Alt jeg ikke visste om sex, og helst ikke vil spørre om

Av Anne von Canal, som oversetter fra norsk til tysk

Høsten 2012 utlyste NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet – en kåserikonkurranse for utenlandske oversettere av norsk litteratur. Oversettere fra hele verden ble invitert til å skrive kåserier med betraktninger fra sitt oversettervirke. Tematikken var fri, gjerne underlige eller irriterende ting og fenomener – enten i det norske språket eller ved den norske kulturen. Oversetterbloggen har fått tillatelse til å publisere både vinnerbidragene og de andre kåseriene. Følg med! De fire første innleggene finner du HER, HER, HER og HER.

Som oversetter er du utsatt for masse rart. Du sitter der fra morgen til kveld, og må liksom forsvinne i hodet og tankeverdenen til noen andre – for det meste en person du aldri har truffet eller snakket med. Hvordan skal du vite hva denne personen virkelig mente, tenkte, ville utrykke? Du kan ikke annet enn å nærme deg. I tillegg til denne mer eller mindre ukjente tankeverdenen får du servert masse fakta, eller i alle fall det forfatteren anser som fakta.

La oss kalle det bakgrunnskunnskap. Etter hvert bygget jeg opp kjempestor bakgrunnskunnskap, både når det gjelder internasjonal våpenhandel, bilmotorer, vedhugging, klimakteriet – eller var det klimaforandring? – narkotikahandel, sex i alle slags varianter, freeclimbing, popmusikk på 60-tallet, politiske intriger, rituelle handlinger både i vikingtiden og i islam, datamaskiner, journalistikk, 3054 forskjellige typer mord og minst 6000 måter å oppklare dem på. Les mer

Rosa på kinnet og rosa i hjertet

Rosa på kinnet og rosa i hjertet
-Kåseri om oversettelse –
Av Hwasue S. Warberg, som oversetter fra norsk til koreansk

Høsten 2012 utlyste NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet – en kåserikonkurranse for utenlandske oversettere av norsk litteratur. Oversettere fra hele verden ble invitert til å skrive kåserier med betraktninger fra sitt oversettervirke. Tematikken var fri, gjerne underlige eller irriterende ting og fenomener – enten i det norske språket eller ved den norske kulturen. Oversetterbloggen har fått tillatelse til å publisere både vinnerbidragene og de andre kåseriene. Følg med! De tre første innleggene finner du HER, HER og HER.

Da jeg bestemte meg for å skrive såkalt et ”kåseri”, måtte jeg sitte en stund og tenke. Kåseri, kåseri … Det som er rart, er at alle ordene har egne nyanser eller farger. Da jeg mumlet kåseri, kåseri, strømte all slags tulleord og fargenyanser inn hodet mitt. Først assosierte jeg ordet med kos, kåt og koteletter, og alle de er tilfeldigvis rosa i min oppfatning. Les mer

Å flytte fjell til flatland

Av oversetter Paula Stevens, som oversetter fra norsk til nederlandsk

Høsten 2012 utlyste NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet – en kåserikonkurranse for utenlandske oversettere av norsk litteratur. Oversettere fra hele verden ble invitert til å skrive kåserier med betraktninger fra sitt oversettervirke. Tematikken var fri, gjerne underlige eller irriterende ting og fenomener – enten i det norske språket eller ved den norske kulturen. Oversetterbloggen har fått tillatelse til å publisere både vinnerbidragene og de andre kåseriene. Følg med! De to første innleggene finner du HER og HER.

Nordmenn og nederlendere har en god del til felles, sies det – ikke bare skøyteløp og fiskeri. Vi har i hvert fall temmelig lett for å lese og lære hverandres språk, og nederlendere trives såpass i Norge at mange kommer for å bosette seg her – kanskje altfor mange, siden det er visstnok en hollenderstopp i noen bygder i Fyresdal …

Man skulle derfor tro at det er relativt lett å oversette fra norsk til nederlandsk. Men når man oversetter, så er det merkelig nok ikke overenstemmelsene man oppdager, men de mange, mange forskjellene. Og da er det ofte ikke forskjellen mellom språkene som byr på problemer – men forskjellen i kulturen: det særnorske som ligger bak språket, bak begrep, uttrykk som for nordmenn fremkaller et helt hav av bilder og meninger, men som nederlendere ikke er i stand til å forstå, fordi det ikke finnes noe tilsvarende i vår kultur.

Tenk for eksempel på fenomener som julebord, svenskehandel, danseband på danskebåten, dugnad, blåruss og rødruss, 17. mai og påske – for å nevne noen få.

Klart vi har påske også, men hvordan skal man formidle den norske påsken – som innebærer ting som påskekrim, påskefjell, skitur, appelsinbåter i solveggen, Kvikklunsj osv. – til lesere for hvem påske ikke betyr noen annet enn en langhelg, der man spiser uansvarlige mengder egg på første påskedag og står i kø for møbelforretninger annen påskedag. Les mer

"Eg er eit ord på eit framandt språk" — om Margaret Atwood: Susanna Moodies dagbøker

Av oversetter Anne Karin Torheim

Margaret Atwood (1939) er kanskje mest kjent for sine framtidsromanar, men i diktsamlinga Susanna Moodies dagbøker går ho tilbake til Canada i 1832. Det var nemleg det året forfattaren Susanna Moodie (1803-1885) emigrerte frå England til Canada saman med ektemann og ei lita dotter. Ho blir rekna som ein av dei første forfattarane i canadisk litteraturhistorie og er kjent for å skrive sjølvbiografisk om det strabasiøse livet som immigrant; spesielt i dei to bøkene med dei talande titlane Roughing It in the Bush (1852) og Life in the Clearings (1853). Det er tydeleg at Atwood har hatt nærkontakt med desse bøkene, for det er altså Mrs. Moodie som er eg-et i desse dikta. Slikt sett blir samlinga ein slags mental dokumentarpoesi. Fleire av dikta har dessutan fått same tittel som nokre av kapitla i Roughing It. Og Susanna Moodie blir også både sitert og omtalt i Atwoods roman Alias Grace frå 1996. Her framstår Mrs. Moodie med sans for det melodramatiske, og ho skal ha vore ein svoren fan av Charles Dickens (1812-1870). Les mer

Norges beste Beatles-oversetter er kåret

45 år etter at Paul McCartney skrev kjærlighetssangen «I Will» til kjæresten Linda, fikk sang- og språkglade nordmenn anledning til å prøve seg som oversettere. Tidligere i vår utlyste nemlig Norsk Oversetterforening i samarbeid med Norsk Litteraturfestival, Dagbladet og Språkåret 2013 en konkurranse om hvem som er Norges beste Beatles-oversetter. Les mer

Trofastprisen for 2012

Trofastprisen er en hedersbevisning som deles ut av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterfond til en person som har vist «en iherdig innsats og et utrettelig engasjement for den oversatte skjønnlitteraturen». Les mer

Oversetterprisen 2012 til Tone Formo

Juryen uttaler: Årets vinner av Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris debuterte som oversetter for 33 år siden. Merittlisten er lang og oversetterskapet stort og varierende. Oversetteren jobber med amerikansk, engelsk og svensk, og har oversatt både sakprosatitler og skjønnlitteratur. Tyngden ligger likevel på amerikanske romaner. Det er særlig for oversettelsene av to viktige amerikanske samtidsforfattere som alltid blir nevnt i samme ordelag som Nobels litteraturpris, Joyce Carol Oates og Philip Roth, at juryen vil ære akkurat denne oversetteren i år.

Det er en glede å tildele Tone Formo årets pris!
Les mer