Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Lise Houm

«Det var fryktelig vanskelig. Hele familien fikk mavesår!» Slik minnes datteren Ellinor perioden da Lise Houm holdt på med å oversette Aldous Huxleys «Gjensyn med den vidunderlige nye verden» (1959).

I sin anmeldelse av oversettelsen bekrefter Johan Borgen at Huxley byr på språklige utfordringer: «Oversettelsen spiller enorm rolle i et tilfelle hvor forfatteren opererer så sterkt med vitenskapelige termer og bevisst halvvitenskapelig sjargong. Presist må det være, Huxley er presis fremfor alt.» Til tross for utfordringene har Houm lyktes med oppgaven: «Det er grunn til å lykkønske oss med at vi så snart har fått den i den best tenkelige oversettelsen av Lise Houm.»

Lise Houm var med på å stifte Norsk Oversetterforening i 1948 og ble utnevnt til æresmedlem av foreningen i 1998. Bli kjent med henne gjennom Wera Holsts ferske artikkel i leksikonet.

Foto: ukjent

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Jorunn Hveem Carlsen

«I årene mellom 1977 og 2012 oversatte Jorunn Carlsen over femti skjønnlitterære bøker og mye sakprosa, vesentlig fra engelsk til norsk. Så ulike forfattere som Antony Beevor, Jonathan Franzen og Victoria Holt ble alle utgitt på hennes stilsikre norsk. (…) Produksjonslisten gjenspeiler oversetteren selv: Intet var for lite eller for stort til at hun ikke straks fattet interesse.»

Slik beskrives Jorunn Hveem Carlsens allsidighet som oversetter i Cecilie Wingers artikkel, og det røpes at korrespondansen med en av hennes viktigste forfattere, John Updike, etter hvert utviklet seg til vennskap.

Les mer i Norsk Oversetterleksikon. 

Foto: Norsk Oversetterforening

Bastianprisen 2020 — kortliste

Til Bastianprisen 2020 ble det påmeldt 64 oversettelser. Årets Bastiankomité har plukket ut følgende fem finalister (i alfabetisk rekkefølge):

Gøril Eldøen for oversettelse fra fransk av Virgine Despentes’ Vernon Subutex (Gyldendal)
Egil Halmøy for oversettelse fra fransk av Alice Zeniters Kunsten å miste (Aschehoug)
Ove Lund
for oversettelse fra ungarsk av László Krasznahorkais Seiobo der nede (Cappelen Damm)
Ute Neumann for oversettelse fra tysk av Franzobels Medusas flåte (Cappelen Damm)
Magne Tørring for oversettelse fra japansk av Shûsaku Endôs Taushet (Solum Bokvennen)

Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk. Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Prisen består av en statuett med plakett (en fole lagd av kunstneren Ørnulf Bast) og kr 50 000.

Bastianprisen ble første gang utdelt i 1951. I 1984 ble Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur opprettet. Det er ingen finaleliste til Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur. Prisutdelingen finner sted i forbindelse med feiringen av oversetternes skytshelgen St. Hieronymus 1. oktober, nærmere detaljer kommer.

Komiteens innstillinger: Les mer

Opprop til støtte for ytringsfrihet og demokrati i Hviterussland

Norske forfattere og oversettere er dypt urolige med tanke på situasjonen i Hviterussland/Belarus. Våre hviterussiske kolleger har over lengre tid hatt store utfordringer med å uttrykke seg fritt, og vi er svært bekymret over den dramatiske utviklingen etter det manipulerte valget 9. august.

Vi protesterer sterkt mot at journalister blir truet, angrepet og arrestert, at nettaviser blir blokkert og at innbyggerne ikke har fri tilgang på informasjon, og uttrykker vår fulle støtte til den hviterussiske befolkningen generelt og til våre skribentkolleger spesielt.

En samlet forfatter- og oversetterstand gir sin tilslutning til de fredelige demonstrasjonene, krever frie og rettferdige valg og fremmer betydningen av full ytringsfrihet i Hviterussland/Belarus.

Norsk Oversetterforening
Den norske Forfatterforening
Forfatterforbundet
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Norske Dramatikeres Forbund
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk PEN

Oversetterprogram på Bjørnsonfestivalen 2020

Bjørnsonfestivalen arrangeres i Molde 2. – 6. september. Årets festival er noe nedskalert grunnet koronasituasjonen, og Norsk Oversetterforening har i år én post på programmet i serien «Oversetterne kommer». Den som kommer, er Signe Prøis, som skal snakke om å oversette argentinske Samantha Schweblin.

Les mer

Bibliotekvederlaget: vedtak fra Forhandlingsutvalget

Forhandlingsutvalget for bibliotekvederlag har 5. august 2020 fattet vedtak om ny fordeling av bibliotekvederlag for skjønnlitterære forfattere og oversettere. I vedtaket fra forhandlingsutvalget står det følgende:

Etter en skjønnsmessig vurdering av alle parters anførsler, har forhandlingsutvalget derfor fattet vedtak om at det bibliotekvederlaget som samlet tilkommer de fem organisasjonene, skal fordeles slik mellom dem: 

  • Den norske Forfatterforening – 32 %  
  • Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere – 19 %  
  • Norsk Oversetterforening – 19 %  
  • Norske Dramatikeres Forbund – 19 %  
  • Forfatterforbundet – 11 %

NO vil altså få en noe lavere andel av vederlaget enn vi har fått de siste årene.

Vedtaket gjelder for perioden 2019-2021, men kan overprøves ved voldgift dersom noen av organisasjonene krever det. Eventuell stevning til voldgiftsretten må være innsendt til Kulturdepartementet senest 5. oktober 2020. Dette gir styret god tid til å drøfte om saken skal bringes videre til voldgift.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Albert Lange Fliflet (1908-2001)

I fjor ble Mikael Holmberg tildelt Bastianprisen for sin oversettelse av det finske nasjonaleposet «Kalevala». Det var en spesiell tildeling i prisens historie, for samme ære ble Albert Lange Fliflet til del i 1968 – for oversettelse av samme verk. Men mens Holmbergs gjendiktning er til bokmål, valgte Fliflet i sin tid vesttelemål som sin målform. Han reiste rundt i Vest-Telemark og samlet ord, uttrykk og kunnskap om gamle redskaper, byggeskikk og liknende, og brukte i alt 12-13 år på arbeidet.

Man kunne med det kanskje tro at Fliflet ellers var nynorskmann, men det var han ikke. «Valget av den fascinerende, men også arkaiske og ofte vanskelig forståelige språkformen kan virke overraskende, både med tanke på samtidige lesere på 1960-tallet og oversetterens egen språkbakgrunn. Fliflet var nemlig også en konservativ riksmålsbruker,» skriver Anitta Viinikka-Kallinen.