Nominerte til Kritikerprisen 2018

Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2018.

Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.

De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:

  • Brit Bildøen: Alice B. Toklas’ sjølvbiografi av Gertrude Stein, Skald
  • Gøril Eldøen: Vernon Subutex 1 av Virginie Despentes, Gyldendal
  • Ute Neumann: Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck, Oktober
  • Magne Tørring, Ika Kaminka, Jan Aleksander Enoksen, Tara Ishizuka Hassel, Yngve Johan Larsen, Petter Mæhlum, Øyvor Nyborg og Anne Lande Peters: Knakketiknakk. Korte fortellinger fra Japan 1895–2012, Bokvennen

Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Carina Elisabeth Beddari, Espen Grønlie og Janneken Øverland.

Brit Bildøen: Alice B. Toklas’ sjølvbiografi av Gertrude Stein, Skald (oversatt fra engelsk)
Amerikanske Gertrude Stein var avantgardistisk kunstsamler og forfatter i Paris tidlig på 1900-tallet. Hun ville skrive slik Picasso malte, og er mest kjent for linjer som «En rose er en rose er en rose.» Alice B. Toklas’ sjølvbiografi (1933) er et finurlig prosaverk der Stein selv står i fokus – sett gjennom sin samboers øyne. Tonen er bevisst naiv og egosentrisk pompøs, men svært underholdende. Denne rett-fram-stilen har Brit Bildøen på eksemplarisk vis overført til et energisk nynorsk. Det sprelske, lekende og ukonvensjonelle ved originalen er grundig ivaretatt. Steins stil står i forhold til litteratur som sushi til kokekunst, er det blitt sagt: den er som en fornektelse av alt som har med mat å gjøre, men fungerer likevel strålende. I den norske utgaven nyskaper Bildøen dette barduse, tørrvittige og skråsikre.

Gøril Eldøen: Vernon Subutex 1 av Virginie Despentes, Gyldendal (oversatt fra fransk)
Å skrive om sex, dop og rock ’n’ roll krever sitt eget språk. Multikunstneren Virginie Despentes har med sine romaner vært fanebærer for en rekke slike «lave» temaer.Vernon Subutex 1 er første bind i en trilogi om den tidligere stolte platesjappeinnehaveren Vernon Subutex. Er Vernon i ferd med å bli «avstumpa»? Eller er han bare fremmed for moderne tenåringsuttrykk som «og jeg bare», «det er sykt fett» eller «serr»? Oversetter Gøril Eldøen er ikke fremmed verken for slike uttrykk eller for mer etablert slang. Hun navigerer imponerende mellom ulike nivåer, og finner gjennom hele romanen presise uttrykk som «schtøgge idioter», «ta kola» og «gi beng». Vanskelighetene med å oversette en slik tekst er betydelige. Resultatet er ikke bare lytefritt, men et oppkomme av kreative norske løsninger på mer eller mindre hipp sjargong.

Ute Neumann: Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck, Oktober (oversatt fra tysk)
Tyske Jenny Erpenbeck har fått svært gode kritikker for de to romanene som er utkommet på norsk, Gå, gikk, har gått (2017) og Alle dagers ende (2018). Med sine mange synsvinkelskifter, en handling som gir mollstemte glimt av 100 års jødisk og europeisk historie – og dessuten tar livet av hovedpersonen fem ganger – byr den nyeste romanen på oversetterutfordringer. Imponerende nok har Ute Neumann funnet en norsk ekvivalent til romanens dominerende tonefall, av en anmelder beskrevet som «kaldsindig musikalitet.» Romanens fem svært ulike variasjoner over menneskelivet står fram som en velkomponert sang, med et neddempet, men glimtvis livsbejaende refreng. Neumann tar godt vare både på musikaliteten og det elegiske. Dessuten har hun funnet kloke løsninger for jiddiske og øst-tyske spor i originalen. Oversettelsen av Alle dagers ende bølger jevnt, vakkert og rytmisk over sidene.

Magne Tørring, Ika Kaminka, Jan Aleksander Enoksen, Tara Ishizuka Hassel, Yngve Johan Larsen, Petter Mæhlum, Øyvor Nyborg og Anne Lande Peters: Knakketiknakk. Korte fortellinger fra Japan 1895–2012, Bokvennen (oversatt fra japansk)
Antologier fra fjerne språkområder kan ofte være ujevne. Ikke så med Knakketiknakk. Korte fortellinger fra Japan 1895–2012, som samler 35 tekster spredt over mer enn et århundre. De åtte oversetterne bak Knakketiknakk evner å vise at de kjenner både Norge og Japans mange stilleier og sosiolekter. «Om en vandringsmann stanset for å hvile sine ben ved denne strøm, ville han kan hende haste videre uten å gjenkjenne stedet», lyder det gammelmodig i Magne Tørrings oversettelse av Doppu Konikuadas naturspekkede novelle fra 1896, og den samme Tørring går ikke av veien for lavere språkbruk når han oversetter en nyere, mer moderne tekst: «Det hørtes virkelig ut som noe dritt». Ika Kaminka har på sin side tatt i bruk et dialektnært språk i sin versjon av Fumiko Hayashis fattigdomsskildring fra 1931. «Gu for et gøyt sted», kan en karakter friskt utbryte – og i disse oversettelsene er det virkelig gøy å oppholde seg.

Litteraturkritikerprisene for bokåret 2018 deles ut torsdag 7. mars klokken 11.00 på Litteraturhuset i Oslo. Kritikerprisene blir støttet av Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Det skjønnlitterære oversetterfond, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.