Om å gjendikte en wagnersk pakkeløsning

Av oversetter Eve-Marie Lund
Min affære med Richard Wagner begynte i 1987, da daværende operasjef i Nice, Pierre Médecin, ga meg i oppdrag å lage franske overtekster til oppsetningen av Ringen ved L’Opéra de Nice i 1988. Dette ble en ubetinget suksess, og da syklusen i løpet av 1990-tallet ble satt opp ved Den Norske Opera, lagde jeg overtekster også til denne. I tillegg arbeidet jeg som sufflør på den norske produksjonen, og fulgte hele prøve- og forestillingsperioden tett. Dermed kom jeg stoffet enda nærmere. Denne tospråklige tilnærmingen til den tyske teksten åpnet øynene mine for nye sider ved dette store verket. Fra å være fascinert ble jeg nå dypt interessert i å arbeide videre med tetralogien. Wagner hadde slått kloa i meg, på godt og vondt.

En klar og betydelig oversettelse

Av oversetter Ola Bjønness Karlsen

Når jeg leser en bok, har jeg bare på meg en eneste hatt. Hatten til han enkle fyren jeg er, som leser en bok og gleder meg over den. Eller legger boka til side hvis den kjeder meg.

Jeg har ikke på meg manusvaskerhatten og henger meg opp i inkonsekvenser og syntaks. Jeg har heller ikke oversetterhatten og sitter og tenker at her skulle jeg gjerne visst hva det sto på originalspråket.

Men så dukker det opp en bok som gjør deg så bevisst på at den er oversatt at du virkelig blir nysgjerrig på originalen. Ikke for å finne feil, men for å ta et selvpålagt kurs i å finne kreative og finurlige løsninger på finurlige språkfloker.

Jeg snakker om Ika Kaminkas oversettelse av Jonathan Safran Foers Everything is Illuminated Alt blir klart og betydelig. Les mer

Gerbrand Bakker: Ovenpå er det stille

Av oversetter Hedda Vormeland

Det gis ut mye skjønnlitteratur i Norge hvert år. Mye er viktig og bra, mye er også middelmådig, en del er direkte dårlig (vet jeg, for jeg leser korrektur). Det er ikke alltid de gode bøkene som vinner et stort publikum, men det er heller ikke slik at bare lettleste og flyktige romaner blir kjøpt og lest. I bokbransjen, som ellers, er det vanskelig å spå, og især om framtida. Av og til (for eksempel i julesalget) er det plutselig en overraskende kandidat som klatrer til topps på salgslistene. Det er som regel en roman, gjerne oversatt, og ofte er noen mennesker mindre overrasket enn oss andre, nemlig de som leste den først. Det er det som er nøkkelen til salgsliste-spranget: «Denne har jeg lest, den du lese, den er så …»

Samme hvor mange buss-skur et forlag tapetserer med bokforsider: Det som virkelig selger ei bok, er at noen andre har lest den og anbefaler den fordi den var en fest å lese, eller fordi den fikk verden til å se annerledes ut. Ovenpå er det stille av den nederlandske forfatteren Gerbrand Bakker er ei sånn bok. Den gjør noe med leseren, hun eller han blir grepet av misjonsiver, det virker plutselig viktig å få andre til å lese denne boka. Selv fikk jeg den nederlandske originalen i gave av en begeistret leser, og jeg gir den gjerne bort selv, den skaper et fellesskap, vi som har lest den, sier til andre: «Denne har jeg lest, den du lese, den er så …»

