NOs høringssvar til kulturkomiteen

Tirsdag 20. oktober var det budsjetthøring i Familie- og kulturkomiteen, og foreningsleder Hilde Lyng deltok via Zoom. Hun presenterte følgende innspill til budsjettet:

Kap. 320, post 55: Norsk kulturfond
Det er gledelig at stimuleringspakken for kulturlivet tilgodeser Norsk kulturfond med 50 millioner og at noe av midlene går til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, slik at en eventuell reversering av årets avkortning i honorarer til forfattere og forlag ikke går utover de andre ordningene.

Men det bekymrer oss likevel at Norsk kulturfond ikke bevilges større tilskudd i forslaget til statsbudsjett, slik at det gis rom til å styrke de andre innkjøpsordningene. At det ikke øremerkes midler til innkjøpsordningen for oversatt litteratur, gjenspeiler for øvrig regjeringens utkast til språklov, der oversettelse heller ikke vies plass.

Vi støtter naturligvis arbeidet som nedlegges i å verne de norske språkene, men mener det er feilslått ikke å anerkjenne hvilken betydning oversettelse har for språket vårt. Konkurransen fra engelsk kan ikke fullt ut oppveies ved å skape originalt, norskspråklig innhold. Det er verken mulig eller ønskelig at alt kulturinnhold skapes her til lands, og fremmedspråkkunnskap og oversettelse kommer i fremtiden til å spille en enda viktigere rolle for norsk språk.

En styrking av ordningen for oversatt litteratur vil også bidra til å oppfylle det litteraturpolitiske målet om at leserne skal få tilgang til et bredest mulig spekter av litteratur fra flest mulig språk og kulturområder. Covid-19-pandemien har vel mer enn noe annet gjort det tydelig hvor viktig den oversatte litteraturen er for å holde grensene åpne, selv om de er stengt.

Kap. 320, post 72: Kunstnerstipend
Det er flott med 100 millioner til 309 nye arbeidsstipendhjemler, men synd at nesten alle er midlertidige. Kunstnerne, som er en av yrkesgruppene som har blitt hardest rammet økonomisk under pandemien, hadde trengt større forutsigbarhet, særlig nå som langt flere tvinges over i det frie feltet.

For eksempel har ikke kunstnergruppen skjønnlitterære oversettere blitt tilkjent nye arbeidsstipendhjemler siden 2001, til tross for at stipendene til denne gruppen har vist seg å være svært treffsikre med tanke på å skape ny kunst. Svært mange av arbeidsstipendmottakerne har utgitt kritikerroste og prisbelønte oversettelser i løpet av og i etterkant av stipendperioden.

Her stiller vi oss bak Kunstnernettverket, som ber om en økning på 200 nye arbeidsstipendhjemler over fem år.

Det er også positivt at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt i tråd med lønnsveksten ellers i samfunnet. Det er imidlertid på høy tid med en forskriftsendring som binder de statlige stipendene til en lønnsindeks. Vi viser derfor til Kunstnernettverkets merknad om dette, som dere også finner i vårt skriftlige innspill.

Kap. 320, post 73: Statsstipend
Heller ikke i år er det satt av midler til nye statsstipend. Vi vil gjerne få uttrykke bekymring for ordningen med statsstipend, som under sittende regjering synes å være utsatt for en snikavvikling. Det ville være et tap for oss alle om ordningen ble lagt ned.