Hellig handling, hellig skrift

Denne uken kommer Bibelen i ny norsk oversettelse. Her forteller Jon Rognlien litt om bibeloversettelse gjennom historien:
Da Eusebius Sophronius Hieronymus lanserte sin revisjon av det nye testamentet på 380-tallet e.Kr., advarte han leserne om at de kunne få sjokk over at formuleringer man var vant til i de eksisterende latinske versjonene — Vetus Latina — nå var endret. Hieronymus var klar over at hellig tekst er mer enn bare tekst. Det er vanskelig å akseptere endringer i sitater av guder.

Les mer

Fra en oversetters hjemmekontor, del 1

Av oversetter Cecilie Winger

Første gang sendt som morgenkåseri på NRK1 12. mars 2010 i forbindelse med Oversatte dager.

God morgen, godtfolk!

I dag vil jeg gjerne snakke om jobben min. Jeg er nemlig oversetter, et oversett yrke dominert av folk med lav inntekt og høy nerdefaktor. De fleste av oss sitter mutters alene dagen lang og hamrer løs på tastaturet, ikledd fingervanter. For meg personlig besto jobbantrekket mitt lenge også av en marineblå, hel fleecedrakt som gikk under navnet Mummimamma-drakten. Nå er den kastet av dem som står meg nærmest. Så den skal jeg ikke plage dere med her. Jeg vil bare nøye meg med å si at noen ganger tar også vi oversettere, akkurat som Fantomet, på oss vanlige klær og går ut i byen som vanlige borgere.

Les mer

Jerusalem, Västerbotten

Av oversetter Per Qvale

Oversettelsesstudier er en del av litteraturvitenskapen, sier Theo Hermans, idet han i 1985 setter den tradisjonelle oversettelsesforskning på plass. Spørsmål som «Hvordan skal man definere en oversettelse?» og «Hva er en god oversettelse?» er normative, restriktive og uproduktive; vi må betrakte oversettelser som en del av det litterære mangfold, de inngår i konglomeratet av differensierte, dynamiske systemer, med sine motsetninger, skiftninger, spenninger, former, sjangere, kanoniseringer. Vi må ikke lenger se oversettelser som noe annenrangs i forhold til originalen. Les mer

Samarkand, Sarabande, Sarajevo: ny bok av Per Qvale med oversetteriske essays

6. oktober 2011 utkommer denne boken av Per Qvale på Bokvennen forlag:

To dusin små essays oppholder seg ved ånds- og krigshistoriske temata, med oversetteriske betraktninger som rød tråd. Fra mytisk tid, videre gjennom 2300 års kronometrert tid.

Essayene streifer krigshissere som Alexander den store, Vilhelm Erobreren, Djengis Khan, Karl XII, Napoleon, Bismarck, Hitler, Harris.

Dveler ved grufulle søleslag i hundreårskrigen, tredveårskrigen, verdenskrigene. Og gruoppvekkende sjøslag! ved Svolder, Fimreite, i Nord-Atlanteren, Østersjøen. Dveler ved reddsomme skipsforlis.Ved beleiringer, krigserobringer – men også fredsbestrebelser. Les mer

Om å oversette et sukk

Av oversetter Éva Dobos, som oversetter fra norsk til ungarsk

Det sies at en oversetter skal være et usynlig vesen som sitter helt lydløst bak forfatterens rygg og er lutter øre. Hun skal nærmest krype inn i forfatterens hode for å fange opp det han har i tankene, men late som om hun ikke fins, eller er av luft. En avansert usynlighetsøvelse. Dessuten skal oversetteren være kompetent i to språk, helst på flere nivåer – sosioloekter, barnespråk, gatespråk, sjargong, banning, høflighetsformer m.m. En oversetter skal altså være et usynlig og uhørlig lite språkgeni, villig til å leve i skyggen av forfatteren. Men selv en utmerket lytter og en ordsjonglør kan komme til kort – finne at noen uttrykk, begreper eller ord lar seg bare ikke oversette. Jeg skal nå vise noen av dilemmaene jeg har møtt som oversetter av  norsk litteratur. Les mer

