6.–10. september arrangeres Bjørnsonfestivalen i Molde.

Oversetterne opptrer denne gangen i følgende programposter i serien «Oversetterne kommer»: En framtid uten sex? (Thomas Lundbo), Ukraina, revolusjon og anarkisme (Marit Bjerkeng og Dagfinn Foldøy), Orwell, Huxley, Zamjatin og Vi (Hege Susanne Bergan og Bjørn Herrman) og Underordiske tuneller (Merete Alfsen). Arrangementene er et samarbeid med Norsk Oversetterforening.

Klippet fra Bjørnsonfestivalens program:

Onsdag 6. september kl. 17.15-18.15 (Storyville)
«En framtid uten sex?»
Forfatteren og oversetteren Thomas Lundbo forteller om Michel Houellebecq som transhumanist og science fiction-forfatter.

Flere av den franske forfatteren Michel Houellebecqs romaner er lagt til framtiden. I noen handler det om den nære framtiden – som i storselgeren Underkastelse fra 2015. Den ga forfatteren det endelige gjennombruddet hos norske lesere. Houellebecq spår her en islamistisk maktovertagelse i Frankrike etter presidentvalget i år 2022. I to romaner går imidlertid Houellebecq mye lenger framover i historien og spekulerer, med utgangspunkt i tendenser i samtiden, om langt mer grunnleggende endringer for menneskeheten som sådan: De grunnleggende bestanddeler (1998) og Muligheten av en øy (2005) ender i en framtid – med henholdsvis utopisk og dystopisk fortegn – der menneskene, i en ny utgave av arten, ikke lenger reproduserer seg selv ved kjønnet formering.

Forfatter og oversetter Thomas Lundbo setter science fiction-aspektet i disse bøkene i sammenheng med forfatterskapet for øvrig, og snakker om Houellebecqs behandling av temaer som fremmedgjøring, den seksuelle revolusjon og kloning, om forfatterens forhold til swingersklubber og UFO-sekter, om bruken av partikkelfysikk og new age-religion som ramme for fiksjonen, og om den ambivalente framstillingen av seksualiteten.

Thomas Lundbo

Torsdag 7. september kl. 18.45-19.45 (Kunstsenteret)
«Ukraina, revolusjon og anarkisme»
Isaak Babel var en russiskspråklig forfatter født og oppvokst i Ukraina. Fortellinger fra Odessa skrev han i 1920-årene, den kom ut i 1931. Her skildrer Babel Ukraina og Russland kort før og like etter revolusjonsåret 1917. Odessas førrevolusjonære underverden, pogromer og jødeforfølgelse, portretter av forfatteren som ung mann og scener fra en rå borgerkrig gir et broket bilde fra Ukraina.

Serhij Zjadan er en ung nålevende ukrainsk forfatter som skriver på ukrainsk. Anarchy in the Ukr kom først ut i 2005 og er den første romanen som er oversatt fra ukrainsk til norsk. Romanen gir billedrike og levende inntrykk av det postsovjetiske ukrainske samfunnet. Den norske utgaven kom i år og inneholder også Dagbok fra Luhansk fra 2014, en tekst som fører oss rett inn i dagens konfliktfylte situasjon i Ukraina.

Oversetterne av disse to bøkene, Marit Bjerkeng og Dagfinn Foldøy, samtaler om kulturelle forskjeller og sammenhenger, om å formidle tekster med stort spenn, skrevet i dramatiske tidsperioder.

Marit Bjerkeng

Dagfinn Foldøy

Fredag 8. september kl. 10.45-11.45 (Kunstsenteret)
«Orwell, Huxley, Zamjatin og Vi»
Oversetterne Bjørn Herrman og Hege Susanne Bergan samtaler om George Orwells Nittenåttifire, Aldous Huxleys Fagre nye verden og Jevgenij Zamjatins Vi, som alle kom ut i norsk nyoversettelse i fjor. Orwell og Huxley er oversatt av Bjørn Herrman og Zamjatin av Torgeir Bøhler.

Orwell la aldri skjul på at hans Nittenåttifire var inspirert av Vi, og konstaterte på Aldous Huxleys vegne at det var sannelig Fagre nye verden også.

Vi ble skrevet i 1920, kom ut i sensurert utgave i 1927. Fagre nye verden kom første gang ut i 1932, fikk relativt god mottagelse og ble oppfattet som et oppgjør med de naive utopiene som hadde preget inngangen til det 20. århundret. Nittenåttifire ble også tatt godt imot av kritikerne da den utkom i 1949, og er i disse dager tilbake på bestselgerlistene, som en av det 20. århundres mest sentrale romaner. Den ga opphav til begreper som «kald krig», «Storebror ser deg» og … «nysnakk»! For i Herrmans nyoversettelse heter det ikke lenger «nytale». Hvorfor?

Bjørn Herrman

Hege Susanne Bergan

Lørdag 9. september kl. 14.00-14.45 (Kunstsenteret)
«Underordiske tuneller – å oversette Ali Smith»
Hva er det for slags forvandling en skjønnlitterær tekst gjennomgår når den settes over fra et språk til et annet? Hva slags skriving er det egentlig oversetteren bedriver? Er det avskrift, som noen hevder? Er det skrivekunst? Eller noe annet hokus-pokus?

Oversetter Merete Alfsen har uansett bedrevet denne litt unevnelige virksomheten i over tretti år og oversatt bortimot hundre titler, av forfattere som Jane Austen, A.S. Byatt, Virginia Woolf, Muriel Spark og ikke minst årets festivalgjest, den skotske forfatteren Ali Smith. Smith er kjent for å skrive skarpe, samfunnsanalyserende, språklig sprelske og underfundige romaner og noveller som leker både med sjangerkonvensjoner og med ord. For noen år siden sa hun i et intervju med norske Dag og Tid: «Noen liker Britney Spears. Jeg liker ord!»

Ja, hun gjør det, hun elsker ord, og elsker å undersøke dem og snu opp ned på dem og plukke dem fra hverandre for å se hva som er inni. Oversetteren må ta seg på tak og prøve det samme i sitt språk. Å være Alis Smiths oversetter er frustrerende frydefullt!

Merete Alfsen

Hele festivalprogrammet finner du HER

Bjørnsonfestivalens hovedmål er å fremme interessen for litteratur og skrivekunst. Festivalen ble etablert i 1992, som Norges første litteraturfestival. Arrangementene under Bjørnsonfestivalen tar opp svært ulike temaer, men Bjørnsons store samfunnsengasjement og stadige kamp for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter er et viktig fundament for festivalen. Bjørnsonfestivalen ble grunnlagt av forfatteren, oversetteren og lyrikeren Knut Ødegård i forbindelse med Moldes 250-årsjubileum i 1992. Ødegård var festivalens første president og daglig leder og arbeidet i festivalen frem til 2001.

Follow