Otto Risanger skriver i 2016-utgaven av sitt årlige veiledningshefte Skribenter og skatt:

Reprise- eller gjenbrukshonoraret regnes som inntekt av immateriell rettighet. Det regnes ikke som personinntekt, men som kapitalinntekt, og tilleggshonoraret medfører dermed ikke trygdeavgift og toppskatt. Til gjengjeld vil det samme tilleggshonoraret ikke inngå i grunnlaget for minstefradrag (og heller ikke i grunnlaget for opptjening av pensjonspoeng, sykepenger og dagpenger ved arbeidsløshet).

 TIPS! Arbeids- eller oppdragsgiveren (utbetaleren) skal forøvrig heller ikke foreta forskuddstrekk eller betale arbeidsgiveravgift av beløpet. Mottar du reprise- eller gjenbrukshonorar som opprinnelig var betalt med lønn, må du selv være påpasselig med at du fører denne inntekten i post 3.1.8 Andre inntekter i selvangivelsen.

 

MERK! Er det opprinnelige honoraret mottatt som næringsinntekt, skal også tilleggshonorarene (for gjenbruk/reprise) regnes som næringsinntekt. Dette vil bl a være tilfelle for forfattere med royalty som opprinnelig honorar.

 

BREV FRA SKATTEDIREKTORATET
Risanger gjengir et brev fra Skattedirektoratet til Norsk Oversetterforening, datert 15. juli 1992, i sin helhet. Det kan være greit å ha som bakgrunn for eventuell dokumentasjon av disse skattereglene:

VEDRØRENDE HONORAR TIL OVERSETTERE

Vi viser til Deres brev av 28. februar 1992 der De ber om Skattedirektoratets vurdering av avtalte tilleggshonorar for oversettere. 

 De opplyser i Deres brev at oversetterne i de foreliggende tilfellene har inngått en avtale med forlagene om bokoversettelse hvor normalhonoraret er fastsatt uavhengig av salg. I tillegg til dette normalhonoraret er det imidlertid i avtalen tatt inn en passus om at oversetteren mottar et tilleggshonorar på 50% av det opprinnelig avtalte dersom boken blir plukket ut til å utgis i den bokklubb forlaget er tilsluttet.

Direktoratet forstår avtalen dithen at utbetalingen av tilleggshonoraret i disse tilfellene i stor grad vil være basert på tilfeldighet og ikke direkte avhenge av oversetterens arbeid. Utbetaling av tilleggshonoraret vil således avhenge av den bruk forlaget gjør av det arbeid som allerede er utført. Oversettelse av litterære verk vil omfattes av åndsverkloven, jf lov av 12. mai 1961 nr 2 § 1 nr 11.

På denne bakgrunn antar Skattedirektoratet at utbetalingen må bli å anse som et resultat av at rettighetshaverne overlater til forlaget en rett til å utnytte åndsverket, og at utbetalingen av tilleggshonoraret dermed blir å anse som en fordel vunnet ved en immateriell rettighet. Utbetalingen regnes således ikke som personinntekt for mottakeren med mindre det opprinnelige oversetterarbeidet ble utført som ledd i vedkommendes næringsvirksomhet. I så fall vil også tilleggshonoraret regnes som en del av næringsinntekten.

Tilbake til Oversettere og skatt