Deon Meyer – sørafrikansk krimforfatter i særklasse

Av oversetter Eve-Marie Lund
Den sørafrikanske thrillerforfatteren Deon Meyer er bachelor i engelsk og historie, har jobbet som journalist og i reklamebransjen. Han jobbet i flere år for seg selv, skapte virtuelle nettsamfunn og drev dem. Deretter ble han direktør for Special Project hos BMW-motorsykler, og er motorsykkelentusiast av høy kaliber.

Skrivekarrieren begynte med at han fikk antatt en novelle i et magasin. Siden har han utgitt ni romaner og to novellesamlinger, hvorav en roman er blitt tv-serie (Død ved daggry). Seks av romanene er hittil kommet ut på norsk, og den sjuende kommer neste år.

Deon har stor innsikt i sitt eget mangfoldige samfunn og dets konflikter mellom raser og kulturer, nasjonaliteter og språksamfunn. Han gjør utstrakt bruk av jobb- og personlige erfaringer av alle slag i bøkene sine, også det mest hverdagslige. Bl.a. lar han etterforskeren Benny Griessel mosjonere på sykkel i slitte rugbyshorts og sandaler, mens de proffe syklistene farer forbi med stygge blikk. Deon kler seg gjerne i lær som proff motorsyklist, men på sykkel tar han det ikke så nøye … I Brennende spor (den siste som er kommet på norsk) tar en av hovedpersonene dansetimer, noe som blir skjebnesvangert. Deon og kona Anita danser selskapsdans en time hver dag når han er hjemme. Hans lidenskap utenom motorsykkel er Mozart, rock ‘n’ roll og rugby. Når det gjelder Mozart, er han litt av en fantatiker, noe han har overført på Zatopek van Heerden, hovedpersonen i Død ved daggry, den første i rekken på norsk. Vi møter ham første gang i fengselet, der han havnet for å ha slått ned en advokat som «disset Mozart».

Deon driver direkte research så mye han kan. Han har hospitert hos politietterforskere i hjembyen Cape Town, og snakket med krininalteknikere, kriminalpsykologer og prostituerte. Sistnevnte var en verdifull kilde unders skrivingen av Djevelfjellet. Han setter seg alltid grundig inn i temaene han skriver om. Jegerens hjerte er for en stor del basert på en flukt på motorsykkel tvers over Sør-Afrika, en rute Deon omhyggelig hadde kjørt opp på forhånd, på samme mortorsykkelmodell som hovedpersonen Tobela «Tiny» Mpayipheli, en skikkelse jeg, som leser og oversetter, savner dypt og fremdeles venter på skal vende tilbake!

Deon har valgt å skrive på sitt morsmål afrikaans, men kvalitetssjekker selv alltid den engelske oversettelsen. Han skriver forrykende, språket gnistrer og det er nesten umulig å legge fra seg boken. Det har ført til mange sene nattetimer i oversetterjobben, de gangene jeg har bestemt meg for ikke å lese den på forhånd … Altfor ofte leser jeg videre og jobber senere. Han iscenesetter plottet, konfliktene og personene på en så innsiktsfull og dyptpløyende måte at jeg alltid føler at jeg lærer noe, både menneskelig og intellektuelt. Disse bøkene lodder langt dypere enn «vanlig» krim, ikke minst litterært.

Deon er stor i utlandet og har vunnet flere priser: Le Prix Mystère de la Critique (den franske kritikerprisen for krimlitteratur), Martin Beck-prisen i Sverige, Deutsche Krimi Preis og The Barry Award i USA. Her hjemme begynner salget omsider å ta seg opp, etter mange år med høye terningkast og glimrende kritikker.Jeg gleder meg alltid til å begynne på en ny Deon Meyer-bok. Alle bøkene kan leses uavhengig av hverandre, men det er alltid hyggelig å møte gamle kjenninger og se hvordan de har utviklet seg. Følg gjerne denne rekkefølgen:

Død ved daggry
Jegerens hjerte
Djevelfjellet
Hvit skygge
13 timer
Brennende spor

Ved min første tur til Sør-Afrika i 2010 var det som å komme til et sted jeg hadde vært flere ganger tidligere. Stedet, stemningen, naturen og menneskene så ut til å komme rett ut av en av Deons bøker. Nesten skummelt ble det da guiden på viltreservatet, som var Deon-fan på sin hals, fortalte om hvordan han hadde forfulgt krypskyttere gjennom skogen, hvorav den ene hadde hatt rød t-skjorte. Det samme skjer i Hvit skygge, bortsett fra at han i den røde t-skjorten der blir drept … Og guiden hadde på det tidspunktet ennå ikke lest boken!

Jeg oppfordrer herved til et dypdykk i sørafrikansk krim, i Deon Meyers lett gjenkjennelige verden.

Eve-Marie Lund, stolt over å være Deon Meyers oversetter

Nedenfor finner dere en smakebit av persongalleriet i Brennende spor, der flere historier etter hvert veves sammen:

Lemmers første lov: Bli ikke involvert!

Men det blir han. Til stadighet. Han oppsøker ikke trøbbel. Det kommer til ham.
Denne gangen lar han seg overtale av kjæresten Emma le Roux til å stille som livvakt for en last med et sjeldent neshornpar. Det fører til at noen setter en Smith & Wesson 500 mot hodet hans på en støvete vei i Limpopo, banker ham opp, lyver, stjeler hans elskede Glock. Den vil han ha tilbake. Dessuten vil han ha hevn. Dermed setter han etter dem, etterlater seg et langt blodspor og kommer i berøring med andres liv.
Og de andre er:
Milla Strachan, som er førti år og nyskilt. Hun forlot sin rike, utro mann og ufordragelige tenåringssønn for å begynne livet på nytt. Tidligere har hun bare sett SA fra bak høye murer og alarmsystemer. Hun prøver å skaffe seg jobb som journalist, og havner et sted hun aldri hadde forestilt seg, nemlig et topphemmelig etterretningsorgan for regjeringen. Her åpner det seg en ny verden av organisert kriminalitet, muslimsk ekstremisme og terrorisme, en verden som snart trekker henne med seg …

Den tidligere politimannen Mat Joubert, som har gått over til et privat etterforskningsbyrå. Han får tildelt en savnet person. Danie Flint, ruteplanlegger ved Atlantic Bus Company, forsvant for tre måneder siden. Politiet har gitt opp, og Flints kone er fortvilet. Hun bruker sine siste penger i håp om å finne mannen. Joubert må klare det før pengene tar slutt.

Men sporet er i ferd med å bli kaldt …

Leave a comment

name*

email* (not published)

website