Nominerte til Kritikerprisen 2016

Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2016.

Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.

De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:

  • Merete Alfsen: Begge deler av Ali Smith, Forlaget Oktober
  • Anne Elligers: Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector, Bokvennen Forlag
  • Ika Kaminka: Ete, pule, drite, føde, drepe, blø av Hiromi Itō, H//O//F
  • Kristin Sørsdal: Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante, Samlaget

Juryen består av Carina Elisabeth Beddari, Audun Lindholm og Janneken Øverland.

Merete Alfsen: Begge deler av Ali Smith, Forlaget Oktober (oversatt fra engelsk)
Fortellingen om en ungjentes sorg over sin mor tvinnes i Begge deler sammen med skjebnen til den italienske renessansemaleren Francesco del Cossa (1435–1477). I Ali Smiths todelte roman er han en kvinne som kler seg som mann for å gå i lære som kunstner, mens ungjenta på sin side bærer kallenavnet George; den åpne tilnærmingen til kjønn er her et grunntema, som ikke minst viser seg på romanens språklige nivå. Begge deler er frenetisk opptatt av ord og uttrykk. George er en gryende språknerd, som stadig funderer over etymologi og ergrer seg over morens lemfeldige snakkemåte. Ordspill følger på ordspill i denne lettflytende teksten, som også er dynket med referanser til litteratur, kunst, populærkultur og vitenskap. Assosiasjonsrikdommen gir en vilter, løssluppen roman, som samtidig renner over av undertekst. Samtlige av Smiths språklige sprell er eminent ivaretatt av Merete Alfsen, en oversetter hvis oppfinnsomhet og kløkt nærmest må sies å gå forfatterens egen fantasi i næringen.

Anne Elligers: Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector, Bokvennen Forlag (oversatt fra portugisisk)
Hvordan overføre spontanitet fra et språk til et annet? Spørsmålet melder seg i møte med den erfaringsnære prosaen i Clarice Lispectors debutroman Nær det ville hjertet, først publisert i 1943. Skildringen av den unge kvinnen Joana består i mangt og mye av tankesprang, assosiasjoner og beskrivelser av inntrykk som ennå ikke er helt begrepsfestet, tilstander der den vante orden ennå ikke har rukket å legge sitt nett over verden: «Hun kjente et fullkomment dyr inni seg, fullt av selvmotsigelser, egoisme og vitalitet.» Når man tar i betraktning avstanden mellom den norske og den brasilianske retoriske kulturen, er det imponerende hvordan Anne Elligers har lyktes i jakten på et likefremt litterært uttrykk som fanger livet slik det utspiller seg langt vekk fra ideologiske eller moralske overbygninger. Romanen Nær livets ville hjerte er en hyllest til tankeflukten, og til forestillingskraften, og til den levende litteraturen – og dette har stilt oversetteren overfor oppgaver hun kommer mer enn godt fra.

Ika Kaminka: Ete, pule, drite, føde, drepe, blø av Hiromi Itō, H//O//F (gjendiktet fra japansk)
Aller mest slående i det norske utvalget av japanske Hiromi Itōs dikt, er den retoriske timingen i tilsynelatende enkle dikt. Diktene kan virke pratsomme, men er utmeislet med et skarpt blikk for rytme og gjentakelser. Itō misbruker japanske skriftkonvensjoner på måter som vanskelig kan gjengis på norsk; mye må nødvendigvis gå tapt når slikt skal overføres til et språk som benytter det latinske alfabetet. Humoren, overraskelsesmomentene, overdrivelsene og de språklige bruddene gjør like fullt Ika Kaminkas gjendiktning smittende vital. Gjennom pigge fremstillinger av kroppsvæsker, morskap, dyreliv og mat har Kaminka festet et kraftfullt, muntlig norsk til boksidene. Samtidig sørger gjendiktningens mange tempo- og rytmevariasjoner for en stadig overraskende og mer og mer besettende leseopplevelse.

Kristin Sørsdal: Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante, Samlaget (oversatt fra italiensk)
De fire romanene som utgjør verket Mi briljante venninne, også kalt Napoli-kvartetten, har gjort pseudonymet Elena Ferrante til en av samtidens mest omtalte forfattere. Oversetteren Kristin Sørsdal har transportert både napolitansk gatespråk og norditaliensk akademikertonefall over til et moderne og friskt nynorsk. Historia om det tapte barnet avslutter fortellingen om livet til Elena og Lila, ført i pennen av den første. Handlingen er rik, persongalleriet stort og sceneskiftene mange. Det nakent usentimentale er et framtredende trekk ved denne nyansert ærlige fortellingen om vennskapets lys- og skyggesider. Ferrante har et vidt språklig register, fra det napolitansk-aggressive, via det ungdommelig romantiske, det politisk intrigerende, til det intimt, seksuelt betroende og modent reflekterende. Verket er en kraftprestasjon som den norske oversettelsen tar energisk vare på.

Litteraturkritikerprisene for bokåret 2016 blir delt ut torsdag 2. mars klokken 11.00 på Litteraturhuset i Oslo. Prisene blir støttet av Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening,  Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.