Norsk Oversetterforenings høringsuttalelse

Kunstens autonomi og kunstens økonomi. Norsk Oversetterforenings høringsuttalelse.
Vi viser til departementets høringsbrev av 11. februar, ref. 15/424. Vi viser også til og stiller oss bak Kunstnernettverkets høringssvar av 10. april, samtidig ønsker vi imidlertid å trekke frem ytterligere noen momenter.

Kapittel 4: De ulike kunstområdene: Det kollektive avtaleverket
I rapporten fremheves skribentenes kollektive avtaleverk som følger: ”Unntak fra konkurranseloven er også viktig for forfatternes vilkår, og de sikrer forfatter- og oversetterorganisasjoner rett til å forhandle fram standardavtaler med Forleggerforeningen på vegne av alle medlemmene.” Norsk Oversetterforening mener det er helt avgjørende for forfatterøkonomien at det kollektive avtaleverket bevares, og vi vil oppfordre til at det gjennom endringer i åndsverkloven gjøres mulig å utvide muligheten til å inngå avtaler kollektivt til også å gjelde andre frilansskribenter, som for eksempel kritikere. Se for øvrig kommentar til kapittel 6.

Kapittel 5: Digitalisering
Norsk Oversetterforening støtter anbefalingen om å utrede digitaliseringens konsekvenser, der vederlagsordninger, stimuleringstiltak og tilskuddsordninger ses under ett. Her vil vi særlig oppfordre om at man tar for seg problemstillinger som berører bokbransjen, så som mva. på e-bøker og bibliotekvederlag for e-bøker.

Kapittel 6: Opphavsrett og åndsverkloven
Norsk Oversetterforening verdsetter at rapporten fremholder åndsverkloven som ”vår viktigste kulturlov og en viktig forutsetning for verdiskapning i kunsten”. Opphavsretten er grunnlaget for kunstnernes økonomi, og å sikre denne retten er helt vesentlig for kunstnerøkonomien. Vi kan ikke nok få understreke behovet av å få nedfelt i lovs form en ufravikelig rett til rimelig vederlag, og til å omgjøre urimelige avtaler.

Vi vil gjerne også få vise til den reviderte nederlandske åndsverkloven som i disse dager er oppe til behandling i Senatet, hvor også rett til kollektive forhandlinger er lovfestet. Vi mener at en slik bestemmelse ville være av uvurderlig betydning for alle norske skapende kunstnere, så vel som for kulturfrilanserne mer generelt, og henstiller til departementet om å se nærmere på denne løsningen. En slik lovfesting av den kollektive forhandlingsrettighet er ikke minst viktig i lys av den europeiske utviklingen på opphavsrettsområdet, hvor sterke krefter ønsker å rive ned de såkalte ”opphavsrettssiloene” landene imellom, og vi aner konturene av et opphavsrettsregime hvor opphavsmannens rettigheter tilsidesettes til fordel for forbrukerens.

Kapittel 7: Stipend, vederlag og fond
Norsk Oversetterforening mener at antall stipender til oversettere bør økes, særlig arbeidsstipender av lengre varighet. Mens de fleste andre grupper i perioden etter 2007 har fått en økning i antall stipender, har oversetterkvoten stått helt stille. Arbeidsstipend er helt avgjørende om oversetterne skal kunne påta seg faglig krevende oppdrag.

Kapittel 9: Næringsaspektet
Ufrivillig næringsvirksomhet

Mange oppdragstakende kunstnere og andre kulturfrilansere opplever at oppdragsgiverne preseser dem ut i næring, og inntekt som i utgangspunktet var tenkt og eventuelt fremforhandlet som lønn, utbetales mot faktura, som næring. Den oppdragstakende kunstneren mister da trygderettigheter og stiller skattemessig svakere. Én grunn til dette kan være at lønnsinnberetning er så pass komplisert og arbeidskrevende, slik at det for mindre oppdragsgivere utgjør en uforholdsmessig stor  arbeidsmerbelastning. Forenkling av regelverket for lønnsinnberetning for mindre bedrifter er en løsning vi ber om at det ses nærmere på. Videre bør oppdragsgivere informeres om konsekvensene av at de behandler oppdragstakere som næringsdrivende, og stimuleres til å endre praksis.

Velferdsordninger og sosiale rettigheter
Vi kan ikke nok få understreke betydningen av at det iverksettes en større helhetlig utredning for å se på kunstnernes sosiale rettigheter under ett, slik det foreslås i rapporten og som Kunstnernettverket også skriver.

Rett til sykepenger
Utover det kunstnernettverket skriver, vil vi gjerne vise til Sverige hvor det finnes et eget begrep for dem som har både A- og F-skatt (arbeidstaker- vs. foretak), og hvor, den enkeltes samlede rettigheter (f.eks. sykepengegrunnlag) rett og slett er summen av opptjente trygderettigheter innenfor hver av de to kategoriene.

Kapittel 15: Kunstpolitikk
Norsk Oversetterforening stiller seg avventende positiv til opprettelsen av en instans for forvaltning av kunst- og kunstnerpolitikken, men i våre øyne vil dette avhenge av Kulturrådets fremtid. Om Kulturrådet skal ytterligere ”direktoratiseres”, noe vi tidligere har gitt uttrykk for at vi er sterkt imot, mener vi det kunne være på sin plass med et slikt organ.

Kunstnernettverkets høringssvar kunstnerøkonomiutredningen