Påskekrim: Kommer aldri mer tilbake av Hans Koppel

Av oversetter Einar Blomgren

Sverige misunner oss nordmenn oljen, det er velkjent, men til gjengjeld har Sverige en gedigen vekstindustri: kriminallitteraturen. Og vi må vel bare innrømme at her har svenskene muligens overtaket på oss. Geografisk sett er hele Sverige representert i denne sjangeren, fra Kiruna med Åsa Larsson i nord, til Ystad med Henning Mankell i sør, og Öland med Johan Theorin i øst, til Bohuslän med Camilla Läckberg i vest, og selvsagt Stockholm og Göteborg og alskens virkelige og fiktive småsteder.

Helsingborg er også på kartet. Hans Koppel (pseudonym for Petter Lidbeck) har skrevet Kommer aldri mer tilbake, på norsk i 2012, med handling lagt hovedsakelig til byen ved Øresund. Som oversetter blir man selvsagt glad når et forlag tar kontakt og vil ha en bok oversatt. I dette tilfellet sendte forlaget med en lenke til Amazon, så jeg kunne kikke litt på den engelske versjonen av boken, som allerede forelå. Litt betenkt ble man da, for ifølge omtalen skulle denne boken være særdeles motbydelig og ekkel. Hmm, orker man slikt? Såkalte «grafiske skildringer» av uhyrligheter? Og jo da, visst er det mye fælt og ekkelt her. Det er jo ofte slik at forfattere må flytte grenser fordi alt annet allerede er prøvd i sjangeren, og kravet om et originalt plot ligger der. Men det ekle og fæle er dog ikke hovedsaken. Intrigen er faktisk veldig godt uttenkt, og forfatteren klarer det en god slik håndverker må gjøre: bygge opp spenningen og overraske leseren. Temaet er hevn. En gammel urett er begått for mange år siden, og den må hevnes for at balansen skal gjenopprettes. Les mer

Oversettelse av barnebøker: den rene barneleken?

Høsten 2012 utlyste NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet – en kåserikonkurranse for utenlandske oversettere av norsk litteratur. Oversettere fra hele verden ble invitert til å skrive kåserier med betraktninger fra sitt oversettervirke. Tematikken var fri, gjerne underlige eller irriterende ting og fenomener – enten i det norske språket eller ved den norske kulturen. Det ble kåret to vinnere, som fremførte sine kåserier under Oversatte dager på Litteraturhuset i Oslo i mars. Oversetterbloggen har fått tillatelse til å publisere både vinnerbidragene og andre kåserier de nærmeste ukene. Følg med!

Karolina Drozdowskas vinnerbidrag finner du HER. På annen plass kom Aude Pasquier fra Frankrike. Juryens begrunnelse: Allerede med tittelen på dette kåseriet pirker forfatteren borti en seiglivet myte, nemlig at barnelitteratur er enkelt skrevet og dermed lett å oversette. Med tydelige og underholdende eksempler illustrerer Aude Pasquier sitt poeng på en humoristisk måte. Den personlige fortellerstemmen har særpreg og leker med det norske språket på en måte en norsk skribent ikke ville kommet på.

Oversettelse av barnebøker: den rene barneleken?
Aude Pasquier 

Aude Pasquier

Mange tror at barnebøker er lettere å oversette fordi de er enklere og mindre krevende enn bøker skrevet for voksne. Hvis det finnes barnebokforleggere her i salen, kan de sikkert bekrefte at det ikke stemmer. En god tekst sier ikke alt direkte, og kan derfor være vanskelig å oversette til et annet språk. Jeg skal gi noen eksempler som viser at min jobb som barnebokoversetter ikke er den rene barneleken. Les mer

Vask mitt manus, hånd fra intet

Av oversetter Tom Lotherington
Folk flest lever i uvitenhet om manusvask. Det er en lykkelig uvitenhet, og det man ikke vet, har man ikke vondt av.

Dette som her skal fortelles, er altså ikke beregnet på folk flest. Det handler om manusvask, en yrkeshemmelighet. Det er en hemmelighet mellom oversettere, forlagsansatte og de litterære løsarbeiderne som påtar seg vaskejobber.

Forfattere kan også ha sitt å stri med i  prosessen mellom innlevert manus og utgitt bok, men vasken er det minste. En siste vask før manuset ditt går til ombrekking er en ren fornøyelse, det er som å pynte bruden før den store festen. Oversettelsen, derimot, skal ingen føre opp over kirkegulvet, den skal bare vaskes og skrubbes så den blir presentabel til morgenoppstilling, billedlig talt.

