Det er ikke noen spøk å oversette Dylan

Eller: Hvor mange varianter finnes det egentlig for ordet «lady» på norsk?

av Cecilie Winger, leder i Norsk Oversetterforening

«Er det noen vanskelig jobb, da?» er et typisk spørsmål vi oversettere får når vi treffer folk der ute i virkeligheten. «Er det ikke bare å oversette det som står der?»  (Dette spørsmålet kommer gjerne etter at de forundret har spurt: «Bruker man ikke maskiner til slikt rutinearbeid nå for tiden?»)

Jo, ja, det kan faktisk ha sine ufordringer. I slike samtaler utfordrer jeg ofte folk til å få fram den doble meningen i den snertne engelske formuleringen «on the other hand, you got fingers». De som får til den, bør vurdere å bli oversetter. Men … det er ikke for ingenting oversetteri kalles «Det umuliges kunst».

Foranledningen til at jeg igjen kom til å gruble over disse problemstillingene, var at Bob Dylan sannsynligvis fylte 70 år i slutten av mai i år. Dylanologene strides riktignok om hvilket år His Bobness ble født, men Norsk Litteraturfestival, Dagbladet og Norsk Oversetterforening tok likevel sjansen på å feire ham i år, i likhet med flertallet av gratulanter. Det gjorde vi ved å utlyse en konkurranse om hvem som kunne levere den beste gjendiktningen av Dylans klassiker «Lay Lady Lay» fra 1969.

I juryen for denne konkurransen satt kunstnerisk rådgiver for Litteraturfestivalen, Endre Ruset, Dagbladets litteraturansvarlig, Fredrik Wandrup, og undertegnede. Vi fikk inn en tjukk bunke på 194 bidrag, og i flere uker gikk vi alle tre og nynnet oss gjennom de innsendte forslagene. Og det er ikke ofte man får fråtse i så mange ulike tolkninger av en og samme tekst. Her var det mer enn nok materiale til at vi for evig tid kan pensjonere setningen: «Er det ikke bare å oversette det som står der, da?» For hva er det som står her, og hvordan skal vi vel oversette det?

Enhver tekst byr på oversettermessige utfordringer. Dylans romantiske tekst er ikke noe unntak. Her er det først og fremst refrenget som må sitte. Dessuten må intensjonen ivaretas, det samme må sangbarhet og rytme. I tillegg kommer det noen temmelig vriene metaforer, som til alt overmål er på rim – og alt dette hjalp juryen med å skille klinten fra hveten.

De vanskelige metaforene måtte vi selvsagt kikke ekstra nøye på. De ble tolket på mange forskjellige måter. La oss begynne med: «Whatever colors you have in your mind/I’ll show them to you and you’ll see them shine». Her er noen få forslag til løsninger:

1) Uansett hvilke farger du har inni deg/Jo, de kan skinne, la meg vise deg
2) Og alle fargene i sinnet ditt/Jeg skal vise deg de, la de skinne fritt.
3) Same kva du kjenner i bringa di/Skal eg fargelegge verda di
4) Du syns at verden din er mørk og grå/Kom jeg skal skinne, og få himm’len blå

I et annet vanskelig rim synger Dylan: «His clothes are dirty but his hands are clean/And you’re the best thing that he’s ever seen». Hva konkurransedeltagerne foreslår? Her er noen av forslagene:

1) Han går i skitne klær men sjela hans er ren/Og du har gjort den ny som knopper på en gren
2) Trass skjettåt skjurte har han så rein ei hu’/Og finar finst ikkje for han enn du
3) Hæin er litt slitin, denni karen din/Men du er vakker. Og du ska bli min
4) Hans klede er skitne, men ei hans hud/Og du er hans dronning, du er hans gud
5) Skjorta er skitten, men hendene er rene/og du er den peneste av de pene.
6) Hans klær er rynket, men hans blikk er rett/og du er det nydeligste han har sett.La oss slenge inn et tredje eksempel på hva denne teksten byr på av utfordringer: Der Dylan ordlegger seg: «You can have your cake and eat it too», svarer noen av hans norske gjendiktere:
1) Du kan smake kaka, du kan også spis den opp
2) Ikke vent mer på livets dans/Smak på den, nyt den nå
3) Hopp ned fra gjerdet, for en ny dag er nær!/Grip den begjærlig selv om hjertet blør!For juryen var det kanskje vel så interessant å se hvordan innsenderne hadde variert oversettelsen av vanligere begreper, som ”big brass bed” og ”lady”.
For å ta det siste først, var det vanligste ordet for ”lady” rett og slett kjære. Regner vi med kjære deg og kjære min, topper det listen med 36 forekomster. På andreplass kom kvinne med 22 treff, mens jente/jenta (mi) dukket opp 15 ganger, lady 12 ganger. Baby, med ulike stavemåter ble brukt sju ganger. Frøken seks ganger, mens frue bare er brukt av én innsender. Dame/dama/dama mi, derimot, finner vi fem ganger. Varianter av lille var ganske vanlig, så som lille, lille du, lille fe, lille lilje og litle. Donna ble brukt to steder. Det samme ble kjerring, mens ludder bare hadde én røst. Andre oversettelser som bare ble brukt én gang, er: deilige deg, dronning, engel, hulder, kjæraste, kjæsti, min venn, søster, søta, søte du og venus.

