Til Bastianprisen 2014 ble det påmeldt 55 oversettelser, og Bastiankomiteen presenterer i år fire finalister:

Eve-Marie Lund for oversettelsen fra afrikaans av Marlene van Niekerks Agaat (Forlaget Press)

Lars Moa for oversettelsen fra færøysk av Martin Joensens Fiskarmenn (Det Norske Samlaget)

Magne Tørring for oversettelsen fra japansk av Tetsushi Suwas En hinsides mann (Pax Forlag)

Oskar Vistdal for oversettelsen fra islandsk av Gyrðir Elíassons Ved Sandelva (Bokvennen Forlag)

Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk.  Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Prisen består av en statuett med plakett (en fole lagd av kunstneren Ørnulf Bast) og kr 50 000.

Bastianprisen ble første gang utdelt i 1951.  I 1984 ble Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur opprettet. Fra og med 2006 presenteres en kortliste/finaleliste til Bastianprisen. Det er ingen kortliste/finaleliste til Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur. Prisoverrekkelsene finner sted torsdag 25. september under feiringen av oversetternes skytshelgen St. Hieronymus

Eve-Marie Lund for oversettelsen fra afrikaans av Marlene van Niekerks Agaat (Forlaget Press)
Marlene van Niekerks Agaat er blitt omtalt som den viktigste romanen fra Sør-Afrika siden Coetzees Vanære. Historien om maktforholdet mellom en døende, hvit farmerkvinne og hennes svarte hushjelp er finurlig bygd opp og fortalt ved hjelp av en rekke ulike teksttyper og fremstillingsformer. Den kan leses politisk, psykologisk og historisk, og fremstår, imponerende nok, som både tung og lett på en gang. Oversettelsen synes å være på nivå med originalen i alle henseender. Eve-Marie Lund har rytmen og musikaliteten, stilfølelsen og det språklige registeret som skal til for å løse det som må ha vært en svært utfordrende oppgave.

Lars Moa for oversettelsen fra færøysk av Martin Joensens Fiskarmenn (Det Norske Samlaget)
Lars Moa har oversatt et titalls bøker fra færøysk til norsk og mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid. Handlingen i Fiskarmenn er lagt til mellomkrigstiden, og utspiller seg om bord i fiskebåten «Ørnen» og et lokalsamfunn som har grodd opp rundt et fiskemottak. Oversettelsen fordrer derfor et godt kjennskap til ulike stilnivåer i forskjellige miljøer og situasjoner – mellom menn om bord, mellom kvinner og menn på land, i lavkirkelige miljøer og i kjøpmannskretser –  og oversetteren behersker disse forskjellige språkbruksområdene på en meget overbevisende måte. Den norske utgaven har et rikt og spenstig nynorsk ordforråd, der man aner et lett anstrøk av det færøyske forelegget, uten at det går ut over leseropplevelsen, men tvert imot bidrar til innlevelsen i teksten.

Magne Tørring for oversettelsen fra japansk av Tetsushi Suwas En hinsides mann (Pax Forlag)
Boken er Suwas første roman, og den vakte stor oppsikt hjemlandet da den kom ut i 2007. På grunn av språkets fremmedartethet i stil og uttrykksform er det i seg selv krevende å oversette fra japansk, og denne romanen, med sin ukonvensjonelle form og sprelske omgang med språket, der forfatteren sjonglerer med ulike stilarter, forskjellige skriftsystemer, selvlagde nyord og humoristiske virkemidler, må ha gitt oversetteren mye å bryne seg på. Magne Tørring har likevel mestret oppgaven på en meget kreativ og kunstnerisk sterk måte. Den norske oversettelsen fremstår som så lett og ubesværet at det slett ikke merkes at boken opprinnelig er skrevet på et språk som har lite til felles med norsk.

Oskar Vistdal for oversettelsen fra islandsk av Gyrðir Elíassons Ved Sandelva (Bokvennen Forlag)
Oskar Vistdal har igjen levert en svært god oversettelse av en av de mest særpregede stemmene i moderne islandsk litteratur. «Pastoralsonaten» Ved Sandelva av Gyrðir Elíasson er en minimalistisk tekst med lite ytre handling. Likevel er det en atmosfære i boken, som i sin veksling mellom melankolsk introspeksjon og lyrisk naturskildring må ha vært krevende å gjenskape for oversetteren. En ikke uvanlig innvending mot oversettelser fra islandsk til norsk, kanskje særlig nynorsk, er at oversetterne gjør moderne tekster gammelmodige ved å velge arkaiske ord og uttrykk som ligner på det islandske ordet i originalteksten. Vistdal går ikke i denne fellen, men velger å bruke et vokabular som utfordrer leseren, på samme måte som språket i originalteksten krever sitt av den islandske leser.

Follow