Mye slurv på forlagenes nettsider

Norsk Oversetterforening (NO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) har undersøkt norske forlags omtale av oversettelser på egne nettsider og i sosiale medier. En telling viser at mange forlag ikke oppfyller sine forpliktelser.

Oversettere er både skapende og utøvende kunstnere og har opphavsrett til sitt verk. Dermed har de også krav på å bli navngitt når verket markedsføres, ifølge åndsverklovens paragraf 3: «Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for allmenheten.» I Normalkontrakt for oversettelser, som Forleggerforeningen og oversetterforeningene (NO og NFF) har forhandlet frem, er dette ivaretatt slik: «I omtale av verket i annonser, på markedsføringseksemplarer, i bokkataloger, i omtale på forlagets nettsider mv. skal oversetterens navn tas med såfremt det er praktisk mulig.» Les mer

Ika Kaminka gjenvalgt som leder i Norsk Oversetterforening

Årsmøte i foreningen ble avholdt lørdag 18. mars. Ika Kaminka ble gjenvalgt som leder for to år. Elisabeth Beanca Halvorsen og Fartein Døvle Jonassen ble valgt som nye styremedlemmer for to år.

Tommy Watz ble gjenvalgt for to nye år som leder av Faglig råd. Ingrid Haug, Preben Jordal og Eivind Lilleskjæret ble gjenvalgt som medlemmer av Rådet for den neste toårsperioden. Styrets representant i Faglig råd blir oppnevnt i april.

Bastiankomiteen 2017 består av Guro Dimmen, Steinar Lone og Kaja Schjerven Mollerin (eksternt medlem av komiteen). Bastiankomiteen for barne- og ungdomslitteratur 2017 består av Kari Engen, Kjartan Vevle (eksternt medlem av komiteen) og Cecilie Winger.

Torstein Bugge Høverstad utnevnt til æresmedlem

Torstein Bugge Høverstad er utnevnt til æresmedlem i Norsk Oversetterforening. Utnevnelsen fant sted under årsmøtemiddagen 18. mars.

Torstein Bugge Høverstad har vært medlem i Norsk Oversetterforening siden 1971 og var i perioden 1990 til 1994 formann i foreningen. Han har oversatt bøker av blant andre Shakespeare, Tolkien, Rowling, Dickens og Edward Lear til norsk. Les mer

Oversatt Aften: Ragnhild Eikli om å oversette Carson McCullers’ «Hjertet er en ensom jeger»

Onsdag 22. mars kl. 19, i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

Da Carson McCullers’ debutroman Hjertet er en ensom jeger ble publisert i 1940, kunne man knapt tro at et så innsiktsfullt og modent verk kunne ha vært skrevet av en ukjent ung kvinne på bare 23 år. Utgivelsen ga forfatteren umiddelbar berømmelse, og boken fikk raskt status som en moderne klassiker. Historien om den døvstumme John Singer og den lille kretsen av ensomme sjeler som trekkes mot ham, har grepet lesere over hele verden, og da romanen ble nyoversatt til norsk av Ragnhild Eikli i fjor, seilte den rett inn på bestselgerlistene. Les mer

Kulturdepartementets pris for beste oversettelse av barne- og ungdomslitteratur 2016 er tildelt Bodil Engen

Hun får prisen for oversettelsen fra svensk av Jakob Wegelius’ Morderens ape (Cappelen Damm).

I nominasjonen leser vi: «Dette er et eventyr av en fortelling, en «fadoroman», en reiseroman, en historisk roman og ikke minst en detektivroman. Det starter i Lisboa, og fortellingen tar leseren med på en lang, farefull og eksotisk reise sammen med gorillaen Sally Jones. Sally prøver å finne ut hvorfor bestevennen, Henry Koskela, ble satt i fengsel. På veien blir vi kjent med Sallys gode hjelpere, alle med hver sin spesielle historie. Sally møter også skurker og kjeltringer på sin vei, mange finner henne annerledes og dermed truende eller vanskelig å forstå. Les mer

Kritikerprisen for beste oversettelse tildelt Kristin Sørsdal

Kristin Sørsdal: Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante, Samlaget (oversatt fra italiensk)
De fire romanene som utgjør verket Mi briljante venninne, også kalt Napoli-kvartetten, har gjort pseudonymet Elena Ferrante til en av samtidens mest omtalte forfattere. Oversetteren Kristin Sørsdal har transportert både napolitansk gatespråk og norditaliensk akademikertonefall over til et moderne og friskt nynorsk. Historia om det tapte barnet avslutter fortellingen om livet til Elena og Lila, ført i pennen av den første. Handlingen er rik, persongalleriet stort og sceneskiftene mange. Det nakent usentimentale er et framtredende trekk ved denne nyansert ærlige fortellingen om vennskapets lys- og skyggesider.

Les mer

Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur: Nominasjoner til Oversetterprisen

Nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2016 er nå klare, deriblant nominasjonene til Oversetterprisen. Denne gangen er til sammen 25 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor syv priskategorier:  Litteraturprisen,  Bildebokprisen, Fagbokprisen, Illustrasjonsprisen, Debutantprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen. Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling. Prisutdelingen ved kulturminister Linda Hofstad Helleland finner sted tirsdag 7. mars 2017.

De nominerte til Oversetterprisen er: Les mer

Nominerte til Kritikerprisen 2016

Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2016.

Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.

De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:

  • Merete Alfsen: Begge deler av Ali Smith, Forlaget Oktober
  • Anne Elligers: Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector, Bokvennen Forlag
  • Ika Kaminka: Ete, pule, drite, føde, drepe, blø av Hiromi Itō, H//O//F
  • Kristin Sørsdal: Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante, Samlaget

Juryen består av Carina Elisabeth Beddari, Audun Lindholm og Janneken Øverland.
Les mer

Oversatt Aften: «Nittenåttifire» og «Vi». Bjørn Herrman og Torgeir Bøhler om å nyoversette dystopiske klassikere

Onsdag 22. februar kl. 19, i Kverneland, Litteraturhuset i Oslo

Oversatt aften i februar er en samtale mellom oversetterne Bjørn Herrman, Torgeir Bøhler og Hege Susanne Bergan om George Orwells Nittenåttifire og Jevgenij Zamjatins Vi, som begge kom ut i norsk nyoversettelse i fjor. Orwell la aldri skjul på at hans Nittenåttifire var inspirert av Vi, og konstaterte på Aldous Huxleys vegne at det var sannelig Brave New World også. Men hva var det med Zamjatins visjon av et gjennomrasjonalisert, gjennomovervåket framtidssamfunn som virket så sterkt på Huxley og Orwell? Og hvor hentet Zamjatin sin inspirasjon fra da han skrev Vi, så tidlig som i 1920? Les mer