Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Kåre Langvik-Johannessen

«Forfattar og redaktør av Faglitterært forlag, Per Thorvald Larsen, ringde meg hausten 2012: ‘Du må intervjue Kåre Langvik-Johannessen for avisa di! Han jobbar med ei ny omsetjing av eit Vondel-drama. Han jobbar med den gamle reisemaskina si; den 93 år gamle professoren skriv berre med éin finger og er blind på det eine auga!’»

Slik innleder Ronny Spaans artikkelen sin om Kåre Langvik-Johannesen (1919-2014). Nederlandskprofessoren – den eneste i Norden – var helt sentral i å legge grunnlaget for oversettelse av nederlandsk litteratur til norsk. Før hans tid var de fleste nederlandske verkene på norsk sekundæroversettelser.

Les hele artikkelen i leksikonet.

Foto: Johnny Syversen / Aftenposten / NTB scanpix

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Norske oversettelser av Det kommunistiske manifestet

«Et spøkelse gaar omkring i Europa»
«Et spøkelse har vist sig for Europa»
«Ei skrymt syner seg jamt i Europa»
«Et gjenferd går omkring i Europa»

Visste du at Det kommunistiske manifestet er kommet i minst åtte oversettelser til norsk, den første i 1918 og den siste i 2016? Til sammen er Manifestet utgitt på norsk i mer enn tjue utgaver.

«Gjennomgående ser vi at det har kommet nye oversettelser av Manifestet i situasjoner der det har stått strid om kommunismebegrepet, eller der nye politiske grupperinger har søkt å etablere seg på den politiske venstresida i Norge,» skriver Ivar Dillan.

Les mer om oversettelseshistorien til et helt spesielt verk i den nye temaartikkelen i leksikonet.

Foto: Valborg Sønstevolds oversettelse fra 1919, omslag fra 1938-utgaven

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Helge Krog

Visste du at det tidligere ikke var uvanlig at kvinner oversatte under mannens navn?

Dette er iblant en utfordring når oversettelseshistorie skal skrives og man ikke vet med sikkerhet hvem som oversatte hva. Et eksempel på et slikt tilfelle er ekteparet Eli og Helge Krog. Sannsynligvis er det Eli som stod bak mye av det som ble utgitt med Helge Krogs navn i kolofonen.

«Vi var flittige leverandører, jeg oversatte, Helge satte navn på», forteller Eli i sin memoarbok «Lek med minner».

Det er allerede skrevet om Eli Krog for leksikonet, og nå har også Helge Krog fått sin egen artikkel, ført i pennen av Tom Lotherington.

Foto: Sverre Heiberg

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Morten Ringard

Morten Ringards store interesse for formidling av litteratur våknet tidlig, og han debuterte som oversetter som tyveåring. Den første oversettelsen han ga seg i kast med, var en prosalyrisk gjendiktning av indiske Sarojini Naidu, som med det ble introdusert for norske lesere. Året etter fulgte en ny oversettelse av samme forfatter, og begge bøker høstet begeistring hos anmelderne. Senere skulle Ringard oversette nærmere femti bøker fra engelsk og tysk i ulike sjangre, med Heinrich Böll og Vicki Baum som to tyskspråklige høydepunkter.

Les mer i Thor Sørheims ferske leksikonartikkel.

Foto: Den gyldne terskel 1968, ukjent fotograf

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Lise Houm

«Det var fryktelig vanskelig. Hele familien fikk mavesår!» Slik minnes datteren Ellinor perioden da Lise Houm holdt på med å oversette Aldous Huxleys «Gjensyn med den vidunderlige nye verden» (1959).

I sin anmeldelse av oversettelsen bekrefter Johan Borgen at Huxley byr på språklige utfordringer: «Oversettelsen spiller enorm rolle i et tilfelle hvor forfatteren opererer så sterkt med vitenskapelige termer og bevisst halvvitenskapelig sjargong. Presist må det være, Huxley er presis fremfor alt.» Til tross for utfordringene har Houm lyktes med oppgaven: «Det er grunn til å lykkønske oss med at vi så snart har fått den i den best tenkelige oversettelsen av Lise Houm.»

Lise Houm var med på å stifte Norsk Oversetterforening i 1948 og ble utnevnt til æresmedlem av foreningen i 1998. Bli kjent med henne gjennom Wera Holsts ferske artikkel i leksikonet.

