Driftige dansker

Interessen for ny, franskspråklig litteratur blomstrer i vårt naboland på den andre siden av Skagerrak. I Norge er situasjonen foreløpig mindre tilfredsstillende.

Av oversetter Elin Beate Tobiassen

I sin tid spilte Danmark som kjent en viktig rolle som mellomledd mellom norsk og europeisk litteratur. Bokmarkedet var i stor grad felles for de to landene. Men Welhaven og «danomanene» måtte etter hvert gi tapt mot Wergeland og «patriotene», og i kjølvannet av gjenoppdagelsen av landet etter «400-årsnatten» startet arbeidet for et særegent norsk skriftspråk. Selv om den kulturelle forbindelsen til Danmark fortsatt var betydelig gjennom hele det 19. århundre, økte antallet norske oversettelser av fransk litteratur betraktelig mot slutten av perioden.[1] Sentrale realister og naturalister ble gjort tilgjengelig på norsk, blant annet Victor Hugo, Guy de Maupassant og Émile Zola. Siden har fransk litteratur stått sentralt i Norge. En rekke forfattere er opp gjennom tiden blitt oversatt og debattert. Det har også regelmessig blitt skrevet bøker med fransk fokus, og det har kommet reviderte oversettelser, som Marcel Prousts På sporet av den tapte tid (overs. Karin Gundersen), og nyoversettelser, som Albert Camus’ Den fremmede (overs. Karin Holter) – til stor glede for gamle og nye lesere av disse hovedverkene i det 20. århundre.

Foto av Dany Laferrière
Har du hørt om Dany Laferrière?

Men hvor foretaksomt er egentlig Norge når det gjelder å gjøre fransk skjønnlitteratur fra det 21. århundre tilgjengelig på norsk? Her er vi unektelig på etterskudd. Det kan ha mange årsaker, men enn så lenge ser det i alle fall ut til at vi igjen trenger Danmark som mellomledd. Det utgis i dag et stort antall kvalitetsbøker på fransk, men ikke så veldig mange av disse finner veien til våre norske breddegrader. En rekke franske nåtidsforfattere vil derfor være helt ukjente for norske lesere. Sier navnet Dany Laferrière deg noe? Og hva med Sylvie Bocqui? Véronique Ovaldé? Hélène Lenoir? Célia Houdart? Antoine Choplin? Eller Arnaud Delrue? Emmanuelle Richard, da? Hubert Mingarelli? Abdellah Taïa? Fouad Laroui? Spør vi norske lesere, vil de mest sannsynlig svare nei – med mindre de er så vel bevandret i franske gloser at de kan lese forfatterne på originalspråket. I motsatt fall er det foreløpig ingen annen råd enn at norske bokormer som hungrer etter å få kjennskap til bøker av disse forfatterne, må ta årene fatt og hente sitt livsfornødne i Danmark.

Det er takket være målbevisste og ambisiøse ildsjeler at danskene nå virkelig tar pulsen på ny, franskspråklig litteratur. De senere år er det blitt gjort en solid innsats for å synliggjøre denne litteraturen i Danmark. Og det er ikke utelukkende fransk litteratur i snever forstand – litteratur fra Paris, Frankrikes kulturelle sentrum – som har styrket sin posisjon på det danske bokmarkedet. Det er litteratur som strekker seg langt ut over hovedstadens putrende kulturgryte – en «verdenslitteratur på fransk», slik 44 franskskrivende forfattere, deriblant nobelprisvinneren Le Clézio, uttrykte det i et opprop i avisen Le Monde for noen år siden. På alle kontinenter skrives det i dag skjønnlitteratur på fransk, og den franskspråklige litteraturen utvikler seg i et stadig større spekter av kulturer og sammenhenger. Denne veldige utbredelsen og spennvidden krever et åpent syn på hva fransk litteratur er, med rom for forfatterstemmer og erfaringer fra hele den fransktalende verden.

Logoen til Sociét´danoise de Littérature Contemporaine en langue francaise

En viktig aktør bak arbeidet for å gjøre de fremste representantene for ny, franskspråklig litteratur tilgjengelige for danske lesere, er et litterært selskap stiftet i 2010 av Steen Bille Jørgensen og Hans Peter Lund. Initiativet er intet mindre enn fantastisk – et eget selskap dedikert til arbeidet for å fremme den nye, franske litteraturen i Danmark! Flankert av oversettere, forleggere og litterater bidrar «Dansk selskab for ny fransksproget litteratur» til å bygge bro mellom akademia og samfunnet og mellom de ulike aktørene innen dansk litteraturformidling. Blant annet inviteres forfattere, forleggere, oversettere og medier i forbindelse med åpne, litterære arrangementer. Selskapet tar dessuten initiativ til aktuelle oversettelser og andre publikasjoner, mens hjemmesiden byr på spennende artikler og bokanmeldelser, analyser av de nyeste, franskspråklige litteraturtendensene, samt bidrag fra spesialister, studenter og andre som deler den samme interessen for ny litteratur skrevet på fransk.

