Hvem latterliggjør hva?

Av oversetter, kritiker og forfatter Jon Rognlien
(Denne teksten sto i Klassekampen 18. juni 2011. Se også NO-leder Cecilie Wingers innlegg HER, oversetter Fartein Døvle Jonassens innlegg HER og HER og Jon Rognliens innlegg HER.)

I Bokmagasinet 11. juni hekter bokredaktør Karin Haugen seg på Morgenbladet-debatten om Herman Willis’ slakt av Pynchon-oversettelsen for å fortelle oss at hennes egne anmeldere samme dag samler seg til seminar om dette emnet. Dét er bra, men hennes framstilling av saken er ikke så bra. Haugen sier at oversetteren – Fartein Døvle Jonassen – i sitt innlegg i Morgenbladet forsøkte «å latterliggjøre kritikervirket». Sannheten er helt motsatt. Døvle påpekte at kritiker Willis ødelegger kritikervirket ved 1) å vise til feil som ikke er feil, 2) å vurdere en bok han etter all sannsynlighet ikke har lest, 3) å plagiere i omfattende grad andres omtaler av samme bok. Videre sier Haugen at «Norsk oversetterforening var heller ikke gode lesere når de forferdet hevdet at Willis anså oversettelsen for å være ‘et overlagt, litterært drap på en tekst’.» Utover den nedlatende posituren Haugen inntar («forferdet hevdet»), er dette også helt feil. Det var jo nettopp Willis som påsto at det var skjedd en forbrytelse: «Oversettelsen prøver hardt å ødelegge leseropplevelsen». Og så ga han seg til å snakke om å anmelde boka til litteraturpolitiet – hva han nå kan ha ment med det. Denne debatten har handlet om én ting: et krav fra en seriøs yrkesgruppe om å bli tatt på alvor. Feil forekommer i alle oversettelser og feil må gjerne påpekes, men da må anmelderen ta seg bryet med å være vederheftig. Det er anmeldelser som Willis’ som «latterliggjør kritikervirket», ikke reaksjonene fra oversetteren og hans kolleger.

Leave a comment

name*

email* (not published)

website