borde återges, och sådant kan leda till att spaltkilometer skrivs på internet om en viss översättnings meriter eller problem. Ett sådant exempel har vi haft i Sverige rörande översättningen av Tolkiens The Lord of the Rings, där den gamla tolkningen (av Åke Ohlmarks) ofta blev utsatt för en hel del kritik för diverse egensinnigheter och märkliga val i återgivningar av namn (hobbits blev ”hober”, därför att Ohlmarks tycker att ”hobbit” lät för mycket som ett gammaltestamentligt folkslag av typ ”amalekit” och liknande). Les mer