Et harehopp som tok 29 år
I 2004 kom Harens år på norsk, oversatt av Nøste Kendzior. Dette var var Arto Paasilinnas gjennombruddsroman fra 1975. Harehoppet til Norge tok altså 29 år.
Over til Frankrike og Anne Collin du Terrail, utdannet arkitekt med finsk mor og fransk far. Hun hadde ganske lang erfaring som oversetter av alskens tekster, men drømmen var å oversette skjønnlitteratur. Men det var ikke noe finsk skjønnlitteratur som ble oversatt til fransk. I løpet av de siste sytten årene var det oversatt sju finske romaner, hvis man ser bort fra en krimforfatter og Mika Waltari (han med Egypteren Sinuhe), som ingen skjønte at var finsk.
-->I krig og kjærlighet – om ironi og stereotypier i ny kontekst
Av oversetter Dina Roll-Hansen
I 2010 oversatte jeg Skjorta av Jevgenij Grisjkovets. En russisk bestselger, med opplag på langt over 100 000. En sjarmerende roman, syntes jeg under arbeidet, et elegant komponert og slentrende ledig portrett av Moskva anno ca. 2004. Jeg synes teksten var skarp og vittig. Her var gode karakterskildringer, oppfinnsomhet, humor og god spenningskurve. Dette var også mitt Moskva – jeg kjente meg igjen i nesten alt som ble nevnt, jeg hadde vært på de samme rockeklubbene da jeg bodde i Moskva fra 1998-2000, kjørt i de samme gatene, møtt de samme taxisjåførene, og jeg bodde et steinkast unna dineren på Oktoberplassen der bokas sluttscene utspiller seg. Hovedpersonen, den noen-og-30-årige Sanja, har slått seg opp som arkitekt i hovedstaden. Ved bokas begynnelse kommer en ungdomskompis, Maks, fra hjembyen på besøk. Vi følger de to fra Sanja står opp om morgenen og henter Maks på flyplassen, gjennom en hektisk arbeidsdag der mye går galt, og gjennom en fuktig kveld på byen før de to går hver til sitt og Sanja slukner i senga godt utpå morgenkvisten.
-->
