Norsk kritikerlag har offentliggjort nominasjonene til litteraturkritikerprisene 2019.

Prisen for beste oversettelse deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa.

De nominerte til Kritikerprisen for beste oversettelse er:

· Tove Bakke: For ope hjarte av Anna Gavalda, Samlaget

· Ove Lund: Seiobo der nede av László Krasznahorkai, Cappelen Damm

· Ute Neumann: Medusas flåte av Franzobel, Cappelen Damm

· Julia Wiedlocha: Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk, Gyldendal

Prisen deles ut for oversettelsen av et skjønnlitterært verk eller et verk som juryen anser som litterært verdifull prosa. Juryen består av Carina Elisabeth Beddari, Gabriel Moro og Janneken Øverland.

Tove Bakke: For ope hjarte av Anna Gavalda, Samlaget (oversatt fra fransk)
Tove Bakkes oversettelse av franske Anna Gavaldas novellesamling For ope hjarte viser at fremragende gjendiktningskunst ikke nødvendigvis forutsetter en kompleks original. Gavaldas lettbeinthet kommer til sin rett i Bakkes muntlige, overskuddspregede nynorsk, der friske uttrykk som «føkk» og «oie meg» florerer. I en snart munter, snart sentimental tone forteller de sju novellene om Pariserliv fulle av problemer. En av personene beskriver sin strømlinjeformende oppvekst i en militærfamilie slik: «Dei stappar deg inn der, og så veks du i den forma og får eksakt same form som forma, slik at ingen ting stikk ut, og etterpå har du på ein prikk rett storleik og rett kaliber til å passe perfekt inn i kanonløpet.» En slik transformasjon kan til forveksling ligne det som skjer i en oversettelse – og Bakke har vitterlig funnet fram til rett kaliber med sitt dagligspråknære, men alltid skarpladde og potente nynorsk.

Ove Lund: Seiobo der nede av László Krasznahorkai, Cappelen Damm (oversatt fra ungarsk)
For oversetteren av ungarske László Krasznahorkais Seiobo der nede må hver enkelt av romanens lange og buktende setninger ha fortont seg som et puslespill. På det meste slynger én setning seg over opptil 14 sider, og ungarsk er grammatisk sett et langt mer fleksibelt språk enn norsk. Likevel har Ove Lund klart å bevare de mange skiftene i disse usedvanlig rike fortellingene, der fortellerstemmen går helt nær – og inn i – mennesker, dyr og kunstverk. Samtidig beskrives de også utenfra, nærmest sett fra evighetens tidløse synsvinkel. Seiobo der nede er en encyklopedisk roman, som tar opp i seg et vell av informasjon om alt fra russisk ikonkunst til japanske no-masker. Å lese Krasznahorkai i Lunds oversettelse er som å betrakte et ferdig puslet puslespill. Vi ser konturene av det komplekse og tidkrevende arbeidet som ligger bak, men det skygger ikke for helhetens fortryllende eleganse.

Ute Neumann: Medusas flåte av Franzobel, Cappelen Damm (oversatt fra tysk)
Den østerrikske forfatteren Franzobel ble i fjor introdusert på norsk med denne ramsalte sjøromanen om den franske fregatten Medusas sagnomsuste forlis i 1816. Romanen fremstår som en svart komedie om mot, dårskap og menneskets vilje til å overleve under ekstreme forhold. Språklig syder boken av oppfinnsomhet, maritim sjargong og sprelske formuleringer. Dette er en sjøroman som lekent utfordrer den historiske romanens rammer og gjør narr av egne anakronismer. Ute Neumann har levert en velopplagt og treffsikker oversettelse til norsk, som utmerket ivaretar originalens språklige overflod, galskap og burleske humor. Ikke minst kommer dette til syne i dialogene, der oversetteren har fått bryne seg på et hav av språklige idiosynkrasier, fra en snakkende papegøye til en skipskokk med talefeil: «Sjkrubb grytene!» Det er fristende å ty til et maritimt kraftuttrykk for å oppsummere: Splitte mine bramseil for en morsom oversettelse!

Julia Wiedlocha: Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk, Gyldendal (oversatt fra polsk)
I den polske nobelprisvinneren Olga Tokarczuks roman Før plogen din over de dødes knokler er hovedpersonen en sint, framoverlent eldre kvinne. Denne «tenkende romanen» blander politisk-filosofiske vurderinger inn i en kort, blodig krimfortelling, og foregår på landsbygda sørvest i nåtidens Polen. I tillegg til å være feministisk komedie og frodig fabel, er den også et burlesk-saklig innlegg for vegetarianisme og dyrs rettigheter. I Julia Wiedlochas inspirerte oversettelse ytes alle elementer full språklig rettferdighet. På norsk etablerer hun Janinas direkte og høyst personlige språk fra første setning – hun kan for eksempel gi andre talende kallenavn: «Store fot», «Duglaus» og «Innvoll». Via den inspirerte språklige formidlingen av hovedpersonens astrologiinteresse, William Blake-oppheng og vilje til å motsi øvrigheten (mennene), framstår Janina som en uforglemmelig, modig og sta litterær skikkelse, også på norsk.

Litteraturkritikerprisene for bokåret 2019 deles ut torsdag 5. mars klokken 11.00 på Litteraturhuset i Oslo. Kritikerprisene blir støttet av Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Det skjønnlitterære oversetterfond, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.

Follow