Oversatt: Rebecca Solnit

Litteraturhuset i Bergen, Alver,  tirsdag 20. november kl. 19.00–20.15

Den amerikanske forfatteren Rebecca Solnit (f. 1961) er kjent for sin originale og kritiske essayistikk om samfunnsaktuelle tema. I sine bøker diskuterer hun tema som trakassering og undertrykkelse, og hun er blant annet kjent for å ha funnet opp begrepet mansplaining. Denne høsten er Solnit aktuell på norsk med boken Å gå seg vill. En felthåndbok. Med sin litterære oppfinnsomhet og særegne stil viser hun hvor tøyelig det engelske språket kan være. Å oversette Solnits engelsk blir derfor spesielt krevende. Er engelsk et vanskeligere språk enn du tror? Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Aagot Holst (1865–1928)

«Aagot Holst var en velkjent og produktiv oversetter i begynnelsen av det 20. århundre, men hennes navn er nesten glemt. Det kan være fordi hun stort sett holdt seg til en lite påaktet sjanger: tekster for barn og ungdom. Men hun har gitt gode leseopplevelser til tusener av unge lesere, og er vel verdt å trekke frem fra glemselen,» skriver Bente Christensen.

Nettopp det gjør Christensen med sin leksikonartikkel om Aagot Holst, som du finner her.

Gjesteforelesning med Lawrence Venuti

Lawrence Venuti er en nestor innen oversettelsesteori og har også selv praktisert som oversetter. I november kommer han for første gang til Skandinavia, og tirsdag 20. november holder han gjesteforelesning med tittelen Traduttore traditore: The Instrumentalism of Conventional Wisdom.

Traveling texts, Klassisk seminar og Seminar for oversettelse ved Universitetet i Oslo er vertskap for gjesteforelesningen i samarbeid med Norsk Oversetterforening. Forelesningen er åpen for alle og vil bli etterfulgt av en liten mottakelse. Les mer

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Peter Magnus (1915–2001)

Det finnes mange veier inn i oversetteryrket. Peter Magnus fikk sitt første oppdrag ikke av en forlegger, men av sin mor Drude Daae Magelssen, som forsørget familien ved å oversette:

«Så en dag kom det et litt mer utfordrende oppdrag på morens bord, den engelske romanen ‘Den dag vil komme’ av Elizabeth Marion (1940). Siden Magnus var godt kvalifisert til å bistå henne, lot moren ham prøve seg på egen hånd: ‘Det var da jeg merket det – faktisk med en gang. Jeg hadde funnet et arbeide som jeg (for å si det på moderne norsk) ‘Took to like a duck to water’. Dette var moro! Dette kunne jeg! (…) Mors navn sto i boken da den kom ut, men det var jeg som hadde oversatt den’, forteller Magnus.»

Siden skulle Peter Magnus bli en betydelig og særdeles produktiv oversetter, med forfattere som F. Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway, Graham Greene, Herman Hesse, Virginia Woolf, John Steinbeck, Arthur Miller og Tennessee Williams på merittlisten.

Les mer i Aase Gjerdrums artikkel.

Mellom #2 2018: Medaljens to sider

Lederartikkel trykt i nummer 2/2018 av tidsskriftet Mellom.

Det er mogleg å sjå to ulike tradisjonar innanfor europeisk kontinentalfilosofi, påstår den fransk-tunisiske filosofen Mehdi Belhaj Kacem: den skolastiske, som universitetsprofessorane har drive med, frå Immanuel Kant til Alain Badiou; og den negative filosofien, som dei med eit meir problematisk forhold til universitetsinstitusjonen har drive på med, frå Friedrich von Schelling til Maurice Blanchot. For Kacem følgjer skiljet mellom desse to tradisjonane skiljelinja mellom to ulike syn på mennesket. Innanfor universitetas veggar rådar synet på mennesket som det godes og rasjonalitetens vesen, meiner han, mens utanfor er interessa større for vondskapen som eit særskilt menneskeleg fenomen. Les mer