«Som å se på blomster fra hesteryggen»

 Av Hilde Rød-Larsen, NOs Lillehammer-utsending

For en som til daglig utøver sitt oversettervirke på Skriveloftet på Litteraturhuset i Oslo, var det noe uendelig trygt ved å ta toget fra Oslo til Lillehammer i dag. Det er festivaltid for bokfolket. De som ikke satt dypt konsentrert over Mac-en, samlet seg til bransjeprat rundt kaffeautomaten. Den dagsferske nyheten om at administrerende direktør i Ark, John Tørres Thuv, er utpekt som ny konserndirektør i Gyldendal, førte samtalen selvsagt over på den evigaktuelle og nå høyst livlige diskusjonen om utviklingen i bokhandlene. Om dette arrangerer Klassekampen en debatt på fredag på Litteraturtorget.

Oversetterforeningen har tradisjonen tro arrangementer hver eneste dag, klokka 12 i Søndre Park. Årets aller første Oversettertime besørget Brit Sæthre, i alskens vær – fra strålende solskinn til hamrende hagl. Ett av flere festivaltemaer i år er kinesisk litteratur, og da måtte selvsagt kinesiskoversetteren på plass.

Sæthre snakket om nobelprisvinner Mo Yan og Yan Lianke. Begge er svært produktive forfattere, så å gi et riss av deres forfatterskap, blir «som å se på blomster fra hesteryggen,» hevdet oversetteren, ved hjelp av et kinesisk uttrykk. De to forfatterne, som nesten er jevngamle, har mye felles. Blant annet har begge behandlet sine erfaringer fra Folkets Frigjøringshær litterært, og begge er blitt sensurert. Når det gjelder forholdet deres til offentligheten, er de to imidlertid forskjellige. Yan Lianke er svært frittalende om samfunnsspørsmål (Han omtales som «Kinas mest kontroversielle og sensurerte forfatter»), mens nobelprisvinner Mo Yan hovedsakelig ytrer seg gjennom bøkene han skriver. Og de bøkene skriver han med pensel og tusj, fikk vi vite før haglet tok oss.