Leders spalte

Foto: Blunderbuss
Foto: Blunderbuss

Kjære medlem!

Takk for sist til dere som var på julemøtet! Som alltid, en strålende aften. I skrivende stund sitter jeg på Okinawa, for noen dagers pause før mitt årlige arbeidsopphold her i Japan. I Tokyo skal jeg blant annet holde en liten workshop for japanske norsk-oversettere – en oppfølger til et arrangement som ambassaden og Anne Lande Peters sto for i fjor. Og så skal jeg selvfølgelig oversette.

Noe av det fine med å jobbe som oversetter er alle de ulike verdenene man får innsyn i, alle sinnene man får bevege seg inn i og betrakte verden fra. Idet jeg nå forflytter meg fra temmelig rå åttitallspoesi til nøkternt journalistisk observert virkelighet i etterkrigstidens Japan, slår det meg at dette å kunne innta ulike posisjoner er noe man lærer som oversetter og som vi kanskje i større grad burde benytte oss av. Vi lærer oss jo i jobben å se verden gjennom så mange ulike filtre, kanskje burde vi bli flinkere til å bruke det også når vi – ja, for eksempel forhandler om kontrakter og rettigheter.

Flere forlag reduserer sitt arbeid med oversatte manus. I de store forlagene kan det nå se ut som om hele det redaksjonelle arbeidet – etter at boka er innkjøpt (ofte uten at noen i forlaget har lest den) – nå settes vekk til eksterne. Dette er bekymringsfullt, ikke fordi disse eksterne nødvendigvis gjør dårlig arbeid, men fordi det reduserer boken til en vare på linje med andre varer, og dermed er med på å undergrave det kulturpolitiske unntaket fra konkurranseloven for bokbransjen. Litteraturproduksjon nærmer seg annen produksjon. Det er grunn til å frykte den dagen politikerne tar konsekvensene av dette.

Det paradoksale er at oversetterens status i dette er styrket. Vi er snart de eneste i hele kretsløpet som har lest boken før den slippes på det norske markedet, og som har kontakt med de litterære kvalitetene i det produktet forlaget selger. Det er verd å tenke over. Jeg har en sterk følelse av at det ligger en mulighet her, et ubrukt potensial, og vil gjerne tenke høyt med andre om dette.

Budsjettforliket kom på overtid, og støttepartiene har klart å redde flere ting som er viktige for kunstnerne: Ikke minst lønnsreformen for arbeidsstipendene, utenlandssatsingen. Men dessverre klarte de ikke å få mer penger inn i Kulturfondspotten. Uansett er det verd å glede seg over. Og nå kom nettopp nyheten om at EU-kommisjonen i sitt møte i januar neste år, ventelig åpner for lavere mva. på e-bøker. Det ville gjøre det mye enklere for regjeringen å redusere e-bokmomsen, om den fortsatt skulle være stemt for å gjøre det.

Det har vært nok et hektisk år (når var det noensinne noe annet?) i denne hyperaktive lille foreningen. En stor takk til administrasjonen som – i medlemmenes tjeneste – hver dag gyver løs på de mest forskjelligartede oppgaver med samme profesjonalitet og entusiasme, og som gjør det til en fryd å gå på jobb hver av de tre ukedagene jeg gjør det. Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake over nyttår.

Men den neste måneden er det oversettelse og litt skriverier som står for tur. Som jeg sa på julemøtet: Bruk juletiden til å rydde i kontraktene deres! Kontraktene, og alle meldinger om tilleggsutnyttelse, om gjenbruk og annet bruk, er verdipapirer. Ta vare på dem.

En god desember og avslutning på året ønskes dere alle!


Ika Kaminka
foreningsleder