Les mer

Barbara Kingsolver: Lakunen

Av oversetter Bente Klinge

Store deler av året 2010 tilbrakte jeg i Mexico. Ikke rent fysisk, dvs. ikke mer enn et par dager, men absolutt mentalt. Jeg blandet gips for Diego Rivera, jeg besteg pyramidene i Teotihuacan, jeg tilberedte mat på Leo Trotskijs primitive kjøkken. Jeg arbeidet med årets store roman av Barbara Kingsolver, en vakker, storslagen, levende og politisk bok som spenner over flere tiår (overveiende 30- og 40-tallet) og to til tider ekstremt motstridende kulturer. Det handler om mat og kunst, om revolusjon og frykt, men kanskje aller mest om å skape seg en identitet.
Det er den litt unnvikende, kun halvt tilstedeværende Harrison Shepherd handlingen utfolder seg rundt. Han er halvt meksikaner, halvt amerikaner, oppvokst med ett ben i hver av de kulturene. Som en slags Forrest Gump-skikkelse havner han mer eller mindre tilfeldig oppi noen av tidens store begivenheter. Han er den ytterste observatør: Samtidig som han strever med å finne seg selv og kreve sin plass i verden (rent oversetterteknisk ga dette meg store utfordringer, for han er heller ikke i stand til å referere til seg selv som et ”jeg”!), blir han medhjelperen og forløseren som får ting til å skje. Som ung tilbringer han et skoleår i Washington, hvor han blir vitne til McArthurs væpnede angrep på Bonusarmeen, som besto av krigsveteraner som ikke fikk utbetalt tjenestebonusen de var utlovd. Senere returnerer han til Mexico, hvor han som nevnt blir Diego Riveras gipsblander – og Frida Kahlos venn og fortrolige. Han blir sekretær for Trotskij, som vi følger fra han ankommer fra Norge og frem til han blir myrdet av en av Stalins fotsoldater. Etter det må han flykte fra Mexico, og han slår seg ned i Asheville, NC, hvor han etter hvert finner sin stemme som forfatter og utgir et par populære historiske underholdningsromaner med handling fra aztekernes og mayaenes Mexico. Men han blir trukket inn i tidens politiske spill og blir til slutt offer for McCarthys kommunistjakt.

Les mer

Bra 7kt!

Av oversetter Cecilie Winger

BRA 7KE GREIER! – C. J. SKUSE

Se opp: Ved skolestart utkommer årets såreste, morsomste, tøffeste, mest Tarantino for kidsa- og Catcher in the rye-aktige ungdomsroman. Hvordan jeg vet det? Jo, jeg har oversatt den. Romanen jeg snakker om er Bra 7ke greier (Originaltittel: Pretty Bad Things) av debutanten C.J. Skuse.

Paisley og Beau er tvillinger, eks-kjendiser, 16 år, utvist fra skolen, utfrosset fra alle sosiale sammenhenger, og blakke. Mor er død, far i fengsel – eller kanskje han er blitt uteligger? Det de har, er en alkoholisert bestemor som har håvet inn store penger på barnebarnas deltagelse i reklame og talk show; penger hun bruker til å forsyne sine unge elskere med luksus. Ergo: Ingen grunn til sentimentalitet. Tiden er overmoden for å gå videre i livet. Ut på landeveien for å rane kafeer og godtesjapper, for å skape nye overskrifter, for å finne pappa – eller snarere for at pappa skal finne dem.

Ulike tekster byr på ulike utfordringer for en oversetter. Det jeg virkelig nøt/strevde mest med her var Paisleys språk. Hun ordlegger seg genuint, la oss kalle det a) innovativt og B) rått gatespråk ispedd C) akademiske termer. Nær sagt hver eneste av replikkene hennes måtte jeg google for å sjekke om de skjuler en sangtekst, et bandnavn, et sitat eller en annen kulturell referanse, om uttrykkene er å finne i urban dictionary eller om det er noe hun har funnet på selv.

Anbefales herved som bra 7k lesning også for folk over 16.

Mer av Paisley og Beau her: http://www.youtube.com/watch?v=xsL9rgR50c4

Innlegget ble opprinnelig publisert i august i forbindelse med Deichmanske biblioteks «365 lesere».

Tålmodighet

Av oversetter Steinar Lone

Da jeg kom tilbake til Norge i 1979 etter et universitetsår i Romania, fikk jeg den bisarre ideen at jeg kanskje kunne få et forlag interessert i noe av den litteraturen jeg hadde lest. Éi bok som hadde gjort sterkt inntrykk, var Øksa av Mihail Sadoveanu, ei bondefortelling han skal ha skrevet i løpet av sytten dager, og som kom ut første gang i 1930. Da jeg leste den første gang, måtte jeg lese ut boka helt da jeg var litt over halvveis – og holdt på til klokka tre om morran.

Så på en liten reiseskrivemaskin oversatte jeg, med blåpapir slik at jeg fikk to gjennomskrifter, etter beste evne første og siste kapittel. Og siden boka er skrevet i et sterkt «ruralt» språk, måtte jeg slå opp mye. Heldigvis hadde jeg en firebinds litterær ordbok fra 50-tallet, der Øksa inngikk som leksikografisk grunnlag. Et av ordene jeg slo opp, hadde betydninga «spontekt» – og eksemplet under oppslagsordet var faktisk akkurat den setningen jeg var i ferd med å oversette… Les mer