Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur: Nominasjoner til Oversetterprisen

Nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2018 er nå klare, deriblant nominasjonene til Oversetterprisen. Denne gangen er til sammen 24 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor sju priskategorier:  Litteraturprisen,  Bildebokprisen, Fagbokprisen, Illustrasjonsprisen, Debutantprisen, Oversetterprisen og Tegneserieprisen. Det vil denne gangen også bli delt ut en spesialpris som offentliggjøres under prisutdelingen. Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling. Prisutdelingen ved kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande finner sted torsdag 14. mars 2019.

De nominerte til Oversetterprisen er:

Hilde Stubhaug for oversettelsen fra amerikansk-engelsk av Katherine Marsh: Gutten i kjelleren, Gyldendal

Gutten i kjelleren.omslag

14 år gamle Ahmed er syrisk flyktning. I Belgia møter han en migrant, amerikanske Max, som motvillig har måttet flytte til Belgia på grunn av farens jobb. Ahmed og Max får stor betydning for hverandre. Historien veksler kapittelvis mellom de to guttenes opplevelse av sitt nye hjemland og vi får troverdige beskrivelser av det de går gjennom, enten det er i en flyktningleir eller på en privatskole. Teksten har en allvitende forteller og setningsoppbyggingen i de refererende partiene er forholdsvis avansert, mens dialogen er preget av karakterenes ulike morsmål. Både Ahmed og Max opplever språklige barrierer i møtet med et fremmed land. Å overføre utenlandsk aksent eller gebrokken tale på en troverdig måte fra den engelske originalen til norsk, er blant utfordringene Hilde Stubhaug har løst på en overbevisende måte. Det ser vi for eksempel der «speideren» uttales «spedderen» når Max hermer etter den fransktalende hjelpelæreren Madame Pauline. At Ahmeds språkkunnskap blir gradvis bedre vises gjennom en utvikling i Ahmeds dialoger. Oversettelsen ivaretar godt originalens tone og ulike språknivåer.

Tor Tveite for oversettelsen fra finsk av Tuutikki Tolonen: Monsterreisen, Gyldendal

Monsterreisen.omslagsbilde

Sammen med første bok i serien, Monstervakten, handler Monsterreisen om tussen Grah, som er monstervakt, og barnevakt for barna i familien Hellinen: Maikki, Hilla og Kalle. I andre og siste bok har Grah forsvunnet, og 6 år gamle Maikki drar ut på leting etter tussen sin, sammen med ei snakkende badekåpe. Fortellingen om Grah og Maikki er en annerledes og spennende historie, med underholdende karakterer som blir levendegjort på norsk gjennom Tor Tveites oversettelse. Tussenes hemmelige underjordiske verden og alle dens innbyggere av eventyrlige figurer med portvoktere, marealver og lyselumper, har fått gode norske betegnelser. De ulike fortellermåtene har også beholdt en språklig stil som skiller dem fra hverandre. Dette kan være tekstutdrag fra gamle bøker, dialog mellom ulike figurer og beskrivende skildringer. I Tveites habile oversettelse er språket levende og uttrykksfullt, og han har funnet gode løsninger på problemer som er utfordrende i oversettelser mellom finsk og norsk. Tilretteleggingen er utført med nennsom hånd, slik at det eksotiske og spennende i tussenes verden blir bevart.

Carina Westberg for oversettelsen fra engelsk av Matt Haig: Jenta som reddet julen, Cappelen Damm

Jenta som reddet julen.omslagsbilde

Dette er en spennende fortelling i julefantastikksjangeren. Handlinga utspiller seg i et grått og dickensk London og i Nissebo (i originalen kalt Elfhelm), som står i fare for å bli ødelagt av innbyggerne i Trolldal. Når julemagien svekkes, reinsdyr faller ned fra himmelen og julen kan bli avlyst, trenger julenissen og alle gode krefter hjelp. Og hva er det som skal til? Håp. Uten håp blir det ingen magi. Oversetter Carina Westberg har valgt å gi personnavn og stedsnavn meningsbærende norske versjoner, som samtidig er tro mot den originale betydningen på engelsk. Dette er et klokt valg som skaper helhet i det språklige uttrykket. Helten Amelia Vistro bor i Sysaksvingen 99 (orginalt Haberdashery Road) i London. Blant hovedpersonene finner vi herr Smyger og fru Kvass. I Nissebo bor Traustein, Høyd, Vesle Mim, Ellevilde, Visemusene og andre. Trollspråket er skapt med en omskriving med verbet være, et fiffig grep: «Troll være ikke dumme». Og ‘hoggtryte’ er tydeligvis en farlig plante. Oversettelsen er gjort med sikker hånd i et godt og kreativt norsk som på en ypperlig måte tar vare på atmosfæren i originalen.