Foto av Véronique Ovalde
Har du hørt om Véronique Ovalde?

Initiativet har gitt grobunn for flere franskorienterte forlag som bidrar til økt tilgjengelighet av franskspråklig nåtidslitteratur på dansk. Et av dem er forlaget Etcetera som i sin helhet satser på oversettelse av nye, franske romaner, med vekt på forfattere som debuterte i Frankrike på 2000-tallet, eksempelvis Sylvie Bocqui og Véronique Ovaldé. Et annet er forlaget Arvids, som har utgitt både Hélène Lenoir og Laurent Mauvignier, og som akkurat nå er i gang med å oversette mer marokkansk litteratur – blant annet en ny roman av forfatteren Fouad Laroui, som i flere av bøkene sine retter kritikk mot ytterliggående islamisme og religiøs fanatisme – etter først å ha utgitt tre romaner av den svært aktuelle og produktive Abdellah Taïa, Marokkos første åpent homofile forfatter.[2] Etcetera, Arvids og andre forlag løfter fram en rekke talentfulle forfattere som i dag utgis på fransk.

Formidlingsarbeidet danskene utretter, baserer seg på solid innsikt i den franske litteraturens utvikling i det globaliserte samfunnet, og danske litterater har for øvrig markert seg som substansielle bidragsytere i et nytt fagfelt med fokus på verdenslitterær kritikk. I boken Verden på fransk (2015) drøfter således en rekke bidragsytere hvordan vi kan lese franskspråklig litteratur i en global kontekst. Spørsmålet om hva fransk litteratur er, er ikke lenger sentrert om Paris. Det nasjonale og den nasjonale franske tradisjonen brytes mot en postnasjonal verden. I den helt ferske Nye franske verdener (2016) viser Mads Anders Baggesgaard videre hvordan fransk kultur og litteratur de siste 30 årene har vært i en dyp krise som har munnet ut i en ny litteratur, tett sammenvevd med globaliseringens virkelighet. Baggesgaard avdekker hvordan globaliseringens utfordringer har skapt en «global realisme», dvs. en realisme som avspeiler en ny tilstand i en brytningstid hvor den franske litteraturen går i dialog med den sosiopolitiske, globaliserte virkeligheten. Baggesgaard ser disse utviklingstendensene i lys av terrorangrepene som rammet Paris i 2015.

En aktiv formidlingsinnsats de senere år har altså styrket den nye, franske litteraturens stilling i Danmark. Det samme er tilfellet i Sverige, hvor franskspråklig litteratur opplever en reell blomstringstid. Som i Danmark har det også her vokst fram forlag med oversettelse av franskspråklig litteratur som satsningsområde, blant annet forlagene Grate og Sekwa. Denne positive utviklingen viser at det nytter å ta grep, og at man gjennom samarbeid og koordinering av innsatser og virkemidler kan oppnå storartede resultater. Litteraturformidling er helt avgjørende for å kunne dyrke utenlandske forfattere fram i en ny språklig og kulturell kontekst. I Norge er det mange aktører som i ulike sammenhenger medvirker til økt kjennskap til den nye, franske litteraturen. En rekke franskspråklige nåtidsforfatterne som pr. i dag fortsatt ikke er oversatt til norsk, er eksempelvis omtalt i Store norske leksikon på nett, takket være en årvåken redaksjon og bidragsytere med blikk for nye tendenser. Ikke minst vil jeg framheve oversetterne som viktige aktører, selvsagt som oversettere sensu stricto, men også som litteraturformidlere i videre betydning. De fleste skjønnlitterære oversettere fra fransk har nær kontakt med Frankrike. De er oppdatert på den nye litteraturen som utkommer, og kan foreslå aktuelle oversettelser for forlagene. Flere har også en aktiv formidlerrolle ved å publisere artikler, skrive bokomtaler, stille til intervjuer, holde foredrag eller delta i debatter.  Håpet må være at en samlet innsats gradvis kan fremme den nye franske litteraturens stilling  også i Norge.

I foto øverst: Hélène Lenoir

[1] Jfr. Jon Holm, «Presentasjon av nasjonale bibliografier».

[2] Også norske forlag har oversatt flere nord-afrikanske nåtidsforfattere. Blant annet har Synneve Sundby nylig oversatt Kamel Daoud, og er så vidt meg bekjent snart på trappene med oversettelser av både Boualem Sansal og Zahia Rahmani.