Om nødvendigheten av studiereiser

Av oversetter Kari Bolstad

Oversettere må reise, enten de liker det eller ikke. Selv er jeg bare sånn passe reiseglad, trives godt hjemme i sofakroken med en bok og synes jeg får litt innblikk i vår mangslungne verden og menneskers fryd og besvær på den måten også. Men jeg innser det jo: Når man sitter med en tekst som skal oversettes, så er det en helt uovertruffen fordel å ha vært der handlingen utspiller seg: ha sett, hørt, smakt, luktet, gjort. Fornemmet og annammet, for å si det sånn. Det lar seg selvfølgelig ikke alltid gjøre, som regel må vi ty til tilgjengelige kilder: internett, bøker, folk som har vært der, eller rett og slett kople teksten til fantasien og prøve å se det for oss ved egen hjelp: steder, mennesker, situasjoner. Ikke alle går så grundig til verks som kollega Dag Heyerdahl Larsen da han oversatte seilskuteserien «Master and Commander». Han mønstret rett og slett på Christian Radich noen uker! Det kaller jeg skikkelig research. Les mer

Om å oversette fra svensk

Av oversetter Kari Bolstad

Det er mange som mener at svensk er lett å forstå bare man er klar over de velkjente snublesteinene «rolig», «anledning» og «forsynt». O, hellige enfold! Det kryr av underlig velkjente, men akk så bedragerske ord i svensk – de står der så uskyldige og tillitvekkende i teksten og kan få hvem som helst til å gå på trynet, også erfarne oversettere. De er en slags eneggede tvillinger til norske ord, men er vekkadoptert og oppvokst i et annet miljø, og dermed har de utviklet sitt betydningspotensial i en annen retning.

Således er en «hurtig skidåkare» ikke nødvendigvis så rask av seg, men frisk og freidig, «en solbränd mann» er bare brun og ikke solskadet, hvis han «plirar mot solen och gnolar», så myser han og nynner på en visestubb, og hvis han «stoppar en påse karameller i fickan», så er det altså en dropspose det dreier seg om, og han stapper den ikke akkurat, men putter eller stikker den i lomma. Har han en hund som «gläfsar», så glefser den ikke, men bjeffer. Og sånn er det hele veien.

Les mer

Amy Bloom: Lillian Leybs utrolige reise

Av oversetter Bente Klinge

Da jeg ble spurt om jeg kunne ha tid til å oversette Amy Blooms Away, som den heter i original, ante jeg ikke hva som ventet meg. La oss se: 235 små sider, en rask titt på de første sidene, fin stil, jeg har jo tid til dette, ja da, jeg tar den, jeg! Og det er jeg fryktelig glad for, for så morsomt som jeg hadde det sammen med Amy Bloom, og så intenst beveget som jeg var, har jeg ikke hatt det eller vært på lenge!

Kort fortalt er dette en fortelling om Lillian Leyb som kommer til New York i 1924 som flyktning fra pogromene i Hviterussland. Man kunne kalle det en røverroman eller en pikaresk, i hvert fall er det en handlingsmettet historie. Lillians ektemann og foreldre ble massakrert, datteren hennes på fire år forsvant, men selv greide hun å berge seg, og hun er klar for å starte et nytt liv. Hun får jobb som syerske på et teater, og så er vi i gang med en forrykende fortelling så full av minneverdige personer at det er bare å kaste seg ut i det! Etter starten i New York får Lillian vite at datteren hennes sannsynligvis overlevde og ble tatt med til Sibir av et ektepar fra landsbyen, og Lillian legger ut på en reise tvers over USA og opp gjennom Alaska for å prøve å komme seg til Russland den veien.

Les mer

Alex Capus: Et spørsmål om tid

Av oversetter Kari Bolstad

Denne boka fikk omsider en omtale i Aftenposten, men anmelderen var mest opptatt av de historiske begivenhetene bak handlingen, se lenken under.

Så jeg legger bare inn to utdrag som karakteriserer hovedpersonene, den tyske båtbyggeren og den engelske offiseren. De er begge historiske personer som må forsvare sine lands koloniinteresser i Afrika under første verdenskrig. Høres det litt kjedelig ut? Feil. Denne boka er gull!

http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3481117.ece

”Mennene liker å arbeide for deg,” sa Mkenge.

”Det gleder meg å høre,” sa Rüter.

”De liker å arbeide for deg, selv om soldatene passer på dem med ladde geværer og vil skyte alle som prøver å flykte.”

Anton Rüter tidde.

”De liker å arbeide for deg, selv om de ble slept hit med vold, løgner og bestikkelser.”

”Jeg vet det,” mumlet Rüter.

”De liker å arbeide for deg, selv om forbrytere i falske uniformer satte hyttene deres i brann om natten, griset til brønn Les mer

Martin Suter: Small World

Oversatt av Kari Bolstad

«Til far» står det på forsatsbladet, og vi forstår snart sårheten bak den lille dedikasjonen. For hovedpersonen Konrad Lang får Alzheimers, og sykdomsforløpet er skildret så tilforlatelig at legen min sier at hun anbefaler denne boka til kolleger og pasienter. Men den vemodige undertonen til tross, noen trist bok er dette ikke. Snarere har vi med en krim å gjøre, eller en underholdningsroman av det lødigere slaget. For etter hvert som Konrad fjerner seg stadig mer fra nåtiden, dukker han desto dypere ned i fortiden – og der skjuler det seg en forbrytelse som noen i hans nære omgivelser ikke ønsker at han skal huske. Jeg røper ikke mer, men spennende blir det …

Les mer