Bastianprisen for barne- og ungdomslitteratur 2015: Torleif Sjøgren-Erichsen

Om en bok gir oversetteren mye hodebry, er det ofte et tegn på at den er god, mener Torleif Sjøgren-Erichsen, som er tildelt årets Bastianpris for barne- og ungdomslitteratur.
– Det tok en stund før det gikk opp for meg, faktisk. Det må ha vært en litt hektisk dag, for først litt utpå kvelden oppdaget jeg at jeg hadde fått en personlig mail hvor det sto Bastian-prisen nede på vedlegget. Da kom pulsen, forteller Sjøgren-Erichsen.

Prisen får han for sin oversettelse av ungdomsboka Rød revolt av den amerikanske forfatteren Pierce Brown. Han er ikke i tvil om hva som er den største gleden ved å motta Bastianprisen.

– Det at meritterte kollegaer med stor faglig tyngde og integritet har lest noe jeg har oversatt og funnet det verdig til en pris, gjør meg ydmyk og veldig, veldig glad.

 

"Rød revolt" av Pierce Brown
«Rød revolt» av Pierce Brown

Produktiv oversetter
Mens forfatteren av Rød revolt er debutant, er hans norske oversetter langt fra noen nykommer i sitt fag. Torleif Sjøgren-Erichsen har en imponerende lang produksjonsliste å vise til: Alt i alt har han oversatt mer enn 110 titler fra engelsk til norsk. I likhet med flere av sine kolleger hadde han imidlertid ingen plan i unge år om at dette skulle bli yrkesveien.

– Det sto absolutt ikke skrevet i stjernene at det var oversetter jeg skulle bli. Det var nærmest litt tilfeldig at jeg oppdaget at jeg hadde et talent for oversettelse, ved at jeg leste korrektur på oversatte bøker på kveldstid og lurte på om det kunne være noe for meg. Jeg leverte en prøveoversettelse, den ble antatt, og så var det gjort. Nå har jeg jobbet som oversetter på heltid i over femten år.

Selv om Sjøgren-Erichsen får prisen for en ungdomsbok, har han også oversatt en rekke bøker for et voksent publikum.

– Jeg har jobbet med hele spekteret, fra tunge litterære romaner, via krim og underholdning til bøker for de minste. Alle har sine spesielle utfordringer å by på. I det siste har det blitt mange serier for ungdom, men litt variasjon er alltid bra. Og selv om Rød Revolt hører inn under kategorien barn og ungdom, tangerer den voksenlitteraturen i kompleksitet og vanskelighetsgrad, mener han.

Fra Rohinton Mistry til Rick Riordan
Blant de mange titlene han har oversatt, skiller noen favoritter seg ut.

– Et klart høydepunkt er Rohinton Mistrys Balansekunst – en fantastisk roman. Jeg oversatte den ganske tidlig, i 1997, men boken lever sitt eget liv og når stadig nye lesere – den kom faktisk i nytt opplag for bare noen måneder siden.

Ellers trekker Sjøgren-Erichsen frem Paul Auster som en forfatter han har hatt stor glede av å oversette. Han har også oversatt mye krim og nevner især navn som Colin Dexter, Frederick Forsyth, Minette Walters og George Pelecanos.

– Blant barne- og ungdomsbokforfatterne er Rick Riordan en forfatter jeg er spesielt glad i. Jeg vet at det er mange gutter som leser bøkene hans, og jeg tenker ofte tilbake på min egen barndom når jeg oversetter dem. Dette er bøker jeg selv ville ha elsket som barn, og jeg koser meg virkelig med å oversette dem. Hvis jeg skal trekke frem en annen serie for ungdom, må det bli Hunger Games-trilogien. Eller Dødslekene, som er den norske tittelen. Denne serien har også mange lesere blant voksne.

– Er det annerledes å oversette seriebøker?

– Jo, det gir jo en viss bonus at man har etablert et begrepsapparat og kjenner universet, men man vet aldri hva som venter rundt neste sving – det er bøkene til Pierce Brown et godt eksempel på!

