Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Jorunn Hveem Carlsen

«I årene mellom 1977 og 2012 oversatte Jorunn Carlsen over femti skjønnlitterære bøker og mye sakprosa, vesentlig fra engelsk til norsk. Så ulike forfattere som Antony Beevor, Jonathan Franzen og Victoria Holt ble alle utgitt på hennes stilsikre norsk. (…) Produksjonslisten gjenspeiler oversetteren selv: Intet var for lite eller for stort til at hun ikke straks fattet interesse.»

Slik beskrives Jorunn Hveem Carlsens allsidighet som oversetter i Cecilie Wingers artikkel, og det røpes at korrespondansen med en av hennes viktigste forfattere, John Updike, etter hvert utviklet seg til vennskap.

Les mer i Norsk Oversetterleksikon. 

Foto: Norsk Oversetterforening

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Edvard Alme

Edvard Alme (Edvard Germanus Johannessen), 1848–1922

Geir Uthaug skriver: «Det finnes oversettere som verken har en omfattende produksjon eller oversettelse som levebrød, men som likevel har maktet å sette spor etter seg i oversetterhistorien. En slik oversetter og gjendikter var Edvard Germanus Johannessen, som tok kunsternavnet Edvard Alme og ga norsk språkdrakt til verk av blant andre William Shakespeare og Lord Byron.» Les mer i Norsk Oversetterleksikon.

Foto: Aasentunet.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Åke Fen

Åke Fen var journalist, kringkastingsmann og oversetter. Han ble født i Oslo 4. september 1917 og døde i 1956, bare 38 år gammel. Mest kjent er han for oversettelsen av J. D. Salingers klassiker The Catcher in the Rye, oversatt som Hver tar sin – så får vi andre ingen i 1952 og belønnet med Bastianprisen året etter.

Åshild Lappegård Lahns artikkel om Åke Fen kan du lese HER

 

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Norske gjendiktninger og oversettelser av Homer

Homeros, gamle meisterskalden, er ein av grunnsteinarne under den europæiske kulturen; og folki, dei minste som dei største, hev daa òg fenge verki hans, Ilioskvædet og Odyssevskvædet, yverførde kvart til sitt heimemaal. Tanken um ei norsk Homer-umsetjing maatte daa vakne hjaa oss med, i vaar nasjonale nyreisingstid.[1]

Dette skrev Arne Garborg i forordet til oversettelsen av Odyssevskvædet i 1918. Oversettelsen av Homers verk ble rett og slett ansett som en del av nasjonsbyggingen, en rolle det bare delte med Bibelen. Sammenliknet med andre land var Norge sent ute med egne oversettelser av både Bibelen og Homer. Det skjedde først på 1800-tallet. Når det gjaldt Homer-oversettelsene kom de først stykkevis og delt, som oversettelser av enkelte sanger fra diktene. Først på 1900-tallet kom fullstendige oversettelser av Iliaden og Odysseen til både bokmål og nynorsk.

Men selv om den norske oversettelseshistorien er kort sammenliknet med for eksempel den engelskspråklige, så er den rikholdig nok: Den handler om klassiske dannelsesidealer, inneholder en skikkelig feide og spiller en viktig rolle i språklig identitetspolitikk.

En kortversjon av Christine Amadous artikkel er publisert i Klassekampen i dag, 8.7.20, les hele artikkelen her: https://www.oversetterleksikon.no/norske-gjendiktninger-og-oversettelser-av-homer/

 

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Karin Bang, 1928–2017

«Karin Bang debuterte både som forfatter og oversetter 21 år gammel i 1949, og utga sin siste roman over seksti år senere, i 2013. Forfatterskapet omfatter over 20 prosabøker, fem diktsamlinger og to illustrerte barnebøker. Hun oversatte et stort antall romaner fra flere språk – engelsk, fransk, tysk og svensk – mens hun samtidig fungerte som husmor og mor for fire egne barn og ett bonusbarn. I tillegg var Karin Bang en velformulert litteraturkritiker og beredvillig kontorassistent for sin ektemann, dikterfilosofen Aasmund Brynildsen (1917–1974).»
Slik innleder Tom Lotherington artikkelen om Karin Bang. Foto: Gyldendal.

Les mer HER

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Leo Strøm (1920–2018)

«Leo Strøm leverte et solid bidrag til norsk oversettelseslitteratur i tiårene etter andre verdenskrig, med særlig vekt på amerikanske samtidsromaner. Men han oversatte også 17 franske romaner, deriblant Romain Garys Dagens farver, som skaffet ham Bastianprisen. Strøm oversatte dessuten D.H. Lawrences omstridte roman Lady Chatterleys elsker, men er likevel best husket for oversettelsen av Ernest Hemingways korte, men tidløse roman Den gamle mannen og havet. Han var en av stifterne av Norsk Oversetterforening i 1948, og ble i 1998 utnevnt til æresmedlem i foreningen.»

Slik innleder Peter Fjågesund artikkelen om Leo Strøm — les mer i Norsk Oversetterleksikon.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Elisabeth Brochmann (1855–1915)

«Elisabeth («Lisbeth») Brochmann var oversetter, litteraturanmelder, spaltist og organist. Hun fikk tidlig interesse for litteratur og musikk, og begynte som ganske ung å sende innlegg til aviser og blader, først mindre stykker og anmeldelser, senere også føljetonger og faste spalter med mer praktisk innhold, etter hvert også oversettelser av artikler, noveller og romaner. De siste 19 årene av sitt liv oversatte hun en rekke av bøkene til Arthur Conan Doyle, både historiske romaner og spenningshistorier som dem om Sherlock Holmes. Oversettelsene ble gitt ut samtidig i Norge og Danmark, og språket var preget av at de skulle leses i begge land. Til tross for dårlig helse var Brochmann aktiv i foreningsliv og filantropisk arbeid, og talte den kvinnelige landsungdommens sak.»

Les mer om Elisabeth Brochmanns liv og virke i Norsk Oversetterleksikon.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Jane Austen på norsk

«Jane Austen (1775–1817) sin forfattarskap ligg to hundreår tilbake i tid, og har vore omsett til andre språk sidan starten. Norsk var det sjette framandspråket ho kunne lesast på, og Norge var eit av berre sju land som gav ut omsettingar på 1800-talet. På 1900-talet og seinare har det derimot vore ein tsunami av omsettingar over heile verda, og bøkene har kome i minst sju hundre ulike framandspråklege versjonar.[1] I Norge har sju ulike omsettarar gitt oss i alt ti norske versjonar av romanane.»

Slik innleder Marie Nedregotten Sørbø artikkelen om Jane Austen-oversettelser — les hele artikkelen i Norsk Oversetterleksikon.

Nytt fra Norsk Oversetterleksikon: Tor Ulven (1953–1995)

«Tor Ulven var først og fremst dikter, dernest gjendikter. Tekstene han oversatte utgjør like fullt en integrert del av livsverket. Ulven oversatte ikke på oppdrag, men tok for seg dikt og tekster som han hadde spesiell affinitet til og oversatte gjerne uten avtale eller kontrakt med noe forlag. Ulven utga to større verk med gjendiktninger av René Char, og oversettelser av Samuel Beckett og Claude Simon, begge utstyrt med etterord skrevet av ham selv. Utgivelsene gir derfor inntrykk av en ambisjon om formidling, men det kommer også frem at de oversatte forfatterne hadde betydning for Ulvens egen diktning.»

Les mer om Tor Ulvens liv og virke i Norsk Oversetterleksikon.