Sist, men ikke minst må egennavnene nevnes: Heidi x 5 , Lisa x 2 , Molly Mavi x 2, Eva x 2, Ane, Sara, Wanda, Maria, Mia, Vivi, Linn, Laila, Lena, Lina og, tro det eller ei: Kåre.

Så ulikt er det altså mulig å oversette.

Hvis vi skal se på det andre leddet i sangens første linje, ”my big brass bed”, er ikke variantene færre. Hyppigst forekomst har selvsagt messingseng, men i mange varianter. Med fare for at dette skal lyde som en midtsemesteroppgave i statistikk grunnfag, ramser jeg dem opp: Mega messingsenga mi, den digre messingsenga min, messing senga mi, messingsenga mi x 8, messingsenga, messingsengen min x 13, mi breie messingseng x 2, mi mjuke messingseng, mi store messingseng x 7, min messing seng x 2, min messingseng x 9, MIN messsssing ssssseng, min digre messingseng, min myke messingseng, min seng av messing, min store messing seng x 4, min store messingseng x 3 og min store seng av messing. Det finnes altså totalt 58 messingsenger.

Men det er mange andre typer senger som dukker opp. Les bare selv: deilig, fin seng, den fine senga mi, den store sengen mi x 2, dobbeltsenga mi x 2, himmelsenga mi x 2, king size-senga mi x 2, kveldsengen, min store stålseng, min støpejernsseng, min superseng, min stolte seng, min store himmel seng x 2, min store hvite seng, min store seng, min store seng av gull, min store seng av tre, min store seng x 7, min store smijernsseng.

Det er mer, mye mer: min fyrsteseng, min gyldne seng, min himmelseng av gull, min himmelseng, min king size seng, mi bronseseng, mi deilige svette seng, mi himmelseng x 6, mi mjuke seng x 2, mi seng av bling, mi store gylne seng, mi store seng, mi store staselege seng, min myke brede seng, min myke seng.

Det er brede senger også: breisengje mi, min store brede seng, mi breie seng x 3, min brede seng x 2, min brede, lune seng, min breie blanke seng. Og bare ”seng”, uten forsterkende adjektiver: mi seng x 3, min seng x 7, senga mi x 16, sengen min x 5, sengen din, sænga mi, senga vår, senga x 2. Dertil kommer skuvsenga mi, smijernsenga mi, sprinkelsenga mi, sandsteinssenga mi og min sasse seng.

Av friere tolkninger kan jeg nevne: armen minn og min arm, min myke madrass, mitt brede bryst, min mektige madrass, min digre dype divan, dyna mi, knall kule køy, lappeteppet mitt, min divan, min faste favn, vår sommereng, mitt silkeee pled, mitt store tomme reir, mitt enkle bed, mitt fang, mitt nakne hus, mitt rede, min store favn og omsider: min breie brisk.

Juryen leste selvsagt alle tekstene anonymiserte, og følgelig med uhildet blikk. Vi hadde noen friske diskusjoner, men førsteplassvinneren, Johan Diderik Beichmann, var vi heldigvis helt enige om. Til tross for at vinnerteksten flere steder har en ganske fri tilnærming til originalen, var vi samstemte om at sangbarhet, metaforer og intensjon sitter som det skal. På andre plass utpekte juryen Ragnhild Setsaas, og på tredje kom Odd Goksøyr. I tillegg fikk Stina Vogt hederlig omtale for å ha levert den mest originale tolkningen.

En forbausende stor del av innsenderne hadde, i likhet med vinneren, valgt å skrive på nynorsk, noe som kanskje henger sammen med den utbredte oppfatningen at nynorsk er mer poetisk. Derimot overrasker det sikkert ikke at en stor del av deltagerne var menn. Kun 52 av 194 innsendte bidrag var skrevet av kvinner.

Under årets litteraturfestival på Lillehammer arrangerte vi så en storslagen bursdagsfeiring for Bob Dylan – med musikalske og litterære godbiter. Høydepunktet var da vi tildelte hederstittelen Norges beste Bob Dylan-oversetter til Johan Diderik Beichmann. Deretter fremførte Husbandet, med Tom Roger Aadland i spissen, Beichmanns  norske tekst. Hvordan han hadde løst tekstens utfordringer? Les og nynn selv:

«LEGG DEG HJÅ MEG»

Legg deg hjå meg
i mi breie messingseng
Leik deg med meg
i mi breie messingseng
Kva helst av fargar
løynt i hugen din
skal eg få liv i
så du ser dei skin
Steg etter steg
berrføtt uti blomeeng

Bli litt hjå meg
du får meg ør og yr
Blir du til dagen gryr
skal du sjå ein lystig fyr
Litt tunge støvlar
men ei hand så lett
ikring det venaste
den kar’n har sett
Bli litt hjå meg
bli her til dagen gryr