Hierarkisk samfunn på Mars
Med boka han nå har fått pris for, har Torleif Sjøgren-Erichsen nok en gang gitt norsk språk til et nytt univers. I Rød revolt er handlingen lagt til en fjern fremtid på planeten Mars, hvor underklassen De røde gjør opprør mot overklassen De gylne. Boka er den første i en trilogi. Sjøgren-Erichsen synes selv det er en interessant bok.

– Førsteinntrykket var rett og slett at det virket som en spennende tekst, at den hadde utfordringer på mange plan, og at den hadde en stil og tone som jeg følte meg vel med. Kort sagt en bok jeg ikke kunne si nei til.

Han er enig med prisjuryen i at boka inneholder rikelig med vanskeligheter som krever sitt av oversetteren.

– Det er en til tider svært vanskelig tekst, med utfordringer på mange plan. Den inneholder et stort og nokså fremmed begrepsapparat som måtte ikles norsk språkdrakt, den skildrer et strengt hierarkisk samfunn hvor språklige nyanser er viktige, og avsnittene er lange og til dels kronglete.

Juryen trekker frem at oversettelsen er uvanlig fri for sjenerende anglisismer. Det er sjelden oversetterens fortjeneste alene, mener Sjøgren-Erichsen.

– Det skal godt gjøres å ikke dra med seg en anglisisme eller to i en oversettelse fra engelsk eller amerikansk. Heldigvis har man et sikkerhetsnett i form av språkvaskere og korrekturlesere. En god språkvasker er gull verdt for en oversetter, det samme er en observant korrekturleser. Når man i tillegg får inspirerende tilbakemeldinger fra forlagsredaktøren, er man på god vei mot et godt sluttprodukt.

Utålmodig arbeid
– Hva liker du best ved å oversette?

– Følelsen av å «komme i mål» med vanskelige setninger, partier, og til slutt hele boken, når man kjenner at det sitter, det er en god følelse. Å knekke spesielt harde oversetternøtter er selvfølgelig alltid morsomt, når man føler at man har truffet blink. I tillegg når man iblant frem til et punkt hvor man trenger inn under huden på teksten, så å si, hvor man kommer inn i flytsonen og kan tillate seg å krølle tærne litt. Og så er det alltid en liten høytidsstund å sitte med den ferdige boken i hånden.

– Hvordan pleier arbeidsprosessen din å fortone seg?

– Da må jeg bare innrømme en ting: Som oversetter er jeg ekstremt utålmodig. Når jeg først har sagt ja til et oppdrag, pløyer jeg i vei fra side én i et ganske heftig tempo og blir sittende igjen med en råoversettelse som jeg bruker lang tid på å bearbeide. Det er som oftest en hel drøss med klammer, spørsmålstegn og utropstegn i margen som må bearbeides, avsnitt som må knas og eltes, formuleringer som må slipes, gjerne om og om igjen. Og når det gjelder Rød Revolt, var det godt over gjennomsnittet med hodebry. Denne boken hadde det jeg litt fleipete kaller en høy lyst-til-å-slenge-i-veggen-faktor. Og tro det eller ei, det er ofte et godt tegn på at boken er bra! Det var tilfelle her, og det morsomme er at nummer to i serien var like vanskelig å oversette, og minst like god, sier Sjøgren-Erichsen.

Lesere som ble begeistret for Rød revolt trenger ikke vente lenge på oppfølgeren. Neste bok, Den gylne sønn, kommer i bokhandelen nå i oktober.

­­– Det er verdt å huske at Rød revolt er skrevet av en ung debutant, og sånn sett er boken uvanlig god. Dette er en serie som også voksne kan ha stort utbytte av, og den er også et godt eksempel på at bøker for ungdom ikke nødvendigvis står tilbake for voksenbøker i vanskelighetsgrad for oversetteren!

Intervjuet av Cora Skylstad