Langtidsprogrammet 2018-2023

Ifølge Vedtekter for Norsk Oversetterforening, er foreningens formål å:

  • samle norske skjønnlitterære oversettere
  • arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser
  • ivareta medlemmenes faglige og økonomiske fellesinteresser
  • bistå og gi råd til enkeltmedlemmer
  • arbeide for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphavsmann
  • fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse
Kulturpolitikk og opphavsrettBokbransjenInternasjonalt arbeidForeningslivJubileum
Strukturene i kulturlivet er i endring. Foreningen går inn i programperioden med en regjering som ønsker liberalisering og individualisering. I kulturpolitikken vektlegges det at kunstneren er næringsdrivende, og innarbeidede strukturer og systemer utfordres. Kassasjon av bøker i bibliotekene gjør at det totale bibliotekvederlaget går ned, og det er ikke politisk klima for større overføringer til kulturlivet. ESA har stilt spørsmål ved bokavtalen, kunstnerrepresentasjonen utfordres fra flere kanter, og regjeringen har varslet en gjennomgang av hele virkemiddelapparatet. Regjeringen har satt i gang arbeidet med både en kulturmelding og en kunstnermelding, som begge skal komme i inneværende stortingsperiode. Internasjonalisering utfordrer de store norske aktørenes hegemoni, og en stor aktør som NRK har sagt opp sine avtaler og virker uinteressert i å inngå nye kollektive avtaler med mindre de får overført betraktelig flere rettigheter.

Åndsverkloven har vært under revisjon i flere år, og våren 2018 vil trolig lovforslaget bli endelig vedtatt. I tillegg er EU i ferd med å utforme et opphavsrettsdirektiv som, hvis det blir vedtatt, også må innarbeides i norsk lovverk, og dette vil etter all sannsynlighet prege arbeidet i kommende år.

Kulturpolitikken blir altså viktig også i kommende programperiode, og dette krever engasjement og arbeidsinnsats av foreningen. Her er samarbeidet med de andre skribent- og kunstnerorganisasjonene, særlig gjennom Kunstnernettverket, uvurderlig. Foreningen må bli enda bedre til å jobbe politisk for å trygge det norske litterære systemet og bevare de kollektive løsningene. Vi skal fortsette å bygge strategiske allianser både nasjonalt og internasjonalt for å fremme kunstnernes interesser generelt og oversetternes spesielt.

Selv om bokmarkedet i Norge fortsatt er en suksess, har det de siste årene opplevd en svak nedgang. Salget av oversatt litteratur har vært synkende i flere år, og lesingen totalt viser også en svak nedgang, selv om Norge fortsatt er på topp i verdenssammenheng: 90 prosent av landets befolkning leste minst én bok i 2016. Også innad i markedet er det endringer: Mens bokklubben er blitt en mindre aktør, ser vi at markedet for lydbøker vokser, særlig gjelder dette strømming av lydbøker, noe som i sin tur kan påvirke hva slags litteratur som utgis. Bokbransjen er i ferd med å bli underholdningsindustri med alt det kan ha av konsekvenser.

Arbeidsvilkårene til norske skjønnlitterære oversettere har vært preget av relativ stabilitet det siste tiåret. Normalavtalen av 2006 har sikret en jevn økning av normalhonoraret i takt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet, og har sørget for relativt ryddige rettighetsforhold. Imidlertid har utviklingen særlig på lydbok- og  e-bokmarkedet tatt en helt annen vending enn noen så for seg i 2006, noe som har resultert i en rekke protokolltilførsler til normalkontrakten. Forleggerne har nå tatt initiativ til en reforhandling av hele normalavtalen for å inkorporere de eksisterende protokollene og finne en praktisk løsning på oversetternes gjenbruksrettigheter i lys av utviklingen på feltet. Dette arbeidet vil forhåpentlig være ferdig i løpet av 2018.

Foreningens utfordring blir å sørge for at avtaleverket fanger opp utviklingen på en realistisk og relevant måte.

Det internasjonale arbeidet vil fortsatt være viktig. I tillegg til det nordiske samarbeidet er medlemskap i internasjonale sammenslutninger som CEATL, FIT og IAF av stor betydning for foreningen både når det gjelder opphavsrett, foreningsbygging og kontraktsforhold. Foreningen bidrar også med bistand og rådgivning til nystartede eller planlagte organisasjoner i andre land, og vil så langt ressursene rekker fortsette dette arbeidet i kommende femårsperiode.
Også internt skjer det endringer. Kommunen har sagt opp leieavtalen i Rådhusgata, og NO og de andre skribentorganisasjonene er nødt til å se seg om etter nye lokaler. Dette arbeidet er allerede i gang, men har vist seg mer krevende enn ventet, og det eneste som er sikkert, er at vi vil få langt høyere leieutgifter i årene som kommer. I tillegg er ikke bare vederlagsgrunnlaget i endring, men også fordelingen av midlene innad i NFOF. Våre søsterforeninger vokser og endrer karakter, blant annet har Forfatterforeningen lempet på sine opptakskriterier, Dramatikerforbundet er blitt medlem av LO og åpner for nye medlemsgrupper, og høsten 2017 ble det dannet et forfatterforbund som har som uttalt mål å få «sin andel» av bibliotekvederlaget. Det er vanskelig å si hvordan dette vil utvikle seg, men det legger press på alle foreningenes medlemskriterier.

Det er altså ikke gitt at foreningen vil komme til å ha samme gode økonomi i fremtiden. Programperioden skal derfor brukes på å gjøre foreningen bedre rustet til å møte alle disse endringene. Det må foretas en grundig gjennomgang av foreningens økonomi, vi må se på hvor det kan strammes inn, og samtidig lete etter alternative inntjenings-former. Vi må også ta en grundig gjennomgang og diskusjon av medlemskriterier og organisasjonsform. Skal foreningen stå sterkere i framtiden, må den også bli flinkere til å bevisstgjøre medlemmene om betydningen av solidaritet, kollektive løsninger og samarbeid, og skolere medlemmene, og særlig styret, i aktuelle juridiske problemstillinger, ikke minst på opphavsrettsfeltet.

Foreningen fyller 75 år i 2023. Det må selvfølgelig feires. Å finne ut hvordan blir en viktig og hyggelig oppgave for styret i kommende femårsperiode.