Om «ikke å sette sitt lys under ei bøtte»

Av oversetter Hanne Herrman

For noen år tilbake – 1978–1985 da man arbeidet med en nyoversettelse av Det nye testamente – endret man det uttrykket slik det er kjent fra bibeloversettelsen av 1930 om ikke å stille sitt lys under en skjeppe til ikke å stille sitt lys under ei bøtte.

I sin omtale av disse to oversettelse av Bibelen skriver Store norske leksikon: «Mens oversettelsen av 1930 mest mulig fulgte et ord-for-ord-prinsipp i forhold til grunnteksten, også kalt konkordant metode, er oversettelsen av 1978/85 bestemt av en såkalt idiomatisk metode, dvs. at den ønsker å oversette meningen i grunnteksten til tilsvarende språklige uttrykk på norsk.»

Jeg husker Stein Kagge, jazzanmelder i Aftenposten, da han også omtalte nevnte oversettelse slik: «Ja, nå har vi riktig fått en bibel i knebuksene.» For leseren overlates lite til fantasien, og at tilværelsen skulle ha en overordnet betydning går tapt her. Ei heller er det vel riktig å si at noen setter noe under ei bøtte; det riktige vil være å sette noe oppi bøtta. Men dette er den bokstavelige betydning, og milevis unna det metaforiske landskap der begrepene peker hen til noe annet enn seg selv. Det ivaretas ikke i 1978-oversettelsen.

Arkaiske uttrykksformer har den egenskap at når deres gjengse og konkrete betydning er gått av bruk, kan de anta en overordnet betydning, en metaforisk mening som går langt utover deres konkrete mening, og som derfor gjør dem egnet til å uttrykke åndelige størrelser, verdier og kvaliteter.

Uttrykket «ikke å sette sitt lys under en skjeppe» betyr at vi skal være oss selv, stå frem som den vi er med våre verdier og valg. «Ikke å sette sitt lys under ei bøtte» er i beste fall en språklig meningsløshet.

Leave a comment

name*

email* (not published)

website