Oversatt aften: Kontrafaktisk fra Tyskland

Tirsdag 4. juni kl. 20.00, , Noahs ark, Thorvald Meyers gate 23, ved Birkelunden.
Som man har visst siden Aristoteles forteller historien hva som har skjedd, mens fiksjonen beretter om det som kunne ha skjedd. Kontrafaktiske romaner kobler historien og fiksjonen sammen og forteller – med mer eller mindre vitenskapelig belegg – hvordan historien kunne ha utviklet seg hvis ting hadde skjedd litt annerledes. På sesongavslutningen for Oversatt aften presenteres to nylig utkomne romaner som på hver sin måte inneholder en kontrafaktisk fortelling med handling lagt til Tyskland, et land som har stått i sentrum for noen av de mest skjebnesvangre enkeltbegivenhetene i Europa i det forrige århundret, og der mye kunne ha sett veldig annerledes ut hvis historien hadde tatt en litt annen retning. Les mer

Er det lov å le av Hitler?

Av oversetter Astrid Nordang

«Det er nemlig det boka handler om. Om dagens folk, i Hitlers munn ”menneskematerialet”. Den er et tankeeksperiment om hva som ville skje om vi i vår vamle Facebook- og YouTube-tid framdyrket en diktator.»

«- Det er fint om dere legger bort Min kamp når journalistene er tilstede»

Dette sier de ansvarlige ved oversettersenteret Straelen i Tyskland, rett ved den nederlandske grensa. For der sitter vi, med våre respektive utgaver av Min kamp, arbeidsmanualen til flere av de tolv oversetterne som med forfatteren ved vår side skal arbeide oss gjennom en politisk satire, med spørsmål og oppklaringer. Romanen er ført i pennen av Adolf Hitler, alias Timur Vermes, og Er ist wieder da (Han er tilbake) har ligget på toppen av bestselgerlisten i ti uker hjemme i Tyskland

Fordi journalistene er tilstede absolutt hele uka, glemmer vi oss. Når journalister nærmer seg, kjenner vi auraen av den forbudte boken. De smiler svett, spør nervøst om de kan få holde i den. Det er som om vi lever i en annen tid, jeg har faktisk ikke sett en så fysisk reaksjon på en bok før.

Timur Vermes, halvt ungarsk, opprinnelig journalist, men oppvokst i München og nå definitivt forfatter, var kanskje den siste som trodde at harselasen over Hitler ville slå så til de grader an. Lydboka er lest inn av landets ledende Hitler-imitator (det er flere av dem), og har solgt nesten like bra som boka. Redaktøren vil derfor at samtlige av de tjuesju oversettelsene skal bli gode og gi boka en sjanse i utlandet. De skal i hvert fall ikke strande på fotnoter og klønete omgang med nazisjargongen og dagens mediesamfunn.

– Skriv heller ”underholdningsprogram” enn Stefan Rabe, sier hun og forfatteren nærmest i kor. For mange navn kan bremse leseflyten og irritere unødig. Især spanske og italienske forleggere vil ha oversettelser som flyter glatt og med forklaringer – eller stryk – i øst og vest. Dét er vi ikke vant til i Norge, der vi tar både film og bøker for den originalvaren det er. Vi er vant til litt friksjon. Les mer