Franske bagateller

Av oversetter Elin Beate Tobiassen.

Nathalie Sarrautes bok Bruken av ord fra 1980 kom i norsk språkdrakt på Solum forlag våren 2016. En journalist spurte meg om det hadde hendt noe spesielt som lå til grunn for oversettelsen. Hvorfor Sarraute nå?

Men ingenting hadde hendt. Sarraute hvilte fredelig i sin grav, og det litterære livet gikk sin gang uten at det noensinne ville komme noe mer fra hennes hånd. Dessverre.

Så hvorfor Sarraute nå? Jounalistens spørsmål kan ikke besvares på annen måte enn ved å binde sammen nåtid og fortid. Utgivelsen som kom våren 2016, plasserer seg nemlig i forlengelsen av norske forleggeres interesse for forfatterskapet – og ikke å forglemme oversetternes innsats – gjennom snart seksti år. Les mer

Tekst i flukt på Kapittelfestivalen

For andre år på rad møtes fire fribyforfattere og fire oversettere til et to dagers oversetterverksted under Kapittelfestivalen i Stavanger. Verkstedet arrangeres av Norsk Oversetterforening i samarbeid med Norsk PEN under vignetten «Tekst i flukt».

Oversetterne er i år Arne Ruste, Anne Karin Torheim, Inger Gjelsvik og Johanne Fronth-Nygren. Som fribyforfattere deltar denne gangen Haile Bizen Abraha, Nada Yousif, Mohammad Rahbar og Hika Fekede Dugassa. I tospann skal de arbeide fram norske oversettelser av tekster som opprinnelig er skrevet på arabisk, oromo, persisk og tigrinja. Les mer

Oversetterprogram på Bjørnsonfestivalen 2016

Festivalen arrangeres 7.-11. september.

Årets oversetterprogrammer er: En ny vår for Doris Lessing med Elisabeth Beanca Halvorsen,  Oversetterens glede med Synneve Sundby, Et liv som dannelsesagent for tyskspråklig litteratur med Sverre Dahl og Henrik Keyser Pedersen, Duras. Stedene. Oversettelsen med Hanne Ørstavik og Cathrine Strøm.

Les mer

Arkivperle: Thomas Mann – Trolldomsfjellet

Av oversetter Per Qvale. Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

Det er ikke uten videre at man knytter Thomas Manns navn til Lillehammer og Gudbrandsdalen; her var han aldri, disse stedene skrev han aldri om. Men noen forbindelseslinjer til et par av distriktets og dalens diktere kan man likevel etablere: For det første til Knut Hamsuns sanatorieroman Siste kapitel, som utspiller seg her og som kom ut i 1923, året før Thomas Manns egen sanatorieroman, Der Zauberberg, som Thomas Mann leste i tysk oversettelse i 1925, og uttrykte beundring for. Ja, de uttrykte gjensidig beundring for hverandres sanatorieromaner. For det annet kan vi knytte en forbindelseslinje til Sigrid Undset, som danket ut Thomas Mann da hun fikk Nobelprisen i 1928; Mann fikk den først året etter. De hadde også dét til felles at de begge emigrerte til USA og agiterte mot naziveldet derfra. Les mer

Arkivperle: Oversetteren på jobb med Virginia Woolfs modernistiske visjoner i hodet

Av oversetter Merete Alfsen. Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

Når jeg en gang iblant er blitt bedt om å snakke om å oversette Virginia Woolf, har jeg naturlig nok pleid å spørre meg selv: Hvem er de som skal høre på? Hva slags forhold har de til Virginia Woolf? Tror de hun er noe man bør være redd for? Vet de mer om henne enn at hun tok livet av seg? Har de lest henne, har de likt henne, har hun forandret deres liv, har de kanskje nærlest henne og disputert på henne? Det der kan jeg nå slutte å gruble på. Siden «The Hours» er vi alle som én dømt til å se for oss Virginia Woolf som Nicole Kidman med nesegrev i pappmaché, iført husforkle og rødkantete øyne, som går rundt og ser forrykt ut. Les mer

Lillehammer: Dag 4 – Ingrid Haug og Rebecca Dinerstein

Rebecca Dinerstein, som vert omtala som ”the latest US literary sensation” fekk eit reisestipend, drog til Lofoten og budde i Leknes i eitt år. Der var ho åleine ein heil vinter – då livet stort sett besto av å eta og skriva og å sjå ut glaset, har ho sagt. Likevel lærte ho seg norsk, og i 2012 kom den tospråklege diktsamlinga Lofoten ut på Aschehoug. Les mer

Lillehammer: Dag 3 – Tom Lotherington i samtale med Alf van der Hagen og mye mer

Hvem Alf van der Hagen skulle møte til samtale under dagens Oversettertime i Søndre park, var hemmelig inntil torsdag kveld. Da ble det kjent at Tom Lotherington var årets mottaker av Det skjønnlitterære oversetterfonds pris, som ble utdelt under den litterære festaftenen. Prisen fikk han for sitt samlede virke som oversetter. Tom Lotherington har snart førti års innsats i skrivekunstens tjeneste bak seg, med det dobbelte i antall oversatte titler. Les mer

Lillehammer: Dag 2 – Knut Ofstad om å oversette Frank Bill

Oversettertimen i Parken på dag to var det Knut Ofstad sin tur. Han snakket om – eller rundt – sin oversettelse av Frank Bills noveller Donnybrook som kom på Aschehoug i 2014. Om boka ble ikke så mye sagt, i stedet kretset kåsøren rundt talemål, dialekt og andre talemåter.  ”… said the hick from Southern Indiana,” står det et sted i boken. Men, sa taleren, jeg aner ikke hvordan en ”hick from Southern Indiana” høres ut – hvordan skal jeg da kunne oversette det? En annen refleksjon som satte seg, var denne: når teksten er for handlingsmettet, er det ikke plass til stil – i betydningen ulike stilnivåer, dialekt og andre stilistiske krumspring. Da er det bedre å tvilholde på det nøytrale språket. For øvrig kan det meldes om strålende sol og fullsatt park.

Av arrangementer
Dagen var også preget av flere andre arrangementer der oversettelse som kretset om oversettelse – diktopplesning ved tre amerikanske poeter og deres norske oversettere; samt et innslag hvor to forfattere snakket om å oversette seg selv mellom sine to språk.

Les mer