Dette bildet kan virke vilkårlig valgt for den som ikke har avtjent sin militære førstegangstjeneste, der unge menn hver morgen blir stilt opp på geledd og inspisert av andre menn som vurderer barbering, hårklipp, skjortesnipp, kroppsholdning, neglklipp, buksepress og kvisevekst. Det er ydmykende, og det er meningen. Kanskje vaskerne kan sies å være manuskriptenes sersjanter? Les mer

Mitt liv på en norsk bondegård på 1800-tallet: en kritisk studie

Høsten 2012 utlyste NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet – en kåserikonkurranse for utenlandske oversettere av norsk litteratur. Oversettere fra hele verden ble invitert til å skrive kåserier med betraktninger fra sitt oversettervirke. Tematikken var fri, gjerne underlige eller irriterende ting og fenomener – enten i det norske språket, eller ved den norske kulturen. Det ble kåret to vinnere, som fremførte sine kåserier under Oversatte dager på Litteraturhuset i Oslo i mars. Oversetterbloggen har fått tillatelse til å publisere både vinnerbidragene og andre kåserier de nærmeste ukene. Følg med!

første plass kom Karolina Drozdowska fra Polen. Juryens begrunnelse: Hemmeligheten ved humor er gjerne det uventede, og vinnerbidraget tar opp et overraskende tema: norsk kiosklitteraturs suksess i Polen. Her møter vi kvinnen bak. Karolina Drozdowska evner med sitt liksom-naive blikk å avkle hele sjangeren på noen få avsnitt. Juryen falt for fortellerstemmens selvironi, snert og tvetydighet, og særlig for hvordan Jens Bjørneboe bringes inn i teksten på flere plan. 

Mitt liv på en norsk bondegård på 1800-tallet: en kritisk studie

Karolina Drozdowska

Mitt navn er Karolina, og jeg fører et dobbelt liv. Om dagen jobber jeg på et forlag og forsøker – ganske desperat – å skrive ferdig doktoravhandlingen om Jens Bjørneboes episke teater. Men om kveldene kommer jeg hjem, slår på pc-en og flytter inn på en bondegård i Norge. Av en eller annen grunn er det nesten alltid en bondegård og nesten alltid på 1800-tallet (gjerne rundt 1814), men jeg har også bodd på et sykehus i Oslo i ganske moderne tider og på et virkelig kongeslott like før Kalmarunionen. Hver kveld er jeg omgitt av norske odelsjenter og -gutter, tauser, drenger og budeier, bondekoner, kloke koner, jordmødre og bygdeprester. Det er min jobb å gjendikte deres ord og handlinger, slik at de kan havne trygt mellom to permer og avslutte reisen sin i de polske kioskene, der de blir solgt til trofaste lesere.

Det heter selvfølgelig ikke «kiosklitteratur» i Polen, det er jo ganske klart at romantiske historier som utspiller seg i de eksotiske norske omgivelsene fortjener et mer høytidelig navn. På polsk heter det «norsk saga» eller «skandinavisk saga». Når en polakk forteller dere at han eller hun leser en «saga», da snakker han eller hun antakelig ikke om eventyrene til Egil Skallagrimson eller folk fra Laxdal, men heller om en norsk romanserie på 50 bind. Med handlingen plassert på en bondegård, gjerne rundt 1814. Les mer

Tapetet — en sørgelig historie om oversettelse

Av oversetter Ellen Holm Stenersen

Abraham Poppius (1793–1866) tjente til sitt brød som prest, men i litteraturhistorien er han husket som lyriker.

Han var med i kretsen som kalles Åboromantikerne. De var opptatt av folkediktning, slik trendene i tiden var. Poppius hadde dårlig råd og klarte ikke å finansiere en lengre innsamlingsreise. Han ble kapellan på sitt hjemsted Juva og hadde stillingen i 33 år. Da den første utgaven av Kalevala kom i 1835, gikk han straks i gang med å oversette den til svensk. Tidlig morgen og sen kveld satt han i år etter år og arbeidet i sitt lønnkammer. Han var nesten i mål da Castréns oversettelse ble utgitt i 1841. Det var et hardt slag. Han leste Castréns oversettelse, studerte den inngående, og ble stadig mer overbevist om at den var mye bedre enn hans egen. Alt strevet var forgjeves. Så ble papirbunken lagt til side. En vakker sommerdag foreslo den gamle husholdersken hans, som så mange ganger før, at de burde pusse opp litt.

«Men kjære Ursula, hvor skal vi få sånne dyre tapeter fra, og hva skal vi med sånn luksus?»

«Har jeg ikke sagt hundre ganger at pastoren ikke trenger å tenke på prisen. Det ligger jo så masse papirer i skapet. Bare tenk på hvor godt og varmt det blir her!»

Og så fikk Ursula svinge limkosten. Ark for ark gikk Kalevala-oversettelsen med. Og det er ikke rart at pastoren ble enda mer glad i sitt arbeidsrom enn før.

Språkgledeprisen til Knut Nærum

Forfatter og satiriker Knut Nærum er tildelt Språkgledeprisen for å ha spredd språkglede i den norske offentligheten gjennom flere år, i flere medier og innenfor flere sjangre. Prisen er på 15000 kroner og blir delt ut for første gang i i år. Les mer

Nominasjoner til Kulturdepartementets oversetterpris 2012

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2012

Skrevet 01/03/2013 10:44 , sist oppdatert 04/03/2013 16:05

Nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2012 er offentliggjort, 4. mars 2013.

For bokåret 2012 er til sammen 23 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor sju priskategorier: Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Debutantprisen, Illustrasjonsprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen.

Prisutdelingen ved kulturminister Hadia Tajik finner sted onsdag 20. mars kl. 13.00 i Nasjonalbibliotekets store auditorium, Henrik Ibsensgt. 110 (Solli plass), Oslo.
Les mer