Regjeringens kulturpolitikk

Ingen offensiv kulturpolitikk, snarere en gjentakelse av de to partienes syn på kulturpolitikk slik den har vært presentert gjennom valgkampen. Plattformdokumenter viser stor tillit til det frivillige arbeidet, til at privat næringsliv kan ønske å bidra og uttrykker en viss skepis til de store etablerte kulturinstitusjonene. Bokloven skal reverseres; NRK og Kulturrådet skal granskes; regjeringen vil vektlegge kultur som næring i større grad.

Gode nyheter er at den ønsker å forenkle regelverket for selvstendig næringsdrivende kunstnere, og den ønsker å sikre en sterk beskyttelse av åndsverk.

Kulturpolitikken skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv. Regjeringen vil derfor stimulere til vekst nedenfra fremfor å styre ovenfra. Maktspredning og mangfold skal styrkes gjennom desentralisering av beslutninger. Regjeringen vil bidra til å opprettholde viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte. Norge bør ha et profesjonelt kulturliv, med kulturuttrykk som holder internasjonal standard.

Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørighet til fellesskapet. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en konstruktiv måte. Den beste strategi for et sterkt og levende norsk språk er den daglige, frivillige bruken av språket. Evnen til samfunnsdeltakelse er særlig knyttet gode norskkunnskaper. Norskopplæring er derfor også en kulturpolitisk målsetting.

Regjeringen vil sikre barn og unge mulighet til gode kulturopplevelser, og vil blant annet satse på områder som korps, kor og ungdommens kulturmønstring. Regjeringen vil forberede bibliotekene på en digital hverdag på en måte som ikke undergraver næringsdrivendes muligheter til å leve av kultur. Regjeringen vil sikre fortsatt gratis utlån av litteratur.

Regjeringen vil:

  • Gjennomføre en frihetsreform i kulturpolitikken. Reformen skal føre til økt maktspredning, høyere kvalitet og en bredere finansiering av kulturlivet. I denne forbindelse foretas også en gjennomgang av Kulturrådets arbeidsform og organisering.
  • Føre en litteraturpolitikk der de viktigste målsettingene er å ivareta norsk språk og litteratur gjennom å legge til rette for god fremvekst av nye forfatterskap og tilgjengelighet for leseren.
  • Reversere bokloven.
  • Vektlegge kultur som næring i større grad og styrke mulighetene for entreprenørskap i kultursektoren.
  • Forenkle regelverket for selvstendig næringsdrivende kunstnere.
  • Støtte opp under begge målformene som hovedmål. Erstatte dagens rett til å få svar på egen målform med en rett for ansatte i staten og språknøytrale kommuner til å bruke sin egen målform.
  • Styrke det nordiske språksamarbeidet.
  • Sikre en sterk beskyttelse av åndsverk.
  • Prioritere det frie feltet og frilansere.
  • Legge til rette for at unge talenter skal få anledning til faglig utvikling, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn, gjennom kulturskolene og deres samarbeid med blant annet frivillige aktører.
  • Legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge.
  • Styrke den private finansieringen av kulturlivet gjennom for eksempel gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser. Dette vil på sikt kunne redusere avhengigheten av offentlig finansiering.
  • Gjennomgå bevilgningene på kulturfeltet for å sikre fornuftig ressursbruk og kvalitet.
  • Utarbeide en plan for rehabilitering og vedlikehold av nasjonale kulturinstitusjoner.