To oversettere, én stemme?  Nina Bouraoui på norsk,
tirsdag 24. september kl. 18.00 i Eldorado Bokhandel, Torggt. 9a, Oslo. Når man oversetter skjønnlitteratur, skal man ikke bare overføre et meningsinnhold, men også gjengi en form og en stil som ofte er knyttet til en originalforfatters særegne litterære gemytt. Bør det da være et ideal at én oversetter følger ett forfatterskap, og utvikler en egen, personlig stemme til forfatteren, eller kan forskjellige oversettere bidra til å få fram flere aspekter ved forfatterskapet? Nina Bouraoui har vært en av de mest markante franske forfatterne de siste årene, og er også en svært stilistisk bevisst forfatter med et personlig-eksistensielt innhold i bøkene.

Når hun er introdusert på norsk, med romanene Mine onde tanker (2008) og Kyssa våre er ein avskjed (2013), er de oversatt av hver sin oversetter, henholdsvis Kristina Solum og Margunn Vikingstad, som også bruker hver sin målform. De to oversetterne gir oss smakebiter fra bøkene, og samtaler om forskjeller og likheter i tilnærmingen til forfatteren, om hvordan oversetterens egen stemme påvirker oversettelsen, og hvordan dette også er med på å prege formidlingen og resepsjonen av et utenlandsk forfatterskap.

Samtalen ledes av Jon Rognlien, oversetter og litteraturanmelder i Dagbladet.

Mine onde tanker, Solum Forlag 2008, oversatt av Kristina Solum

Bouraoui er oppvokst i Algerie, med algerisk far og fransk mor, og gir i denne romanen et uttrykk til konflikten mellom Algerie og Frankrike gjennom beskrivelser av vold, angst, skyldfølelse og fortvilet kjærlighet. Romanen har form av en monolog, der fortelleren, henvendt til en kvinnelig terapeut, forteller om sin kamp for å forene en familie som er splittet på grunn av sin tilhørighet til to vidt forskjellige kulturer.

 

Kyssa våre er ein avskjed, Bokvennen Forlag 2013,

omsett av Margunn Vikingstad

Romanen inneheld ei rekke nære portrett av stader, kunstverk og menneske som har vore viktige i livet til forfattaren, frå barndommen i Algerie til Paris i dag. Dei sjølvbiografiske fragmenta vekslar mellom bilde og refleksjon og tematiserer begjær, sakn og identitet.