NOs kulturreise 2018 — dag 1, fra Oslo til Nantes

Vi er ankommet Nantes og er klare for ti dager med fransk kulturpåfyll. Vår kjentkvinne Ellen Foucher møtte oss på flyplassen med cidre, vin rosé et brioche. Det er godt og varmt med 23 grader kl. 22, de obligatoriske galettes et  crêpes er fortært, og som seg hør og bør fulgte det Berlingot med regningen. I morgen tar vi fatt på Nantes med chaussures confortables.

Fra Nevermoor til Ingenlund – eller hvorfor i all verden oversette navn?

av oversetter Kirsti Vogt

Når en oversetter river seg løs fra tastaturet, går ut i den virkelige verden og forteller noen der hva hun jobber med, og disse noen er opptatt av det vi kaller fantasylitteratur, er det et tema som alltid dukker opp i samtalen: Oversettelse av navn.

For det er altså primært i fantasysjangeren vi iblant oversetter eller fornorsker navnene og hele det litterære universet. Og det er sånt som skaper diskusjon. Noen synes det er flott, andre synes det er tullete tukling med forfatterens verk. En del Tolkien-fans tilhører sistnevnte gruppe. Av og til skulle man nesten tro at Tolkien er Gud og at hans oversettere har besudlet selveste skaperverket. Når jeg treffer den typen, har jeg en viss glede av å la dem holde på en stund før jeg spør om de virkelig synes at oversetterne burde ha ignorert Tolkiens instruks om at alle navn i hans verker skulle oversettes. Da blir det ofte litt stille. Les mer

Det eine ordet tar det andre

av oversetter Anne Karin Torheim

For ei stund sida høyrde eg om eit forfattarintervju, der intervjuaren spurte den skjønnlitterære forfattaren om språket er viktig. Kva forfattaren svarte er uvisst, men kanskje han eller ho gjorde det same som Dag Solstad, då Eva Bratholm spurte om han trudde på litteraturen – nemleg lét vere å svare. For å få eit interessant svar kan ein journalist sjølvsagt gjere seg meir uvitande enn han eller ho er, men det får vere måte på idiotspørsmål. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Går, gikk, har gått – til alle dagers ende?

Den tyske forfatteren Jenny Erpenbeck (f. 1967) var en av hovedgjestene på årets litteraturfestival, og i Oversettertimen fikk en fullsatt uteservering høre om hvilke utfordringer hennes oversetter Ute Neumann sto overfor da hun skulle overføre to av forfatterens bøker til norsk. Elisabeth Beanca Halvorsen fikk en motvillig oversetter i tale, og klarte å få henne til å fortelle om tematiske og stilistiske fellesnevnere og særtrekk ved de kritikerroste romanene Går, gikk, har gått og Alle dagers ende, begge utgitt på Forlaget Oktober. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Til oversetterens pris

Det er fredag på litteraturfestivalen. I Søndre park er det 28 + og stekende sol. Noen skolebarn ruller seg ned gressbakken bak scenen. Foran scenen sitter alle vi solbrente bokmenneskene og klapper og humrer, for på scenen blir Kyrre Haugen Bakke intervjuet av Janneken Øverland. Han begynner med å erklære at «å oversette er å begå feil». Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Dansken, nordmennene og japaneren

Hvordan kan man ikke la seg fascinere av et glimt inn i en så fremmedartet verden som oversettelse fra japansk – og attpåtil japansk teater? Og hvordan kan man ikke la seg fascinere av noe som helst når man er på litteraturfestival, og det er 25 grader i Søndre Park, solen stråler, og paneldeltakere er like engasjerte som de er engasjerende? Mette Holm fra Danmark møtte Magne Tørring, Anne Lande Peters og Ika Kaminka fra Norge til opplysende debatt. Sammen hadde de hatt verksted på Lillehammer, og i parken lot de publikum få ta del i noen av de erfaringer de hadde gjort etter å ha vært samlet for å oversette og diskutere den unge japanske forfatteren Yukiko Motoya – som dessuten var tilstede blant tilhørerne. Les mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer: Seks oversettere møter sin forfatter

På et lite grupperom på Lillehammer bibliotek foregår verdenshistoriens første dramaoversetterverksted for norske japansk-oversettere. To dager med intense diskusjoner om hvordan oversette noen scener fra Yukiko Motoyas stykke Seriøst superutrolig lykkelig, tusen takk! – Hvor militært eller revolusjonært skal man forstå den gradslignende betegnelsen taichō? Kaptein? Som Jeanne d’Arc? Aha! Hvordan lukker en vegg seg? Finnes det lystige personlighetsforstyrrelser? Og hvorfor i all verden strøs det vaskepulver på gulvet? Vi har diskutert forskjellen på selvskading og selvmordsforsøk, hvordan begrepene otaku og okama har endret betydning, og forskjellen på datanerder og manga-nerder. Les mer

Syntaktisk representasjon på et romansk språk

av oversetter Thomas Lundbo

Foredraget ble holdt på NOs fagseminar for romanskoversettere, 9. februar 2018.

Ofte dukker spørsmålet opp: Hva er oversettelse? Men som de fleste vet, er det ikke så lett å si noe om hva oversettelse, og skjønnlitterær oversettelse i særdeleshet, egentlig er. Det er antagelig derfor man så gjerne tyr til metaforer: Oversettelse er fortolkning, det er å lytte, eller det er forhandling; oversetteren er en brobygger, eller kan sammenlignes med skuespilleren som gestalter en tekst eller musikeren som tolker et stykke som andre har skrevet. Selv har jeg på trykk sammenlignet oversatte tekster med eksilanter og immigranter, og oversetteren med julenissen. Les mer

Gjensyn med adjektiver

av oversetter Johanne Fronth-Nygren

Verb forteller hva som skjer. Substantiv og pronomen forteller hvem eller hva som får noe til å skje, hvem eller hva det skjer noe med. Adjektiv derimot, forteller hvordan noe skjer, hvordan noe blir oppfattet – de uttrykker normer og verdier, preferanser og motforestillinger. Kanskje er det derfor adjektiv later til å være de ordene som endrer seg mest fra generasjon til generasjon. Det er i hvert fall min påstand etter å ha nyoversatt den engelske klassikeren Gjensyn med Brideshead.
Les mer