Oversetterprogram på Bjørnsonfestivalen i Molde

Festivalen arrangeres 27.-31. august.

Møt oversetterne: Aase Gjerdrum og Hilde Rød-Larsen i samtale om Alice Munro, Turid Farbregd om Katja Kettu, Alf B. Glad om Svetlana Aleksijevitsj, Grete Kleppen om Hélène Cixsous

 

untitled

Den erfarne Munro-oversetteren Aase Gjerdrum snakker med den langt ferskere oversetteren Hilde Rød-Larsen om å jobbe med nobelprisvinner Alice Munros tekster. Det blir en samtale om nobelprisvinnerens liv, og hvordan dette speiles i novellene hennes. Om klasse, kjærlighet, tidsreiser og banning. Og om alle valgene man står overfor som oversetter, illustrert gjennom konkrete eksempler fra Munros tekster.

Aase Gjerdrum var i en årrekke redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Cappelen og har oversatt over 40 bøker. For tiden arbeider hun med sin fjerde bok av Alice Munro. Hilde Rød-Larsen har oversatt fem av novellene i samlingen En ungdomsvenninne, som kommer ut på Gyldendal i høst.

Dato: onsdag 27.august Sted: Storyville Pris: Gratis Tid: 16:30 – 17:15

 

Jordmora_riss.indd

Oversetter Turid Farbregd om Katja Kettu

Katja Kettus roman Jordmora er en sterk fortelling om krig og kjærlighet, med kvinner i sentrum. Handlingen utspiller seg hovedsakelig sommeren og høsten 1944 i finsk Lappland og på den norske ishavskysten. ”(…) sjokkerende og heslig, men også full av fortvilelse, ømhet og varme”, skriver Aftenpostens anmelder om romanen. Og alle som har oversatt Kettu til andre språk, har i henne hatt sin vanskeligste oversetteroppgave, mener Turid Farbregd, som gir en innføring i forvandlingen fra finsk til norsk under arbeidet med Jordmora.

Dato: torsdag 28.august Sted: Storyville Pris: Gratis Tid: 16:00 – 17:00

 

KRIGEN_HAR_INTET_KVINNELIG_ANSIKT_forside_x.indd

Oversetter Alf B. Glad om Svetlana Aleksijevitsj

Med Krigen har intet kvinnelig ansikt, forteller Svetlana Aleksijevitsj historien til sovjetiske kvinner som deltok som soldater i andre verdenskrig. For å samle inn materialet til boka reiste forfatteren i flere år rundt og intervjuet mange hundre kvinner, for å høre deres historie fortalt med egne ord. Og nettopp dette er Aleksijevitsj’ metode og prosjekt – å for­telle sovjetmenneskets skjebne basert på beretninger fra vanlige mennesker som har opplevd krig og ulykker. To av de fem bøkene i dokumentarsyklusen Utopiens stemmer. Historien om det røde menneske er nå kommet ut på norsk: Krigen har intet kvinnelig ansikt og Bønn for Tsjernobyl. Oversetter Alf B. Glad skal snakke om disse to bøkene, og om Sinkgutten, som gis ut neste vår.

Svetlana Aleksijevitsj er født i Ukraina i 1948 og vokste opp i Hviterussland. Hun bor nå i Minsk. Alf B. Glad har undervist og skrevet lærebøker i russisk. Han har også oversatt en rekke bøker fra tysk og russisk.

Dato: fredag 29.august Sted: Storyville Pris: Gratis Tid: 16:00 – 17:00

 

Kleppen, Grete

Grete Kleppen om Hélène Cixous Poetiske minner

Hélène Cixous er blant de aller fremste franskspråklige forfattere i dag og har skrevet over 60 bøker som er oversatt til en rekke språk. Hun skriver skjønnlitterære bøker, men hun kaller dem ikke romaner siden hun går utenom de tradis­jonelle rammene for sjangeren. Flere av tekstene hennes tar for seg minner som hun utforsker på en egen poetisk måte. Osnabrück er morens barndomsby, og i boken med samme navn er det hennes liv det dreier seg om. Faren er hovedpersonen i Gull, og Blendverk handler om forfatterens egen barndom i Algerie. Hélène Cixous er også kjent som dramatiker og skriver stykker for Solteatret i Paris.

Grete Kleppen er lektor, forfatter og oversetter og kommer fra Molde. Hun har oversatt flere av Cixous sine bøker, og for oversettelse Blendverk fikk hun Bastianprisen, den høyeste utmerkelse en norsk oversetter kan få.

Dato: lørdag 30.august Sted: BarAlex, Hotel Alexandra Pris: Gratis Tid: 12:00 – 13:00

 

Hele festivalprogrammet finner du HER

 

Bjørnsonfestivalens hovedmål er å fremme interessen for litteratur og skrivekunst. Festivalen ble etablert i 1992, som Norges første litteraturfestival. Arrangementene under Bjørnsonfestivalen tar opp svært ulike temaer, men Bjørnsons store samfunnsengasjement og stadige kamp for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter er et viktig fundament for festivalen. Bjørnsonfestivalen ble grunnlagt av forfatteren og lyrikeren Knut Ødegård i forbindelse med Moldes 250-årsjubileum i 1992. Ødegård var festivalens første president og daglig leder og arbeidet i festivalen frem til 2001.

 

Leave a comment

name*

email* (not published)

website