Påske og annet ubehag

Av oversetter Paula Stevens, som oversetter fra norsk til nederlandsk

Da jeg var i Oslo nylig, kunne jeg ikke unngå å legge merke til at påsken nærmer seg – på grunn av de utrolige mengdene av påskeegg i alle størrelser og farger, harer, kyllinger og annen nips i knallgult og lysegrønt. For å være helt ærlig – jeg liker ikke påsken.  Jeg har ikke noe imot selve høytiden, men liker ikke påsken i fiksjonens verden – i den norske fiksjonens verden, vel å merke. For selv om påsketradisjoner ifølge statistikkene er på vikende front, så er påsken høyst levende i mange norske romaner. Og påsken rommer en hel del andre fenomener: å dra på ski og på hytta (selv om visstnok ikke engang 15 % av befolkningen faktisk er der), påskekrim, appelsinbåter i solveggen, Kvikklunsj og landet stengt i en hel uke, for å nevne noen ting nordmenn forbinder med påske.

Det er meget vanskelig å formidle denne påskefjellfølelsen når man som oversetter bor i et land – Nederland – hvor påsketradisjonene stort sett begrenser seg til å gjemme sjokoladeegg i huset eller hagen (hvis man har småbarn) og spise en brunsj med altfor mange egg første påskedag, eller å stå i kø for å besøke møbelforretninger annen påskedag – det må til og med settes inn ekstra politi for å unngå totalt trafikkaos ved IKEA-filialer …

Når man oversetter, er den største utfordringen å overføre forfatterens stemme og stil til ens eget morsmål. Men man bruker etter min erfaring også mye tid på kulturelle istedenfor litterære problemer, dvs. strever med å oversette kulturelle konsepter som f.eks. påske: ord eller begreper som fremkaller et hav av assosasjoner hos nordmenn, men som man ikke forbinder noe som helst med i utlandet. Det finnes hundrevis av eksempler, men jeg begrenser meg til 17. mai – det finnes få norske romaner uten referanser til grunnlovsdagen og alt det innebærer: barnetog, bunader, russ og russefester, flagg (det selges 40 000 norske flagg hvert år!), polkø, musikkorps osv. Mens påske i hvert fall er kjent i Nederland, selv om den feires på en annen måte, så forbinder man ingenting med 17. mai.

Vi har ikke noen grunnlovsdag, og vår nasjonaldag, som er knyttet til dronning Julianas fødselsdag, 30 april, forbindes stort sett med loppemarkeder og musikkfestivaler. Ikke engang alle butikker er stengt på denne dagen. At mange går i bunad 17. mai får nederlendere til å rynke øyenbrynene også: Å gå i bunad er nesten suspekt i Nederland, da bor du enten i bibelbeltet, eller du bor i Volendam og har bunad på deg for turistenes skyld. Vi er ikke særlig glade i flagg og nasjonalsanger heller – med mindre vi gjør det rimelig bra i fotball-EM eller -VM; da går vi helt av skaftet og maler hele landet oransje, før vi taper i (semi)finalen. En polkø er et helt ukjent fenomen – i Nederland kan man få kjøpt vin og øl til alle døgnets tider, også på søndager og helligdager. Vi har ikke noen blå- eller rødruss eller russebiler, russekort osv.: Her i landet skeier man først ut etter eksamen, og da helst med hele klassen på en gresk øy, mens man venter på eksamensresultatene.

Dette tatt i betrakning kan man tenke seg at det krever sin mann å oversette setninger som for eksempel Da Gorm kom hjem 18. mai etter russefest eller Det føltes nesten som 17. mai uten å tape noen av alle assosasjonene slike setninger fremkaller i Norge. Men det er nettopp det som gjør vårt yrke til et av de mest spennende i verden, eller hur?

God påske!

Leave a comment

name*

email* (not published)

website