Lillehammer: Dag 5

«Hvorfor oversetter vi bøker på nytt?»

Av Kristina Solum, NOs Lillehammer-utsending

At Jules Verne-klassikere som tidligere har utkommet på norsk har vært kraftig forkortet og tilrettelagt, er neppe noe alle vet. I disse dager gir Vidarforlaget ut komplette nyoversettelser av forfatterskapet. Flere oversettere er involvert, en av dem er Bente Christensen, som lot til å ha brakt med seg oppholdsvær og sol da hun kom til årets siste utgave av Oversettertimen søndag for å snakke om Jules Vernes En verdensomseiling under havet.

Hvorfor skal vi oversette Jules Verne på nytt, når andre versjoner som kanskje er amputert og oversatt via svensk, tysk eller engelsk, likevel ser ut til å fylle funksjonen som spenningsromaner? Det var et av spørsmålene Christensen tok for seg.

Jules Verne er kjent for sin interesse for 1800-tallets vitenskapelige nyvinninger, som han lekte seg med og fantaserte rundt. Men Verne skrev ikke bare for spenningens skyld, bøkene hans hadde også et tydelig didaktisk aspekt, med mange detaljer og lange redegjørelser som ofte har forsvunnet i de forkortede utgavene. Dette er også interessant lesning, men er man ikke ekspert på marinbiologi eller gamle seilskuter, kan utredningene kreve omfattende undersøkelser. Kanskje kan de også vekke sympati for tidligere oversettere som har hoppet over langtekkelige, tekniske passasjer. For Christensen var det viktig å la teksten bære preg av at den ikke er skrevet i Norge i dag, men i Frankrike på 1800-tallet. Jules Vernes bøker vitner nemlig om at han var et barn av sin tid; romanene inneholder en rekke ideologiske markører som er en del av datidens doxa – vedtatte sannheter som ingen stilte spørsmål ved den gang, men som det kan være pinlig å møte på nå. I En verdensomseiling under havet finnes det så godt som ingen kvinner, bortsett fra havfruer som er sjødyr; urinnvånerne de oppdagelsesreisende møter på andre kontinenter omtales i beste fall som ”de ville”; tjenerne spiser som regel ikke sammen med lederne for ekspedisjonene, det er så innlysende at det ikke er kommentert engang.

Christensen svarte på spørsmålet om hvorfor vi trenger komplette oversettelser ved å vise til at å sensurere bort det som er vanskelig i ideologisk eller oversetterteknisk forstand, innebærer en historieforfalskning; som når man i noen samfunn klipper bort personer fra gamle fotografier. En fullstendig gjengivelse gir oss mulighet til å måle forskjellen mellom da og nå. Det gir lesere som ikke har kjennskap til originalspråket anledning til å komme nærmere Jules Verne som den forfatteren han faktisk var.