Nominasjoner til litteraturkritikerprisene 2011

Norsk kritikerlag har offentliggjort navnene på de nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok og Kritikerprisen for beste oversettelse for året 2011.
Litteraturkritikerprisene for bokåret 2011 blir delt ut torsdag 1. mars klokken 11.30 på Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, i Oslo.

De nominerte for beste oversettelse er:

* Merete Alfsen for Barnas bok av A.S. Byatt, Forlaget Oktober

 

* Grete Kleppen for Ein gartnar døyr av Lucien Suel, Solum forlag

 

* Thomas Lundbo for Kartet og terrenget av Michel Houellebecq, Cappelen Damm

 

* Geir Juell Skogseth for Hatets lovsang av Khaled Khalifa, Minuskel

 

Kritikerprisen for beste oversettelse tildeles den oversetteren som etter juryens vurdering har gjort den beste oversettelsen til norsk i utgivelsesåret før prisutdelingen. Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Geir Kjell Andersland, Liv Riiser og Cathrine Strøm. Spørsmål i forbindelse med denne prisen kan rettes til Cathrine Strøm, 412 22 450. Spørsmål i forbindelse med de andre prisene kan rettes til Anne Merethe K. Prinos, tlf. 22 47 24 30 / 996 43 435.

 

Innstillingene:

Merete Alfsen: oversettelsen fra engelsk av A.S. Byatt Barnas bok, Forlaget Oktober

Barnas bok
er en omfangsrik og ambisiøs roman som favner en historisk epoke slik den utfolder seg i privatliv, politikk og samfunn, i kunst, kultur, mentalitet, klesdrakter og mote. Med utgangspunkt i to familier skildrer A.S. Byatt perioden rundt forrige århundreskifte og fram til første verdenskrig, og utforsker den enkeltes muligheter for livsutfoldelse. Romanen sveiper over store områder, både geografisk og idémessig, og minner om et billedteppe der hver kvadratcentimeter er fylt med farge og form.
Merete Alfsens oversettelse er preget av omsorg for – og glede over! – detaljene, uten at oversikten går tapt. Teksten er et overflødighetshorn av betegnelser på planter, farger, materialer, kunstgjenstander og klær, i en variasjon vi knapt visste eksisterte på norsk. Romanens gammeldagse måte å beskrive skikkelser og ansikter på, får nytt liv også i norsk språkdrakt. Og de mange idéhistoriske temaene håndteres med sans for presisjon og tidskoloritt. Teksten flyter lett og blåser liv i nyanser vi nesten hadde glemt fantes i språket vårt.

 

Grete Kleppen: oversettelsen fra fransk av Lucien Suel Ein gartnar døyr, Solum forlag
Hovedpersonen i Lucien Suels roman får hjerteinfarkt en dag han steller i hagen sin, faller om og blir liggende blant flikkjemper og rapidsalat. I en uavklart tilstand mellom liv og død strømmer minner på «frå alle kanter og frå alle tider». Hvert kapittel består av én setning, der teksten gjør sveip gjennom gartnerens liv. Teksten er skrevet i en litterært sett krevende du-form og holdt i én tone, men er aldri ensformig, den syder av liv selv om den handler om død. Boka kan sees som en kamp mot døden og glemselen, også i betydningen at det som er nedtegnet, ikke forsvinner.

Ein gartnar døyr er en oversetterbragd, der vi aner det franske utgangspunktet og forbløffes over rikdommen i det nynorske uttrykket. Språket i oversettelsen er plastisk, fargerikt og duftende, blant annet takket være stadige dykk i botanikkens rike språklige reservoar. Oversetter Grete Kleppen har åpenbart funnet en bok som stemmer overens med eget temperament, for denne teksten fremstår som svært godt jordet i det norske språket.

 

Thomas Lundbo: oversettelsen fra fransk av Michel Houellebecq Kartet og terrenget, Cappelen Damm
Kontroversielle Michel Houellebecq fikk i 2010 den prestisjetunge Goncourt-prisen for La carte et le territoire. Det er en kunstnerroman, om fotografen Jed Martin som gjør verdenssuksess, kunstnerisk og kommersielt, som maler. Hans gjennombrudd kommer med en utstilling hvor Michelin-kart er motiv. Kartmetaforen går igjen i boken som et symbol på en verden hvor «kartet er mer interessant enn terrenget». Det er også en kriminalroman med et partert lik, spredt utover som et kart. Og det er en bok om livets og alle tings forgjengelighet.

Thomas Lundbo har igjen levert en flott oversettelse. Han har siden 2005 vært Houellebecqs norske oversetter, og Lundbo høster her rikt av sitt fortrolige kjennskap til et utfordrende forfatterskap. Oversettelsen er preget av høy bevissthet og finfølelse. Det er en bragd å gjenskape det unike houellebecqske språk slik at leseren gis en følelse av at oversettelsen er originalen. Strålende, elegant og fornøyelig!


Geir Juell Skogseth: oversettelsen fra arabisk av Khaled Khalifa Hatets lovsang, Minuskel
Det utgis en rekke vesentlige oversettelser som av uklare grunner ikke når frem til sitt publikum. Khaled Khalifas prisbelønte roman Hatets lovsang, oversatt av Geir Juell Skogseth og utgitt av Minuskel, er en slik bok. I en tid hvor vi får urovekkende, men svært mangelfulle nyhetsrapporter om situasjonen i Syria, er det en stor gave å bli introdusert for skjønnlitteratur som gir andre, nyanserike perspektiver på brutale hendelser fra landets nære historie, samt levende skildringer av menneskers dagligliv, tradisjoner og tankesett. Boka ble forbudt i hjemlandet for sine beskrivelser av kampene mellom myndighetene og muslimske opprørere på 1980-tallet, men utkom i Libanon i 2006 og er blitt oversatt til en rekke språk.


Oversettelsen løfter romanens myldrende univers, mildt fremmedartede og metaforrike stil inn i det norske språket på en imponerende omsorgsfull måte. Bokas nyttige appendiks med forklaringer på arabiske ord, stedsnavn, historiske og mytiske personer vitner også om store kunnskaper om kultursfæren boka er skrevet innenfor og et ønske om å formidle dette til norske lesere.

Les hele pressemelsingen HER