Omsettarlivet, ein heilt objektiv ABC

Av oversetter Tove Bakke

A som i audmjuk, autoritet (hos omsettaren), alt som er, alt muleg, alle ord, allmennkunnskap.

B for babyar eg må drepe, for at det ikkje er ord, men bruken av ord eg skal omsette, for banalitetar i originalen som ikkje kan bli anna på norsk heller; B som i bølgjelengde med teksten og stilnivået, bryte ned originalen og bygge den opp igjen på norsk, for svensk omsettarveteran Jan Stolpes 1. og 2. bod: ”Du skal ikkje normalisere”, og ”Du skal føre lesaren til boka, ikkje boka til lesaren”.

D for distanse, for dialektproblematikk og -dosering, demensførebyggande? døgndrift i hjernen, dialogdriven handling, D som i dårlege sexskildringar, dårleg betalt, deadline.

E for energien i teksten, E som i engelskfella – er engelsk verkeleg så likt norsk i syntaks og struktur at eg kan omsette rett fram, eller har eg lese så mykje engelsk at eg trur eg skriv norsk? Og at eg trur eg kan engelsk? Og alle ”engelskar”?

F for faen (tidl. pokker), flyt i teksten (og gjerne i arbeidet, om muleg), for forfattaren, for forfattaren sin (ja da) autoritet, finne rytmen, fange tonen, forstå og formidle kva som står og korfor, evt. finne på sjøl!; F som i frustrasjon over forbaska forfattarpåfunn, forlags forvirrande og uforståelege disposisjonar og forleggarforeninga sin evig arrogante og forbeina uforstand for omsetting som yrke og ikkje dyr hobby;

F for alt nyttig ein får fagfolk og kollegaer og alle slags folk; men òg at vi på norsk heller får enn blir gitt – som i ’eg får gnagsår i øyra av det maset’, sjølv om ’mas gir gnagsår’ også er forståeleg; F for å ikkje alltid halde på formene i originalen; for å sleppe faste norske uttrykk og vendingar litt fri, la dei få nye og friske leikekameratar frå framande språk og fjerne strøk, til fryd for skrivar og lesar! Les mer

Omsetjing frå norsk til engelsk: Personlege refleksjonar av ein skotsk nynorsking om ordval og språkval

Av Guy Puzey, som oversetter fra norsk til engelsk
Høsten 2012 utlyste NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet – en kåserikonkurranse for utenlandske oversettere av norsk litteratur. Oversettere fra hele verden ble invitert til å skrive kåserier med betraktninger fra sitt oversettervirke. Tematikken var fri, gjerne underlige eller irriterende ting og fenomener – enten i det norske språket eller ved den norske kulturen. I fjor ble både vinnerbidragene og de andre kåseriene publisert her på Oversetterbloggen: HER, HER, HER, HER, HER, HER, HER, HER og HER. Én tekst måtte imidlertid ettersendes, og den er nå endelig klar til å legges ut:

Det er til ei kvar tid fleire tusen menneske som studerer norsk utanfor Noreg. Mange av dei har valt å studere norsk fordi dei har norske slektningar, norske kjærastar, norske båtar eller norske ski. Sjølv har eg ingen norske slektningar og ingen båt. Eg har berre gått på ski éin gong, og det var på plastmatter. Det gjekk litt dårleg. Kanskje på grunn av dette har eg aldri hatt ein norsk kjærast. For litt over ti år sidan valde eg likevel å studere norsk (saman med italiensk) ved Universitetet i Edinburgh. Noko skjedde undervegs som førte til at eg no skriv meir på nynorsk enn på bokmål sjølv om det var bokmål som eg lærde først. Eg har skrive doktoravhandling om norsk språkpolitikk og driv no mykje med å undervise norsk og med å omsetje frå norsk til engelsk.Det skjer ganske ofte at andre spør meg kvifor eg valde akkurat norsk, og det skjer av og til at eg spør meg det same. Nokre personar byrjar å studere norsk fordi dei gjerne vil forstå norske kultureksportar på originalspråket, anten det dreier seg om Henrik Ibsen, Tarjei Vesaas, Erlend Loe eller Dimmu Borgir og svartmetall. Så vidt eg hugsar, vart eg først utsett for norsk kultur på grunn av at mor mi spelar sekkepipe. Les mer

Hjernen sitter i kroppen – oversetterens fornemmelse for ubehag

Av oversetter Hilde Rød-Larsen

Denne artikkelen sto opprinnelig i litteraturtidsskriftet Bøygen nr. 4 2013. 

«Ikke noe menneskelig er deg fremmed», sa brudgommen til bruden sin i sommer og lyste av kjærlighet mot den kloke, vakre kvinnen han hadde funnet og vunnet. Nydeligere kan man knapt omtale en annen, syns jeg, uansett om ordlyden er sugd av eget bryst eller sitert fra den romerske komedieforfatteren Terents. Det må da være et mål for oss alle, å begripe menneskene så godt som mulig, både oss selv og andre. Hverandre. Heldigvis har vi litteraturen til å hjelpe oss med det.

Det er mange grunner til å lese, men min viktigste grunn er nok nettopp en ubendig trang til å forstå hvordan menneskene henger sammen. Hvordan tilsynelatende små misforståelser kan få dyptgripende konsekvenser. Hvordan et blikk kan få verden til å dirre. Hvorfor vi våger å elske, og hvorfor vi ikke våger det. Hvorfor vi plutselig kan bli så triste når liksom ingenting er annerledes. Hvordan vi kan være så slemme mot dem vi er glad i. Hvordan vi klarer å leve med vissheten om at vi en gang skal dø. Om alt dette kan litteraturen i det minste gi oss fliker av erkjennelse. Les mer