Aiskhylos byr på spesielle utfordringer, som Østbye sier i innledningen til Orestien:

«Selv hvor hans tanker synes å være gjengitt i den opprinnelige form, må man ofte gjette seg til, fortolke og utfylle dem. Og over det hele hviler en mystisk glans som det er umulig å gjengi. Når dertil kommer at håndskriftenes tekst på mange steder, især i korsangene, er håpløst forvansket, vil det forståes at Aiskhylos stiller en oversetter overfor vanskeligheter som strengt tatt er uløselige.»

Det er lett å peke på gode løsninger og lykkelige valg hos Østbye, både hos Aiskhylos og de andre tragikerne. Men det fins også eksempler på det motsatte.

Øivind Andersens artikkel om Peter Østbye kan du lese her.