Foto: ukjent

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Jorunn Hveem Carlsen

«I årene mellom 1977 og 2012 oversatte Jorunn Carlsen over femti skjønnlitterære bøker og mye sakprosa, vesentlig fra engelsk til norsk. Så ulike forfattere som Antony Beevor, Jonathan Franzen og Victoria Holt ble alle utgitt på hennes stilsikre norsk. (…) Produksjonslisten gjenspeiler oversetteren selv: Intet var for lite eller for stort til at hun ikke straks fattet interesse.»

Slik beskrives Jorunn Hveem Carlsens allsidighet som oversetter i Cecilie Wingers artikkel, og det røpes at korrespondansen med en av hennes viktigste forfattere, John Updike, etter hvert utviklet seg til vennskap.

Les mer i Norsk Oversetterleksikon. 

Foto: Norsk Oversetterforening

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Edvard Alme

Edvard Alme (Edvard Germanus Johannessen), 1848–1922

Geir Uthaug skriver: «Det finnes oversettere som verken har en omfattende produksjon eller oversettelse som levebrød, men som likevel har maktet å sette spor etter seg i oversetterhistorien. En slik oversetter og gjendikter var Edvard Germanus Johannessen, som tok kunsternavnet Edvard Alme og ga norsk språkdrakt til verk av blant andre William Shakespeare og Lord Byron.» Les mer i Norsk Oversetterleksikon.

Foto: Aasentunet.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Åke Fen

Åke Fen var journalist, kringkastingsmann og oversetter. Han ble født i Oslo 4. september 1917 og døde i 1956, bare 38 år gammel. Mest kjent er han for oversettelsen av J. D. Salingers klassiker The Catcher in the Rye, oversatt som Hver tar sin – så får vi andre ingen i 1952 og belønnet med Bastianprisen året etter.

Åshild Lappegård Lahns artikkel om Åke Fen kan du lese HER

 

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Norske gjendiktninger og oversettelser av Homer

Homeros, gamle meisterskalden, er ein av grunnsteinarne under den europæiske kulturen; og folki, dei minste som dei største, hev daa òg fenge verki hans, Ilioskvædet og Odyssevskvædet, yverførde kvart til sitt heimemaal. Tanken um ei norsk Homer-umsetjing maatte daa vakne hjaa oss med, i vaar nasjonale nyreisingstid.[1]

Dette skrev Arne Garborg i forordet til oversettelsen av Odyssevskvædet i 1918. Oversettelsen av Homers verk ble rett og slett ansett som en del av nasjonsbyggingen, en rolle det bare delte med Bibelen. Sammenliknet med andre land var Norge sent ute med egne oversettelser av både Bibelen og Homer. Det skjedde først på 1800-tallet. Når det gjaldt Homer-oversettelsene kom de først stykkevis og delt, som oversettelser av enkelte sanger fra diktene. Først på 1900-tallet kom fullstendige oversettelser av Iliaden og Odysseen til både bokmål og nynorsk.

Men selv om den norske oversettelseshistorien er kort sammenliknet med for eksempel den engelskspråklige, så er den rikholdig nok: Den handler om klassiske dannelsesidealer, inneholder en skikkelig feide og spiller en viktig rolle i språklig identitetspolitikk.

En kortversjon av Christine Amadous artikkel er publisert i Klassekampen i dag, 8.7.20, les hele artikkelen her: https://www.oversetterleksikon.no/norske-gjendiktninger-og-oversettelser-av-homer/

 

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Karin Bang, 1928–2017

«Karin Bang debuterte både som forfatter og oversetter 21 år gammel i 1949, og utga sin siste roman over seksti år senere, i 2013. Forfatterskapet omfatter over 20 prosabøker, fem diktsamlinger og to illustrerte barnebøker. Hun oversatte et stort antall romaner fra flere språk – engelsk, fransk, tysk og svensk – mens hun samtidig fungerte som husmor og mor for fire egne barn og ett bonusbarn. I tillegg var Karin Bang en velformulert litteraturkritiker og beredvillig kontorassistent for sin ektemann, dikterfilosofen Aasmund Brynildsen (1917–1974).»
Slik innleder Tom Lotherington artikkelen om Karin Bang. Foto: Gyldendal.

Les mer HER