Det EU-støttede samarbeidsprosjektet PETRA (European platform for literary translation) har i forlengelsen av en større kongress i Brüssel utarbeidet et sett anbefalinger for de skjønnlitterære oversetternes arbeidsbetingelser. Anbefalingene presenteres i en tekst som tar for seg feltene utdannelse og opplæring av oversettere, opphavsrett og e-rettigheter, kulturell posisjon og synlighet, forlagspraksiser og markedssituasjon, og de skjønnlitterære oversetternes økonomiske og sosiale vilkår. Flere av styremedlemmene i CEATL (Conseil européen des associations de traducteurs littéraires), som de senere årene har arbeidet med tilsvarende spørsmål, er medforfattere. En engelsk versjon på pdf kan lastes ned HER.

«Letras» en liten database med informasjon om norske oversettelser av spansk og spanskamerikansk litteratur, som kan bli en viktig ressurs for å få informasjon om hva blir oversatt i Norge fra de spansktalende land. Klikk deg inn HER

Databasen oppdateres ved Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap Universitetet i Oslo, Postboks 1009 Blindern, 0315 Oslo, Tel. 22854749 Faks 22844581.

Skatt og trygd
Kunstnernettverket (se http://www.kunstnernettverket.no/) utarbeidet en brosjyre i 2011 om skatt og trygd for kunstnere.
Brosjyre kan leses HER

 

Lynvingen.png

 

Miniguiden: En oversikt over det litterære system i Norge. Filen kan lastes ned HER.

 

oml-logo.png

HER er lenke til nettstedet

 

Hitteverk (orphan work)

Dersom rettighetshaver til et verk ikke kan finnes, blir verket regnet som hitteverk/orphan work; de nødvendige tillatelser kan ikke innhentes, og verket dermed ikke offentliggjøres.

I Norge, og i noen andre land, åpner Åndsverkloven via avtalelisenser allikevel for publisering via onlinebibliotek eller –arkiv. I Norge har Kopinor og Norwaco avtalelisensutløsende rettigheter til oversatte tekster via våre avtaler med dem, og utbetale honoraret for slik bruk kollektivt til medlemsorganisasjonene.

De land som ikke har noen ordninger, opplever at hitteverkproblematikken setter bom for nettopp prosjekter som Bokhylla og det europeiske Europiana, og dette er EUs begrunnelse for at de nå jobber med et forslag til direktiv om hitteverk.

De har blant annet foreslått innviklede prosedyrer for å kunne gi et verk status som hitteverk, og vil at denne statusen i ett land gjøres gyldig for alle. Og deretter skal det kunne offentliggjøres, uten vederlag til noen.

På et seminar i regi av Senter for Rettsinformatikk 20.10 2011, hvor direktivet ble presentert og debattert, ble det klart at stemningen i Norge, og i Danmark som også var representert, er helt imot de deler av direktivet som begrenser muligheten til å få betalt for hitteverk, og er uenige i direktivets definisjon av hva et verk er. Departementet tok seminarets innlegg med seg som innspill til sitt høringssvar.