Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Edvard Alme

Edvard Alme (Edvard Germanus Johannessen), 1848–1922

Geir Uthaug skriver: «Det finnes oversettere som verken har en omfattende produksjon eller oversettelse som levebrød, men som likevel har maktet å sette spor etter seg i oversetterhistorien. En slik oversetter og gjendikter var Edvard Germanus Johannessen, som tok kunsternavnet Edvard Alme og ga norsk språkdrakt til verk av blant andre William Shakespeare og Lord Byron.» Les mer i Norsk Oversetterleksikon.

Foto: Aasentunet.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Åke Fen

Åke Fen var journalist, kringkastingsmann og oversetter. Han ble født i Oslo 4. september 1917 og døde i 1956, bare 38 år gammel. Mest kjent er han for oversettelsen av J. D. Salingers klassiker The Catcher in the Rye, oversatt som Hver tar sin – så får vi andre ingen i 1952 og belønnet med Bastianprisen året etter.

Åshild Lappegård Lahns artikkel om Åke Fen kan du lese HER

 

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Norske gjendiktninger og oversettelser av Homer

Homeros, gamle meisterskalden, er ein av grunnsteinarne under den europæiske kulturen; og folki, dei minste som dei største, hev daa òg fenge verki hans, Ilioskvædet og Odyssevskvædet, yverførde kvart til sitt heimemaal. Tanken um ei norsk Homer-umsetjing maatte daa vakne hjaa oss med, i vaar nasjonale nyreisingstid.[1]

Dette skrev Arne Garborg i forordet til oversettelsen av Odyssevskvædet i 1918. Oversettelsen av Homers verk ble rett og slett ansett som en del av nasjonsbyggingen, en rolle det bare delte med Bibelen. Sammenliknet med andre land var Norge sent ute med egne oversettelser av både Bibelen og Homer. Det skjedde først på 1800-tallet. Når det gjaldt Homer-oversettelsene kom de først stykkevis og delt, som oversettelser av enkelte sanger fra diktene. Først på 1900-tallet kom fullstendige oversettelser av Iliaden og Odysseen til både bokmål og nynorsk.

Men selv om den norske oversettelseshistorien er kort sammenliknet med for eksempel den engelskspråklige, så er den rikholdig nok: Den handler om klassiske dannelsesidealer, inneholder en skikkelig feide og spiller en viktig rolle i språklig identitetspolitikk.

En kortversjon av Christine Amadous artikkel er publisert i Klassekampen i dag, 8.7.20, les hele artikkelen her: https://www.oversetterleksikon.no/norske-gjendiktninger-og-oversettelser-av-homer/

 

Statens kunstnerstipend: Ekstraordinær stipendutlysning — Covid19

Kulturdepartementet har oppretter en midlertidig stipendordning for enkeltkunstnere med et samlet
beløp på 70 millioner kroner. Stipendkomiteen for skjønnlitterære oversettere skal behandle søknadene for denne kunstnergruppen. Stipendordning forvaltes av Statens kunstnerstipend. Hvert stipend er på kr 100 000.

Utlysningen  kan leses HER.
Søknadsskjema blir tilgjengelig i uke 28.
Søknadsfrist: 5. august kl. 13:00

Søkere som innehar Statens kunstnerstipend — arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, stipend for etablerte kunstnere, stipend for seniorkunstnere eller garantiinntekt kan ikke motta de ekstraordinære stipendene.

Det samme gjelder innehavere av Norsk Oversetterforenings arbeidsstipend.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Karin Bang, 1928–2017

«Karin Bang debuterte både som forfatter og oversetter 21 år gammel i 1949, og utga sin siste roman over seksti år senere, i 2013. Forfatterskapet omfatter over 20 prosabøker, fem diktsamlinger og to illustrerte barnebøker. Hun oversatte et stort antall romaner fra flere språk – engelsk, fransk, tysk og svensk – mens hun samtidig fungerte som husmor og mor for fire egne barn og ett bonusbarn. I tillegg var Karin Bang en velformulert litteraturkritiker og beredvillig kontorassistent for sin ektemann, dikterfilosofen Aasmund Brynildsen (1917–1974).»
Slik innleder Tom Lotherington artikkelen om Karin Bang. Foto: Gyldendal.

Les mer HER

Førstehjelpsskrin for frilansere — en snarvei til hjelp når du trenger det

Ordet «frilanser» begynner med «fri», og den friheten er mange oversetteres største frynsegode. Men når noe av en eller annen grunn skjærer seg, kan frihetsfølelsen fort fortrenges av en fornemmelse av å være … i fritt fall. Derfor har vi lagd dette førstehjelpsskrinet for frilansere: en oversikt over rettigheter og muligheter du har, og over steder du kan henvende deg når økonomien svikter – enten det skyldes pandemi, konkurser, sviktende helse eller andre uforutsette omstendigheter. Slike ting vil de fleste oppleve i løpet av et yrkesliv, og da er det viktig å ha et sikkerhetsnett. Kommer du på andre ting skrinet bør inneholde, er vi takknemlige for tilbakemeldinger og innspill.

Klikk her og finn førstehjelpsskrinet

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Leo Strøm (1920–2018)

«Leo Strøm leverte et solid bidrag til norsk oversettelseslitteratur i tiårene etter andre verdenskrig, med særlig vekt på amerikanske samtidsromaner. Men han oversatte også 17 franske romaner, deriblant Romain Garys Dagens farver, som skaffet ham Bastianprisen. Strøm oversatte dessuten D.H. Lawrences omstridte roman Lady Chatterleys elsker, men er likevel best husket for oversettelsen av Ernest Hemingways korte, men tidløse roman Den gamle mannen og havet. Han var en av stifterne av Norsk Oversetterforening i 1948, og ble i 1998 utnevnt til æresmedlem i foreningen.»

Slik innleder Peter Fjågesund artikkelen om Leo Strøm — les mer i Norsk Oversetterleksikon.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Elisabeth Brochmann (1855–1915)

«Elisabeth («Lisbeth») Brochmann var oversetter, litteraturanmelder, spaltist og organist. Hun fikk tidlig interesse for litteratur og musikk, og begynte som ganske ung å sende innlegg til aviser og blader, først mindre stykker og anmeldelser, senere også føljetonger og faste spalter med mer praktisk innhold, etter hvert også oversettelser av artikler, noveller og romaner. De siste 19 årene av sitt liv oversatte hun en rekke av bøkene til Arthur Conan Doyle, både historiske romaner og spenningshistorier som dem om Sherlock Holmes. Oversettelsene ble gitt ut samtidig i Norge og Danmark, og språket var preget av at de skulle leses i begge land. Til tross for dårlig helse var Brochmann aktiv i foreningsliv og filantropisk arbeid, og talte den kvinnelige landsungdommens sak.»

Les mer om Elisabeth Brochmanns liv og virke i Norsk Oversetterleksikon.