Arkivperle: Thomas Mann – Trolldomsfjellet

Av oversetter Per Qvale. Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

Det er ikke uten videre at man knytter Thomas Manns navn til Lillehammer og Gudbrandsdalen; her var han aldri, disse stedene skrev han aldri om. Men noen forbindelseslinjer til et par av distriktets og dalens diktere kan man likevel etablere: For det første til Knut Hamsuns sanatorieroman Siste kapitel, som utspiller seg her og som kom ut i 1923, året før Thomas Manns egen sanatorieroman, Der Zauberberg, som Thomas Mann leste i tysk oversettelse i 1925, og uttrykte beundring for. Ja, de uttrykte gjensidig beundring for hverandres sanatorieromaner. For det annet kan vi knytte en forbindelseslinje til Sigrid Undset, som danket ut Thomas Mann da hun fikk Nobelprisen i 1928; Mann fikk den først året etter. De hadde også dét til felles at de begge emigrerte til USA og agiterte mot naziveldet derfra. Les mer

Arkivperle: Oversetteren på jobb med Virginia Woolfs modernistiske visjoner i hodet

Av oversetter Merete Alfsen. Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

Når jeg en gang iblant er blitt bedt om å snakke om å oversette Virginia Woolf, har jeg naturlig nok pleid å spørre meg selv: Hvem er de som skal høre på? Hva slags forhold har de til Virginia Woolf? Tror de hun er noe man bør være redd for? Vet de mer om henne enn at hun tok livet av seg? Har de lest henne, har de likt henne, har hun forandret deres liv, har de kanskje nærlest henne og disputert på henne? Det der kan jeg nå slutte å gruble på. Siden «The Hours» er vi alle som én dømt til å se for oss Virginia Woolf som Nicole Kidman med nesegrev i pappmaché, iført husforkle og rødkantete øyne, som går rundt og ser forrykt ut. Les mer

Arkivperle: Fernando Pessoa, Uroens bok og modernismen

Av Christian Rugstad. Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

Så snart jeg hadde svart ja til å si noe om Fernando Pessoa, Uroens bok og modernismen, sett med oversetterens øyne, dukket et spørsmål opp i hodet mitt: På hvilken måte skiller oversetterøyne seg fra andre øyne? Og dermed suste jeg inn i en pessoask malstrøm av tvil og indre splittelse. Kunne det ikke være slik at det ville være vel så, om ikke mer, interessant å høre hva en full sjømann hadde å si om emnet? For det er nå vel en gang slik at oversettelse er for de langsomme både av hånd og ånd. Møysommelig arbeider oversetteren seg frem ord for ord mens forlaget suser bakom med sitt krav om tempo, tempo. I oversettelse som i kappgang handler det om å ta seg fortest mulig frem på langsomst mulig måte. Les mer

Arkivperle: Tolstoj og Dostojevskij

Av Geir Kjetsaa (1937-2008). Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

Tolstoj og Dostojevskij er uten tvil de to russiske diktere som har vunnet størst berømmelse i vårt land. For mange av oss står de som motsetninger. Vi taler om Tolstojs episke bredde og Dostojevskijs psykologiske dybde, og peker gjerne på ulikheter i deres forhold til Kristus-skikkelsen og tsarmakten.

Typisk for Dostojevskij er at han ikke frembyr noe endelig svar på de spørsmål han stiller i sine belærende romaner. Dels fordi han ikke kan gi noe endelig svar, dels fordi han mener at det er opp til leserne å trekke slutninger. På denne måten skiller han seg klart fra Tolstoj, som i sine moraliserende tendensromaner har et klart budskap som han vil «selge» sine lesere ved logisk argumentasjon.

Les mer

Arkivperle: Homer

Av Otto Steen Due (1939-2008)

Foredraget ble holdt i Norsk Oversetterforenings regi på Norsk Litteraturfestival i 2004 og er tidligere publisert på NOs «gamle» nettsider.

At jeg i årene 1996-2001 kom til at oversætte Iliaden og Odysséen var ikke en del af en oprindelig plan. Det gik således til, at jeg forud i ottiårene havde oversat Ovids Forvandlinger eller Metamorfoser og i første halvdel af nitiårene Vergils Aeneide og var blevet afhængig af den form for beskæftigelse – for så anstrengende det end er at modellere i det seje og genstridige stof som sprog er, vægrer jeg mig ved at kalde det arbejde. Det er en meget belønnende leg, og som børn er rede til at underkaste sig mange anstrengelser og afsavn for at opnå legens formål, således er det også med denne, skal vi sige, beskæftigelse. Les mer

Arkivperle: Madame Bovary

Oversetter Birger Huse ble tildelt Bastianprisen i 2002 for oversettelsen av Flauberts «Madame Bovary». Her kan du lese foredraget han holdt på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i 2004. Foredraget er tidligere publisert på Oversetterforeningens «gamle» nettsider.

 

Ifølge en internasjonal undersøkelse er Madame Bovary den nest mest leste romanen i verden, etter Don Quijote. Det er iallfall en roman vi alle kjenner til og vet litt om. Litteraturhistorisk er det en helt sentral bok som markerer overgangen fra romantikken til realismen.

Forhistorien til Madame Bovary er interessant: Flaubert hadde skrevet en første versjon av romanen «Den hellige Antonius’ fristelser», og stolt viste han manuskriptet til et par venner han brukte som konsulenter. De syntes manuset var uutholdelig høystemt og svulstig og foreslo at han kastet det i peisen og fant på noe annet. De ville han skulle velge et jordnært og dagligdags emne og holde seg i skinnet. Og Flaubert lystret. Han tok utgangspunkt i en faktisk hendelse: en ung kvinne hadde ifølge en avisnotis begått selvmord med arsenikk. Og den 19. september 1851 satte Flaubert seg ned for å skrive Madame Bovary. Han ble sittende i fem år.

Les mer