Bastianprisen 2018 – kortliste

Til Bastianprisen 2018 ble det påmeldt 60 oversettelser. Årets Bastiankomité har plukket ut følgende fem finalister (i alfabetisk rekkefølge):

Mikael Holmberg for gjendiktning fra finsk av Elias Lönnrots Kalevala (Orkana forlag)
Ute Neumann for oversettelse fra tysk av Jenny Erpenbecks Går, gikk, har gått (Forlaget Oktober)
Kristin Sørsdal for oversettelse fra italiensk av Elena Ferrantes Svikne dagar (Det Norske Samlaget)
Tor Tveite for oversettelse fra finsk av Laura Lindstedts Oneiron (Forlaget Oktober)
Margunn Vikingstad for oversettelse fra fransk av Gustave Flauberts Madame Bovary (Skald forlag)

Bastianprisen er Norsk Oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk. Det utdeles normalt to priser hvert år, hvorav en for barne- og ungdomslitteratur. Prisen består av en statuett med plakett (en fole lagd av kunstneren Ørnulf Bast) og kr 50 000.

Bastianprisen ble første gang utdelt i 1951. I 1984 ble Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur opprettet. Det er ingen finaleliste til Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur. Prisoverrekkelsene finner sted torsdag 27. september under feiringen av oversetternes skytshelgen St. Hieronymus.

Komiteens innstillinger:

Foto av Holmberg og bokomslag Kalevala

Mikael Holmberg for gjendiktningen fra finsk av Elias Lönnrots Kalevala. Kalevala er Finlands nasjonalepos og har også inspirert forfattere, bildekunstnere og musikere i svært ulike sjangere i mange land. Lönnrot var filolog, litteraturforsker og lege. På 1830-tallet samlet han sanger og kvad fra folkediktningen, som han så omarbeidet til en mer sammenhengende fortelling. I 1835 kom den første utgaven av Kalevala, i 1849 en ny og sterkt utvidet versjon av eposet. 1835-versjonen fikk en nynorsk gjendiktning i 1967. Mikael Holmberg baserer seg på den fullstendige 1849-utgaven, og han har oversatt verket til moderne, muntlig bokmål. Eposet er sangbart, med rim og rytme, slik røttene til det er i de opprinnelige runosangene som Lönnrot samlet inn. Her er fortellinger om vismenn og eventyrere, sjamaner og trollmenn, mektige mødre og tafatte fedre. Naturens kraft er grenseløs, men kan temmes med magi og hjelp fra høyere makter. Gjendiktningen av Kalevala er en bragd som viser at eposet er en brønn å øse av, også i dag. Teksten har en friskhet som er slående, og humoren er bare å gi seg over til.

 

Foto av Ute Neumann og bokomslag "Går, gikk, har gått"

Ute Neumann for oversettelsen fra tysk av Jenny Erpenbecks Går, gikk, har gått. Denne mye omtalte romanen er en litterær bearbeidelse av en reell konflikt som utspilte seg i Tyskland for bare noen få år siden. I boken beskrives møtet mellom Richard, en pensjonert østtysk professor i gresk litteratur, og unge afrikanske flyktninger som demonstrerer utenfor rådhuset i Berlin. Historien utspiller seg på flere plan, men er først og fremst en hjertevarmende skildring av dette møtet mellom professoren og flyktningene – og hva som kan skje når mennesker med så ulik bakgrunn får muligheten til å snakke sammen. I denne boken møter vi mange ulike teksttyper, alt fra professorens humanistiske tankeverden fylt av klassiske litterære referanser til myndighetenes byråkratiske sjargong og flyktningenes direkte og jordnære språk. Oversetteren følger de ulike stilnivåene med stor sikkerhet og innlevelse. Hun skriver med en klarhet som både er følsom og uanstrengt, noe som gjør teksten ikke bare god å lese, men livs levende.

 

Foto av Kristin Sørsdal og bokomslag "Svikne dagar"

Kristin Sørsdal for oversettelsen fra italiensk av Elena Ferrantes Svikne dagar. Sørsdal har tidligere oversatt Napoli-kvartetten av Ferrante (pseud.), som har blitt tatt imot av lesere og kritikere verden over som et storverk. Romanene skildrer en dramatisk italiensk etterkrigstid og følger vennskapet mellom Lila og Elena fra de er småjenter til de er gamle kvinner. I Kristin Sørsdals oversettelse blir rytmen og de komplekse bevegelsene i fortellingen til stor leseglede. Svikne dagar viser en annen side av Ferrante. Handlingen her er konsentrert om noen få måneder. Leseren følger den fortvilte kvinnen Olga som blir sittende igjen med to barn og en hund da ektemannen plutselig forlater henne for en yngre kvinne. Det er Olga som forteller om sitt eget sammenbrudd, der hun i løpet av få dager mister seg selv og kommer farlig nær psykosen. Olgas stemme er voldsom, intens og feberaktig, og dette blir fullt ut ivaretatt i Kristin Sørsdal fine oversettelse, som har stor språklig energi.

 

Foto av Tor Tveite og bokomslag "Oneiron"

Tor Tveite for oversettelsen fra finsk av Laura Lindstedts Oneiron. I Lindstedts roman Oneiron, som hun ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for, møtes syv kvinner i et hvitt rom etter døden, et midlertidig limbo der tid og rom har sluttet å eksistere. Med dette som utgangspunkt har Lindstedt skrevet en mettet og kompleks fabel – språklig som kompositorisk – om kjønn, kropp, død, kunst og samfunn, der kvinnenes egne og innbyrdes svært forskjellige historier veksler med dikt, artikler, annonsetekster og brev. Oversetter Tor Tveite navigerer seg gjennom denne både drømmeaktige og realistiske teksten med oppfinnsomhet, presisjon og smidighet, og har løst den svært krevende oppgaven på en overbevisende måte.

 

Foto av Margunn Vikingstad og bokomslag "Madame Bovary"

Margunn Vikingstad for oversettelsen fra fransk av Gustave Flauberts Madame Bovary. Madame Bovary – Flauberts debutroman fra 1837 – er en av de viktigste romanene i fransk og europeisk litteraturhistorie. Marcel Proust roste den for sin «grammatikalske renhet», og Nabokov mente at Flauberts prosa stilistisk sett «gjør det poesien er ment å gjøre». Historien om legefruen fra provinsen, som i sin kjedsomhet og utilfredshet lengter etter livet slik det utmales i de romantiske romanene hun leser, og som skritt for skritt lar drømmene føre henne mot avgrunnen, formidles med en tilnærmet klinisk dramaturgi som lar lidenskapene tre frem med uhyggelig klarhet og tragiske fylde. Dette er den fjerde oversettelsen av Madame Bovary til norsk, den første til nynorsk, og Margunn Vikingstad har begått en oversettelse som både er presis og inderlig. Ikke bare følger hun Flauberts disiplinerte og finstemte stil på en formsikker måte, men gjenforteller historien på et klingende vakkert og melodisk norsk.