Er du Norges beste Beatles-oversetter?

I så fall skal du få sitte på første rad og høre en proff musikalsk fremføring av teksten din under en festforestilling på Lillehammer lørdag 1. juni.

For 45 år siden skrev Paul McCartney en kjærlighetssang som het I will, og som ble foreviget på The White album i 1968.

Dagbladet, Norsk litteraturfestival, Språkåret 2013 og Norsk Oversetterforening lurer på hvordan du mener sangen I will bør lyde på norsk. Les mer

Ny norsk-seminar

Norsk Oversetterforening arrangerer, i samarbeid med Litteraturfestivalen på Lillehammer, et seminar for oversettere 31.mai-1. juni d.å.med arbeidstittelen «Ny norsk – Si det på norsk».
Her vil vi belyse nye norske uttrykksmåter, rent konkret gjennom temaer som migrasjonsspråk, engelsk påvirkning, kodeveksling og kreativ banning. Tanken er å se hvordan disse fenomenene påvirker dagens norsk, og hvordan dette kan reflekteres i den oversatte skjønnlitteraturen. Les mer

Horn eller glorie

Ved åpningen av Oversatte dager i februar holdt oversetter Tom Lotherington følgende innledning:
 
Dette handler om Sankt Hieronymus, som sa at han ikke ville oversette ord for ord, men mening for mening. Non verbum e verbo sed sensum de senso exprimere. Unntatt når meningen var uforståelig. Da var det ikke annet å gjøre enn å ta ord for ord. Så ble oversettelsen like uforståelig som originalen.

Man lurer kanskje på hvorfor Hieronymus har en løve ruslende omkring i arbeidsrommet sitt. Er det bare fordi han har et ensomt yrke og et stusslig liv, slik at han trenger en selskapsløve? Eller har han en mer finurlig plan med den?

Jeg tror nok løven først og fremst er et pr-stunt. Det gjelder jo å bli synlig, og få oppmerksomhet! En asket som sitter stille i hulen sin og bare er opptatt med sitt fredelige gjøremål – fra hebraisk til latin den ene dagen, fra gresk til latin den andre – det er ingen nyhet. Sånt blir det ikke overskrifter av, og slett ikke store oppslag med bilder. Hva gjør man da?


Man møblerer med en løve og en hodeskalle. Les mer

Bill.mrk. Drømmer om saftogvann med en slabbedask på dansemoro

Av oversetter Kirsti Vogt

Oversettere er nok over gjennomsnittet glad i ord. Det er tross alt den slags vi pusler med hele dagen, og det er ikke rent sjelden vi sitter og leter etter akkurat det rette ordet for å få frem den helt riktige nyansen. Og rett som det er snubler jeg over ord jeg blir litt forelsket i og drømmer om at jeg en gang skal få brukt i en oversettelse. Det fineste ordet jeg vet om, fant jeg i Tanums store rettskrivningsordbok. Det er adjektivet «einnætt», som betyr «én natt gammel». Jeg synes det er uendelig vakkert at vi her til lands har trengt å gi uttrykk for at menneskebarn eller dyreunger er nettopp én natt gamle tilstrekkelig mange ganger til at vi faktisk har et ord med den betydningen. Sannsynligheten for at jeg noen gang får brukt det i en bok er nok ikke stor, men det er lov å håpe!

Mange er begeistret for flotte gamle ord og synes de bør komme til heder og verdighet igjen. «Kan du ikke få brukt ’maroder’ i en oversettelse?», spurte en venninne. Og jo da, det står på ønskelisten min, det – men dessverre er det ikke slik at jeg kan slå meg løs og velge akkurat de ordene jeg vil, uansett hvor mye de måtte ligge der og blinke i bakhodet. Jeg kan jo ikke legge ord i munnen på forfatteren. Hvis det rette ordet er «utmattet», hjelper det lite at jeg synes «maroder» er finere. Les mer