Kinesiske esker — om sekundæroversettelse — tekst over tekst

Av oversetter Tom Lotherington

Den kinesiske forfatteren Yan Liankes roman Lenins kyss er en stor dikters verk, et mesterverk. Den hører naturlig hjemme i verdenslitteraturen, et sted mellom Don Quijote og Hundre års ensomhet. Så er det sagt. Dette er ikke en påstand jeg her har tenkt å begrunne eller bevise. The proof of the pudding is in the eating. Boken må leses. Da vil leseren umiddelbart skjønne hva jeg mener. Og hvorfor. Les mer

Et frydefullt slit — ved en oversetters død

Jø Ørjasæter, forfatter, oversetter, formann for teaterkritikerne gjennom en årrekke og livslangt medlem av litteraturkritikerlaget, døde brått 12. juni 2006. Blant ektemannens etterlatte papirer fant hustru og kollega Tordis Ørjasæter en konvolutt med diverse korrespondanse om oversettelser. Basert på det skrev hun en artikkel om «Et frydefullt slit» i en oversetters virke. Teksten har tidligere vært publisert i Kritikeren nr. 1 2006.
Et par måneder før Jo Ørjasæter døde, ryddet han i papirer og arbeidsdokumenter . Han var frisk og sprek – men likevel vet man jo aldri. Og døden kom uventet, han sto på en høy stige da han skulle sage ned noen grener fra et tre, et eller annet hendte så han falt brått ned og døde.  Blant de etterlatte papirer var en stor konvolutt, det sto utenpå: ”Angående oversettelser, korrespondanse og liknende. Kan kastes usett.”  Og jeg fikk bekreftet hvor beskjedne – nesten selvutslettende – oversettere er. Som om det skulle være uinteressant når forfatter og oversetter diskuterer seg fram til de helt riktige begreper, valører og tonefall i teksten. Jo, som de fleste oversettere, hadde ”sine” forfattere, og det utviklet seg til vennskapsforhold etter hvert. Naturlig nok, som forfatter er man dypt takknemlig når noen går inn i teksten med spenning og hengivenhet og ønske om å yte teksten den aller største rettferdighet.

Les mer

Hans Fallada: Alle dør alene

Av oversetter Nina Zandjani

Hans Fallada var pseudonymet til den tyske forfatteren Rudolf Ditzen (1893-1947). Han er nok mest kjent for sin roman Kleiner Mann – was nun?, som han skrev i 1932, og som i sin tid ble en internasjonal suksess. Romanen ble oversatt til en rekke språk, deriblant til norsk i 1933, ved Arnulf Øverland med tittelen Hvad nu, unge mann? Boken er også blitt filmatisert.

Les mer

Hvordan bedømme en oversettelse?

Av oversetter Erik Skuggevik

(En forkortet utgave av dette debattinnlegget sto i Morgenbladet 10. juni 2011.)
Siste ukers debatt rundt oversettelsen og anmeldelsen av Thomas Pynchons Mot dagen har om ikke annet avslørt at djevelen er i detaljen – en forferdelig oversettelse av et engelsk uttrykk, og i seg selv et representativt paradoks: Presist gjengitt, likefullt håpløst på norsk. Faktisk er det ypperlig til bruk som gloss i en språkbok, men  ubrukelig i en hverdagssamtale. Samtidig godt og dårlig oversatt, helt avhengig av hva det skal brukes til. Å bedømme oversettelse uavhengig av sin kontekst, som like gjerne kan være stilistisk som ekstern, er derfor temmelig meningsløst. Det hender anmeldere glemmer dette.

Les mer

Fortjente fremførelser — Om å anmelde fremførte tekster

Av oversetter Hedda Vormeland

(En forkortet utgave av dette debattinnlegget sto i Morgenbladet 10. juni 2011.)

 

Å være eller ikke være: dét
er spørsmålet. For hva er edel ferd?
Å tåle dette regn av sten og piler
en bitter skjebne sender mot oss? Eller
å trekke sverdet mot et hav av sorger,
og gjøre slutt på dem?

Hamlets kvaler er velkjente og vakkert formulert. Hvem skrev disse ordene? Shakespeare, naturligvis. Men vent litt – The Bard skrev aldri en eneste stavelse på norsk. Ovenstående linjer er ført i pennen av André Bjerke. En oversettelse eller gjendiktning har en mer komplisert tilblivelseshistorie enn et jomfruelig uoversatt verk. Denne monologen er Shakespeares verk, men også Bjerkes. Det er ingen tvil om at det er Shakespeare som har skrevet Hamlet, men ordene, klangen, rytmen i den norske versjonen er hundre prosent Bjerke. Les mer