Langtidsprogrammet 2013-2018

Ifølge Vedtekter for Norsk Oversetterforening, er foreningens formål å:

•    samle norske skjønnlitterære oversettere
•    arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser
•    ivareta medlemmenes faglige og økonomiske fellesinteresser
•    så langt som mulig, bistå enkeltmedlemmer

Arbeidsvilkårene til norske skjønnlitterære oversettere har de siste årene vært preget av en relativ stabilitet. Den nye normalavtalen fra 2006 bedret de økonomiske betingelsene vesentlig, og har så langt sikret en jevn økning av honorargrunnlaget, og ryddige rettighetsforhold på de fleste områder. De grunnleggende rammevilkårene for den norske bokbransjen, som momsfritak, kollektive avtaler, innkjøpsordning og fastpris, har stått fast, men det er allikevel flere utviklingstrekk som tyder på at hele bok-Norge de kommende årene vil gjennomgå store omveltninger som også vil få konsekvenser for oversettere.

De viktigste arbeidsoppgavene 2013-2018E-bokaOppkjøp av bokhandelkjeder og distribusjonsleddInternasjonaltOversetternes kår

Oppsummert i hovedpunkter vil foreningens viktigste arbeidsoppgaver i den kommende femårsperioden være å:

  • Arbeide for å forvare og forbedre medlemmenes økonomiske og kontraktsmessige betingelser overfor oppdragsgivere og andre motparter
  • Følge nøye med på utviklingen i bokbransjen og bidra aktivt til å utforme vilkårene for den skjønnlitterære oversettelsen og for bransjen som helhet
  • Drive utstrakt medlemsrettet virksomhet og bistå enkeltmedlemmer så langt som mulig. Arbeide for å skape et kollegium og bygge lojalitet og fellesskap mellom skjønnlitterære oversettere
  • Bidra til stadig kompetanseheving for norske oversettere gjennom kurs og seminarer med faglig relevant innhold. Samarbeide med andre læringsinstitusjoner som underviser i skjønnlitterær oversettelse, og øvrige fagmiljøer som driver språkarbeid.
  •  Ivareta medlemmenes fagpolitiske, økonomiske og sosiale fellesinteresser ved å drive lobbyviksomhet og samarbeide med nærliggende organisasjoner på relevante områder
  • Opprettholde og videreføre solidaritetstanken som foreningen bygger på, både nasjonalt og internasjonalt. Inspirere til organisasjonsbygging i andre land og delta aktivt i internasjonale organisasjoners arbeid for å styrke oversetternes faglige posisjon.
  • Motivere og inspirere ikke-medlemmer til å gjøre bruk av de rettigheter de har, til å bruke normalkontrakten, søke stipender og faglig veiledning og søke medlemskap i NO
  • Synliggjøre oversetternes viktige rolle som kulturformidlere, språkutviklere og vedlikeholdere av det norske språket og arbeide for at oversetterne selv deltar i formidlingen av den oversatte litteraturen.

Erfaringen fra andre kulturbransjer tilsier at den teknologiske utviklingen og overgangen til digitale utgivelsesformer vil rokke ved fundamentale forhold. E-bokas inntog har imidlertid skjedd mye langsommere enn først antatt. Markedsandelen er foreløpig minimal, og ikke særlig mye større enn i andre land med en tilsvarende struktur. De fleste involverte aktører stiller seg foreløpig avventende, men etableringen av et marked for e-bøker har allerede utfordret enkelte punkter i normalkontrakten.

E-boka i sin nåværende form er bare ett av flere mulige alternativer for elektronisk utnyttelse. Generelt har utviklingen de senere årene gått mot flere utgaver av samme bok, og kortere levetid for de forskjellige utgavene. Spørsmål om ekstrahonorar for gjenbruk og nye utnyttelsesformer ser ut til å bli en sentral del av det fagpolitiske arbeidet framover. Bokklubbenes posisjon på markedet er sterkt svekket, og tendensen har vært at bokklubbene ligner mer og mer på alminnelige internettbokhandler. Dette har lagt press på tidligere avtalefestede ekstrahonorarer.

I den samme perioden har de store forlagene konsolidert sin stilling gjennom oppkjøp av bokhandelkjeder og distribusjonsledd. Samtidig har det vokst fram en stor underskog av små og mellomstore forlag som i mange tilfeller har oversatt litteratur som sitt viktigste satsningsområde. Det gis ut et rikt og variert utvalg av oversatt skjønnlitteratur, og utvidelsen av Innkjøpsordningen for oversatt skjønnlitteratur de senere årene har gitt større økonomisk forutsigbarhet. Men man har sett en stadig sterkere konsentrasjon om enkelte bestselgere hva angår markedsføring og generell synlighet, og på sikt er det ikke usannsynlig at dette vil påvirke utgivelsesmangfoldet.

Internasjonalt har maktkonsentrasjonen vist seg tydeligst i framveksten av enorme multimediale konserner som Amazon, Apple (gjennom iTunes og iBooks) og Google, og sammenslåinger av store forlagshus. Man kan fort se for seg en situasjon der utenlandske utgivere ikke går veien om norske forlagshus, men hyrer norske oversettere direkte. Enkelte oversettere har allerede opplevd at utenlandske utgivere forsøker å innskrenke deres opphavsrettigheter. Det er å håpe at den bebudede bokloven vil sikre at de nasjonale særrettighetene på bokfeltet blir overholdt. Internasjonaliseringen av bokbransjen gjør det også enda viktigere for NO å ha et nært samarbeid med oversetterorganisasjoner i andre land.
Oversettere må i stadig større grad forholde seg til en virkelighet der de jobber for flere forskjellige oppdragsgivere av ulik størrelse. Normalavtalen definerer den skjønnlitterære oversetteren som en lønnsmottager, men utviklingen de siste årene har gjort at stadig flere oversettere også mottar næringsinntekt, og får dårligere tilgang på sosiale ytelser. Dette har aktualisert betydningen av arbeidet med å bedre oversetternes sosiale kår, særlig med hensyn til pensjon, skatt og trygd.