Du drøymde om bryllaupskaka lenge nok
du kan få ein sleik med krem alt no
Så gløym vesle Askepott sitt trappetråkk
nyss fann prinsen ein mista sko

Bli her med meg
senga mi, den er’kje trong
Leik deg, for eg
eg lèt meg kveikje enn ein gong
Av soloppgangen
i mi messingseng
med kjolen slengt
i eit lint refreng
Legg deg hjå meg
så skal du vakne i min song

Dj Beichmann

«LAY LADY LAY»

 

Lay, lady, lay,
lay across my big brass bed
Lay, lady, lay,
lay across my big brass bed
Whatever colors
you have in your mind
I’ll show them to you
and you’ll see them shine
Lay, lady, lay,
lay across my big brass bed

Stay, lady, stay,
stay with your man awhile
Until the break of day,
let me see you make him smile
His clothes are dirty
but his hands are clean
And you’re the best thing
that he’s ever seen
Stay, lady, stay,
stay with your man awhile

Why wait any longer for the world to begin
You can have your cake and eat it too
Why wait any longer for the one you love
When he’s standing in front of you

Lay, lady, lay,
lay across my big brass bed
Stay, lady, stay,
stay while the night is still ahead
I long to see you
in the morning light
I long to reach for you
in the night
Stay, lady, stay,
stay while the night is still ahead

Bob Dylan

Les mer i Dagbladet og GD.

Comments

Hedda
Reply

Herlig lesning, takk for et artig glimt fra jurylivet!

Morsom bivirkning: Plutselig husker jeg at det i min barndoms sommerhus sto et par «gullsenger» (vi kalte dem det, men det må jo ha dreid seg om messing), så nå fikk jeg et bilde i hodet av denne senga også.

vinterverket
Reply

Morsom lesning og flott oversettelse av vinneren:)

Anonymous
Reply

Veldig morsom lesning! Som helt fersk i denne typen konkurranser, ser jeg at løsningene på enkelte utfordringer er mange flere enn de som kommer først inn i hodet mitt. Jeg er veldig glad for at jeg fant konkurransen, og for at jeg sendte inn svar. Takk for morsom oppgave! Hilsen Ragnhild Setsaas, lykkelig og overrasket på en 2.plass

Anonymous
Reply

Artig innblikk i juryarbeidet. Sjølv om eg er naturleg nynorskbrukar, er eg overraska over at fleirtalet av bidraga var på nynorsk, sjølv streva eg veldig for å få til den slentrande, ubesværa stilen til Dylan på nynorsk. Det vart lett for poetisk, problemet var å finne naturlege, dagligdagse formuleringar som dekte innhaldet, og eg var ikkje spesielt fornøgd med alt i forslaget mitt (og har løyst den linja eg var mest misfornøgd med i etterkant…). Også overraskande på pallen – Odd Goksøyr.

Anonymous
Reply

Hei!

Jeg syns vinnerteksten var bra og sikkert en fortjent vinner.Ellers
er det absolutt interessant å lese om ulike måter å «oversette» denne teksten på, ikke minst for en som selv har deltatt. Som vanlig med Dylans tekster finnes det mange måter å tolke/»oversette» på. Riktig nok syns jeg kanskje konkuransen for 10 år siden med «Cold Irons Bound» var en enda mere åpen og utfordrende tekst å oversette, men allikevel endte jeg opp med å sende inn hele fem ulike bidrag denne gangen (tror jeg sendte 6 sist). Det viser hvordan Dylans tekster ikke bare gir ulike personer ulike bilder på netthinnen men at til og med en og samme person kan se ulike ting. Kanskje er det nettopp dette som gjør Dylan til den geniale tekstforfatteren han er. Et av mine bidrag het «Kom, Kåre, Kom», nevnt i bloggerens tekst:»tro det eller ei: Kåre», under oppsummeringen av navn som var brukt istedenfor «oversettinger» av «Lady». Jeg vil tro at noen lesere av bloggen vil syns bruken av Kåre slik det nevnes kan tyde på at her har det vært en litt forrykt person på ferde, men forklaringen er selvsagt at jeg hadde valgt en vinkling på en av mine fem bidrag som la sangen til rette for at den kunne synges av en kvinne (ved å bytte kjønnene). Dette burde vært sagt i bloggen og ikke latterliggjort. Hvis ikke noen av de kvinnelige bidragsyterne har gjort noe tilsvarende syns jeg det er litt oppsikstvekkende.

Som en såkalt «dylanolog» vil jeg også tillate meg å påpeke at jeg aldri har hørt noen «dylanologer» diskutere fødselsåret til Dylan. Det har da alltid vært godt nok dokumentert. Vi «dylanologene» diskuterer sikkert mye sært, men ikke slikt noe (tro det eller ei).

Ser frem til nye lignende konkuranser, gjerne før det har gått 10 år til!

M.v.h. Steinar Daler

Leave a comment

name*

email* (not published)

website