Den tospråklige oversetteren

av Jørn Roeim

Er en oversetter tospråklig? Med oversetter mener jeg her en som, i likhet med meg selv, er hel- eller deltidsbeskjeftiget med å oversette skjønnlitteratur fra et fremmedspråk til norsk. Spørsmålet er imidlertid like relevant for andre kategorier av oversettere, som tolker, translatører, audiovisuelle oversettere (TV-tekstere) etc. (For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at den gjennomgående bruken av pronomenet han skyldes at jeg i tankene bruker meg selv som eksempel både på oversetter og leser. Det er ikke meningen å tildekke det faktum at kvinner er i flertall blant så vel skjønnlitterære oversettere som blant lesere av skjønnlitteratur.)

Det innledende spørsmålet kan virke overflødig siden det er innlysende at en oversetter må beherske to språk — utgangsspråket (det fremmede) og målspråket (norsk). Dermed er det ikke gitt at en oversetter er det vi vanligvis mener med tospråklig. For å nyansere problemstillingen vil jeg innledningsvis bruke begrepene primær og sekundær tospråklighet. Begrepene er mine egne og gjør således ikke krav på vitenskapelig gyldighet. Les mer

Okay er alright — på alle språk

Historie og historier om eit populært uttrykk

Av Lasse Dyrdal

Er du ein av dei som bruker ok eller okay dagleg, kanskje til og med fleire gonger om dagen, så er du ikkje åleine om det. Ikkje som nordmann, ikkje som amerikanar eller engelskmann – nei, du er i godt selskap med millionar av menneske over heile verda. Okay er nemleg det mest brukte uttrykket i dag, på mange språk. Og i dataalderen møter du ok som tastetrykk – på pc-en, på mobilen og på fjernkontrollen. Så det blir sikkert milliardvis av ok-trykk kvar einaste dag.

Les mer

«Du hændels!» Om dialekt i omsetjing

Av oversetter Ika Kaminka

I do not think that much if anything is lost in translation,
except of course dialect.
Edward Seidensticker, omsetjar av japansk litteratur til engelsk

 

Det er ei utbreidd haldning at dialekt ikkje gjer seg i omsetjingar. Forsøk på å nytta dialekt vert ofte kategorisk avfeia: Det er irriterande, vanskeleg å lesa, eller det vert for norsk, fordi det bryt med illusjonen om at ein er i «utlandet». Kort sagt, «dialekt fungerer alltid like dårleg», som han sa, kritikaren. Eg er ikkje så sikker. Det er mest umogleg å seia noko vettugt om omsetjing generelt. Det er ikkje slik at dialekt alltid bør omsetjast til dialekt. Like lite som at ein aldri bør gjera det. Kvar bok er si eiga verd med eigne lover. Konteksten ruler.

Eg har nytta dialekt i ei av dei bøkene eg har omsett frå japansk: Kafka på stranden av Haruki Murakami. (1) Og eg nyttar dialekt i den boka eg jobbar med no: Sasameyuki av Jun’ichirō Tanizaki. I det følgjande skal eg prøva å sirkla inn kvifor eg med opne augo gjev meg i kast med dette som så mange kritikarar irriterer seg grøne over, og kvifor eg meiner at det i nokre høve ikkje er nokon veg utanom, om ein vil ta litteraturen på alvor som litteratur. Les mer

Normalkontrakten — ny honorarsats

Normalt honorar fra 1. juli 2015 er kr 194 per 1000 tegn, medregnet mellomrom (fra 187,45).

Avtale om Normalkontrakt for oversettelser er inngått mellom Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk Oversetterforening på den ene side og Den norske Forleggerforening på den andre.

Avtalen ble inngått 20.oktober 2006 og gjelder normalkontrakt for oversettelser, som regulerer forlagsutgivelser av oversatt litteratur. Normalkontrakten skal brukes for alle avtaler om oversettelse som inngås etter 1. oktober 2006, og når avtalepartene er medlemmer i de ovennevnte foreninger.

Kontrakten finner du HER